Kronikk

Demokratiet kan bryte sammen i USA. Norge må være forberedt.

  • Hilde Restad
    Førsteamanuensis, Oslo Nye Høyskole
  • Hilmar Mjelde
    Seniorforsker, Norce
En motorvei i Florida, 5. november 2020. Like etter var Donald J. Trumps valgnederlag et faktum.

Det amerikanske demokratiet trues av en autoritær, høyrepopulistisk massebevegelse.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

USA er et pågående paradoks.

USA er historiens første moderne republikk, grunnlagt på opplysningstidsidealer. Samtidig er det et land grunnlagt på rasehierarki og etnisk rensing.

I dag ser vi USAs fjerde forsøk på å forene sine uforenelige deler. Det kan ende i en overgang til et illiberalt, autoritært styre.

Et styre vi ikke ønsker å vedkjenne oss her i Norge.

USAs stadige forsøk på å leve opp til sine idealer

Det første forsøket var selve grunnleggelsen. Da skulle slavestater forenes med antislavestater.

Det andre forsøket kom etter borgerkrigen. Nordstatene skulle da «rekonstruere» sørstatene.

Det tredje forsøket kom med borgerrettighetsbevegelsen og de viktige valg- og borgerrettighetslovene. De ga ikke-hvite en sjanse til faktisk å bruke sine politiske rettigheter. Det er grunnen til at man kan si at USA ble grunnlagt som liberalt demokrati med valgloven av 1965.

To kritisk viktige demokratiske normer har forvitret i USA, i hovedsak på republikansk side

Denne tredje grunnleggelsen satte i gang et partipolitisk jordskjelv. Nå som det demokratiske partiet var blitt et parti for borgerrettigheter, gikk hvite, konservative velgere i stor grad over til det republikanske partiet.

Dette jordskjelvet har hatt etterdønninger i et halvt århundre. Rundt århundreskiftet kulminerte det i et meget konservativt, til dels radikalt, republikansk parti som i hovedsak besto av hvite, kristne velgere.

Hvordan vinne valg når du taper makt

I et land som er i ferd med å bli et minoritets-majoritetssamfunn – der ingen gruppe er et flertall – er dette en uheldig utvikling. Det har vært bensin på polariseringsbålet.

Det republikanske partiet er i økende grad villig til å bruke teknisk sett lovlige, men udemokratiske metoder for å vinne politisk makt. Den nevnte valgloven av 1965 var lenge et tverrpolitisk prosjekt, med overveldende støtte i Kongressen. Slik er det ikke lenger.

I 2013 svekket Høyesterett viktige deler av loven. Delstater fikk betydelig større makt til å endre valglover. Siden har vi sett at delstatsforsamlinger med republikansk flertall i økende grad endrer valglover. Og det blir vanskeligere for demokratiske velgere – som ofte er ikke-hvite – å bruke sin stemmerett.

Demokratier dør over tid

Tuklingen med valglovene er symptomatisk. Det pågår demokratisk forvitring i USA.

Med boken «How Democracies Die» slo Harvard-professorene Steven Levitsky og Daniel Ziblatt i 2018 alarm om mørke skyer på horisonten for det amerikanske demokratiet. Levitsky og Ziblatt peker på faresignaler i det amerikanske demokratiet i lys av demokratiske sammenbrudd i forrige århundre og pågående demokratiske forvitringsprosesser i Europa og Latin-Amerika.

Budskapet er klart: Demokratier i dag kollapser ikke over natten ved at militæret rykker inn, tar kontroll over TV-tårnet og fjerner den sittende presidenten – altså statskupp.

I seks år har Donald Trump angrepet og undergravet demokratiets institusjoner og normer, skriver kronikkforfatterne.

Under den kalde krigen var statskupp den vanligste formen for demokratisk sammenbrudd. I dag dør demokratier over tid, knapt synlig ved at valgte presidenter eller statsministre bygger dem ned fra posisjon.

Dette skjer gjerne på teknisk sett lovlig vis. For eksempel gjennom at valglover justeres under dekke av å skulle sikre valgloven mot valgjuks, men der konsekvensen er at sittende parti får et utilbørlig, strukturelt overtak over opposisjonen i neste valg.

Demokrati = institusjoner + normer

Et hovedpoeng for Levitsky og Ziblatt er at et demokrati ikke bare består av demokratiske institusjoner: Like viktig er demokratiske normer.

To kritisk viktige demokratiske normer har forvitret i USA, i hovedsak på republikansk side. De normene er toleranse og tilbakeholdenhet.

Toleranse betyr i denne sammenhengen å akseptere opposisjonen som legitim. Det andre partiet har rett til å styre landet så lenge det opptrer i tråd med demokratiske spilleregler.

Tilbakeholdenhet er å bruke sin politiske makt på en ikke-maksimalistisk måte. Man skal unngå en eskaleringsspiral der hver side i politikken gjengjelder den andres eksesser når de får anledning.

Den kanskje viktigste situasjonen der det må utvises toleranse og tilbakeholdenhet, er etter et valg. Taperen må utvise god sportsånd og godta nederlag. Men det republikanske partiet vil nå heller ta ballen sin og gå hjem.

Det republikanske partiet har sviktet

I seks år har Trump angrepet og undergravet demokratiets institusjoner og normer.

Vi kan nevne pressen, maktfordelingsprinsippet, domstolene, statsforvaltningen, frie, inkluderende og rettferdige valg og føderalismen. Han har vulgarisert og forgiftet det offentlige ordskiftet med sin intoleranse og aggressivitet mot enhver kritiker og politisk motstander.

I ryggen har Trump hatt et radikalisert republikansk parti, inkludert en radikalisert republikansk velgermasse.

Flere hundre Trump-tilhengere brøt seg inn i kongressbygningen da de folkevalgte var i gang med å godkjenne Joe Biden som ny president. Fem personer døde under opptøyene.

De har opptrådt som en såkalt semilojal aktør. Heller enn å forsvare det amerikanske demokratiet mot Trumps overtramp, har de tolerert, forsvart og samarbeidet med Trump for å nå sine egne politiske mål.

Det amerikanske demokratiet trues i dag av en autoritær, høyrepopulistisk massebevegelse – trumpismen.

Trump 2.0 – hva gjør Norge da?

Den amerikanske grunnloven er et vagt dokument. Den har mye handlingsrom og uprøvd jus. Det kan en kapabel autokrat utnytte i USA i fremtiden.

Det er all grunn til å tro at det republikanske partiet vinner tilbake kontrollen over Kongressen i valget i 2022.

Videre er det grunn til å tro at det republikanske partiet, både i Kongressen og i de viktige delstatsforsamlingene rundt om i landet, som jo er de som bestemmer over utførelsen av både Kongress- og presidentvalg, vil forsøke å vinne presidentvalget i 2024 gjennom en rekke skitne triks. Disse vil med all sannsynlighet være mer eller mindre lovlige, gitt svekkelsen av valgloven i 2013.

Med hjelp av de nye valglovene som nå vedtas i flere delstater, vil Trump kunne lykkes i 2024 med det han mislyktes med i 2020

Pr. 4. oktober hadde 19 delstater vedtatt valglovendringer som gjorde post- og forhåndsstemming vanskeligere. De innførte strengere ID-krav og gjorde det lettere å fjerne velgere fra stemmeregisteret.

For eksempel er i økende grad et tenkelig scenario at stemmesedler lovlig forkastes for å omstøte valgresultatet i en delstat. Dette skjer i hovedsak i delstater med republikanske delstatsforsamlinger. I delstater med demokratiske delstatsforsamlinger derimot, gjør man det som oftest enklere å utøve stemmeretten.

Om de demokratiske verdiene fortsetter å forvitre, vil Trump med hjelp av de nye valglovene som nå vedtas i flere delstater, kunne lykkes i 2024 med det han mislyktes med i 2020. Hvordan skal den norske regjeringen forholde seg til dette? Er vi forberedt?

Vi etterlyser mer debatt og drøfting i det norske utenrikspolitiske miljøet. Det inkluderer utenriksministeren. Hvordan skal Norge forholde seg til faren for demokratisk sammenbrudd i USA?

Kronikken bygger på foredrag forfatterne holdt i Det Norske Videnskaps-Akademi 28. oktober.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. USAs politiske system er i krise

  2. Høyrepopulister er høyresidens gjøkunge

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Demokrati
  3. Trump