Kronikk

Åpen tilgang er vårt akademiske ansvar

  • John-Arne Røttingen, Folkehelseinstituttet og UiO
  • Johannes Waage Løvhaug, Norges forskningsråd
  • Tove Klæboe Nilsen, Helse Nord RHF
  • Torkel Brekke, PRIO
  • Oddrun Samdal, Universitetet i Bergen
  • Margunn Aanestad, UiO og UiT
  • Petter Bae Brandtzæg, SINTEF

Over hele verden arbeider forskere med å knekke koden for CO2-lagring, Åpen tilgang til nye forskningsresultater kan raskt gi forskere ny kunnskap for å finne den beste løsningen i kampen mot global oppvarming - og den billigste på sikt. Her arbeider laboratorietekniker Vibeke Namtvedt i CO2 Technology Centre Mongstad, verdens største senter for testing og forbedring av CO2 fangstteknologier. Foto: Ingar Storfjell

Gratis elektronisk tilgang til forskningspublikasjoner kan gi store gevinster til alle.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen vil at Norge skal være et foregangsland i arbeidet for åpen tilgang til publiserte forskningsresultater, eller open access på engelsk.

Ved inngangen til 2016 etablerte derfor regjeringen en arbeidsgruppe med oppgave å lage retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler.

Torkel Brekke ved PRIO (Fredsforskningsinstituttet) har vært leder for arbeidsgruppen som har utarbeidet retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler. De andre forskerne gruppen er Petter Bae Brandtzæg, SINTEF, Johannes Waage Løvhaug, Norgesforskningsråd, Tove Klæboe Nilsen, Helse Nord RHF, John-Arne Røttingen, Folkehelseinstituttet og UiO, Oddrun Samdal, Universitetet i Bergen og Margunn Aanestad, UiO og UiT. Foto: Privat

I dag leverer vi vårt forslag. For å få fortgang i overgangen til åpen publisering, anbefaler vi en rekke tiltak. Vi synes blant annet Norge skal tenke nytt om kvalitetsvurdering og premiering av publikasjoner fordi dagens publiseringsindikator (ofte kalt tellekantsystemet) gir åpne tidsskrifter et stort handicap.

Hvorfor er dette så viktig? Gratis elektronisk tilgang til forskningspublikasjoner for alle vil gi store gevinster. Den vitenskapelige utviklingen vil bli styrket. Næringslivet vil få bedre tilgang til nødvendig kunnskap. Ansatte i offentlig forvaltning, helsepersonell, lærere og journalister vil kunne dra nytte av raskere og gratis tilgang til forskningsresultater. Allmennhetens evne til å bruke kunnskap vokser. Grunnlovens paragraf 100 sier at staten plikter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, og vi kan tenke oss få tiltak som vil oppfylle denne plikten bedre enn åpen tilgang til forskningsresultater.

Gevinst for små bedrifter

Flere undersøkelser antyder store samfunnsøkonomiske gevinster ved en omlegging. En rapport fra Danmarks Elektroniske Forskningsbibliotek (DEFF) undersøkte for eksempel effekten av bedre tilgang til forskningslitteratur på et utvalg små og mellomstore bedrifter. Flertallet av ansatte i disse bedriftene hadde behov for å lese forskningslitteratur, men de hadde problemer med å skaffe tilgang. Verdien av tidsbruken og ulempene ved å ikke få tilgang, ble anslått til 540 millioner danske kroner. Undersøkelsen gjaldt altså ikke store bedrifter i Danmark. De store har nok råd til å kjøpe de rådyre abonnementene (profittmarginene i vitenskapelige forlag overgår dem man ser i fleste sektorer), men sannsynligvis ville de økonomiske tapene vise seg å være mye større hvis man så på næringslivet samlet.

Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser av norske forhold, men det er rimelig å anta at det økonomiske tapet av dårlig tilgang til forskningsresultater er stort også her. I vår kontakt med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) erfarte vi at det norske næringslivet kanskje har for lite bevissthet om tilfanget av kunnskap som kunne kommet dem til gode dersom forskningsartikler var lettere tilgjengelig, og vi ønsker at NHO kommer på banen i den videre debatten om næringslivets behov for åpen tilgang til forskning.

Global solidaritet

Men åpen tilgang handler ikke bare om bedre forskning og større konkurransekraft. Og det handler ikke kun om et nasjonalt perspektiv, hvor den norske skattebetaleren bør ha rett til å bruke kunnskap som er fremskaffet med offentlige midler.

Åpen tilgang har i tillegg en viktig global dimensjon.

Carlos Moedas, EUs kommissær for forskning, vitenskap og innovasjon, holdt for få dager siden en tale hvor han plasserte EUs forskningspolitikk i et globalt solidaritetsperspektiv. Forskningsartikler er for eksempel et viktig element i arbeidet for bedre helsetilbud i lav- og middelinntektsland. Det finnes riktignok initiativer som skal sikre at helseforskere i mange av disse landene får bedre tilgang til vitenskapelig tidsskrifter, men slik tilgang ville vært både bedre og billigere dersom mest mulig forskning publiseres åpent.

Forskningsrådets krav og insentiver om Åpen tilgang.

Ansvar og frihet

Men til tross for store potensielle gevinster hevder noen at krav eller forventninger om åpen publisering bryter med prinsipper om akademisk frihet. Vi mener at dette er et synspunkt som bygger på et snevert frihetsbegrep.

Et godt begrep om akademisk frihet må også ta inn i seg akademisk ansvar.

Kjernen i debatten om åpen tilgang er det akademiske ansvaret som forskere må ta for å gjøre sine resultater tilgjengelig for alle som kan ha nytte eller glede av dem. Dette akademiske ansvaret må gjelde for oss som forskersamfunn, og for den individuelle forsker.

Ved tradisjonell akademisk publisering overføres de fleste av rettighetene til forlaget. Dette gir begrensninger for hva som tillates av spredning og gjenbruk av kunnskapen. Vi mener at slik innelåsing av offentlig finansiert kunnskap er en mye større trussel mot akademisk frihet i egentlig forstand, enn innføring av incentiver for åpen publisering med de konsekvenser det eventuelt har for forskerne. Det er på tide at vi som forskere ikke bare snakker varmt om vår akademiske frihet – som er ekstremt viktig i et demokratisk samfunn – men også om det akademiske ansvaret som må være uløselige knyttet til friheten. Det er på tide at norske forskere gir full støtte til de stadig sterkere og mer målrettede initiativene for å åpne all offentlig finansiert forskning.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les flere saker knyttet til CO2 forskning:

  1. Les også

    Gasshydrater kan være klimabombe: 20 ganger kraftigere klimagass enn CO2

  2. Les også

    Kan dette være et klimagjennombrudd? Forskere har klart å gjøre CO2 om til stein!

  3. Les også

    Kronikk: Full gass for klima | Ulrik Eriksen


Les mer om

  1. Folkehelseinstituttet
  2. Regjeringen
  3. CO2
  4. Universitetet i Oslo
  5. Sintef

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det er lett å la tellekantene få skylden

  2. DEBATT

    Forskningsrådet blir beskyldt for nærmest å rasere kvalitetssikringen fordi vi vil ha åpen tilgang

  3. DEBATT

    Tilgjengelig forskning? | Petter Aaslestad

  4. DEBATT

    Eliteforskeres logofetisjisme bør bekjempes

  5. DEBATT

    «Planen om åpen tilgang til forskningsresultater kan gjennomføres på en bedre måte»

  6. NORGE

    Forskere skal over på åpen publisering i 2020. - For dramatisk, for raskt, sier professor Kristian Gundersen