Norge er sist ute med å tilby effektiv kreftmedisin | Oluf D. Røe
I løpet av tre-fire år har Norge endt opp blant de minst solidariske helsevesen i Vest-Europa innen behandling av avansert kreft.
På grunn av prisen på medikamentene, er Norge siste land til å ta i bruk ny og effektiv kreftbehandling. En usolidarisk og uetisk praksis har gitt oss et brutalt, todelt helsevesen.
Vi nordmenn ynder å se på oss selv som fremst i verden, både når det gjelder menneskerettigheter og medisinsk behandling. Fire av ti vil i løpet av livet utvikle en kreftsykdom, og hver fjerde time dør en nordmann av lungekreft. Men stemmer det at vi er best i verden på kreftbehandling?
Som kreftspesialist er jeg dypt bekymret over vårt offentlige helsevesen. Vi er kommet til et veiskille der de rike kan få bedre behandling enn andre, der en privat helseforsikring kan utgjøre forskjellen på liv og død. Et av verdens rikeste land har gått fra å være i front, til å bli et av de siste til å ta i bruk nye effektive medisiner. Selv kriserammede Hellas tilbyr slik behandling til sine kreftsyke.
Er det vanskelig å tro? Ja, for oss som arbeider i kreftpleien er dette også nærmest ufattelig.
Immunterapi gir nytt håp
I 40 år har kreftbehandling i de avanserte stadier hovedsakelig vært cellegift. Noen få kan kureres, hos noen øker livslengden med mange måneder, men bivirkningene kan være brutale. En del dør av behandlingen. Slik har det vært i hele verden, også i Norge.
Men i 2011 kom en artikkel i det velrenommerte tidsskriftet New England Journal of Medicine som ga nytt håp. Etter mange års forskning fant de mekanismen som gjorde at immunsystemet kunne kjenne igjen kreftcellene og begynne å drepe dem; immunterapi. Effekten ble først påvist ved ondartet føflekkreft med spredning. Disse pasientene hadde til tross for cellegiftbehandling kun noen få måneders overlevelse. Med immunterapi alene, Yervoy, fikk mange pasienter langvarig effekt, noen ble sogar ansett som kurert.
For dyrt for Norge
I Norge ventet kreftspesialistene, og mange syke, på å ta del i dette enorme fremskrittet. Men i mars 2013 fikk Yervoy et nei fra det norske Helsedirektoratet. Dokumentasjonen var ikke «god nok» for norske myndigheter. Men medikamentet var godkjent i hele den vestlige verden, så det handlet ikke om effekt, men om pris. For hele behandlingen var prisen ca. 700 000 kroner.
Etter aksjoner fra kreftspesialister og pasienter, forsto daværende helseminister Jonas Gahr Støre sannsynligvis alvoret i å nekte, og ga lov til å bruke det i en studie, opprettet ad hoc. Over natten kunne vi i praksis få Yervoy ved landets kreftavdelinger – et stort fremskritt, men dessverre to år senere enn i andre sammenlignbare land. Kreft venter ikke, og mange rakk aldri å få den.
Hersker over liv og død
Helsemyndighetene innså at det kom til å komme flere dyre medisiner. Derfor ble et såkalt Beslutningsforum opprettet i 2013, bestående av de fire direktørene i våre fire helseregioner. Disse godt betalte helsebyråkratene fikk i oppdrag å avgjøre om nye medikamenter og medisinsk metode innen alle sykdommer skulle gis gjennom det offentlige eller avslås.
Uten å inneha den medisinske spisskompetansen avgjør de tusenvis av pasienters skjebner. Samtidig sitter de i dobbeltroller fordi de leder helseforetakene med store innsparingskrav, der økonomi går foran det meste. Beslutningsforums medlemmer er etter vanlige kriterier inhabile, men kan i praksis herske over liv og død.
Norge ligger fortsatt etter
En ny generasjon immunterapi kom i 2014, en ny utfordring for Beslutningsforum. Den nye immunterapien ga kun moderate bivirkninger. Et av disse stoffene, Nivolumab, ble godkjent for føflekkreft med spredning i Japan allerede i juli 2014. Prisen er ca. 80 000 kroner pr. måned. I hele EU ble den godkjent 23. januar. Norge fulgte etter først den 11. mai 2016. Hvorfor lå vi hele fem verdifulle måneder etter godkjennelsen i EU?
Nivolumab viste seg også effektivt mot lungekreft. Immunterapien viste en god og langvarig effekt med få bivirkninger. Nivolumab ble godkjent for lungekreft i USA i mars 2015, i EU (inkludert Danmark, Sverige og Hellas) i oktober samme år. I Norge forsøkte Beslutningsforum å presse prisen ytterligere ned, og de fikk faktisk et bedre tilbud – men det var ikke godt nok. Beslutningsforum sa nei og ba om enda lavere pris. Det samme skjedde for behandling av nyrekreft.
Noen kan betale av egen lomme
På Aleris i Oslo, noen steinkast fra Radiumhospitalet, kan pasientene selv kjøpe Nivolumab, hvis de har privat forsikring eller kan betale av egen lomme.
Flere eksempler på meget effektive, dyrekjøpte avslag på livsnødvendige medikamenter er to antistoff mot brystkreft, Perjeta og Kadcyla. Det første ble godkjent i Norge tre år etter resten av Europa, det andre godkjent i hele EU i 2013 unntatt seks land, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Norge.
Er dette verdig behandling av dødssyke mennesker?
Hvorfor resonnerer rike Norge så annerledes enn andre land?
Dette er et verdivalg
Man kan kritisere legemiddelindustriens høye priser, men jeg/vi kan ikke stå og se på at folk daglig mister liv og helse fordi ny behandling kommer for sent eller aldri. Beslutningsforum og Bent Høie kan beklage så mye de vil at de «må prioritere», men dette er et verdivalg, et etisk valg. Kvalifiserer ikke lengre skatten til en gyldig samfunnskontrakt, der vi betaler etter evne og får etter behov? Hvor er den nødvendige viljen til å hjelpe pasientene?
Når de statlige sykehusene ikke får lov, og dermed ikke erfaring med å bruke disse nye og gode medikamentene, vil de ende som paria og de private blir elite, slik vi ser i mange andre land. I dag er det Aleris som gir det ypperste av kreftmedisin i Norge for enkelte kreftsykdommer, ikke Radiumhospitalet, for å sette det på spissen.
På vei mot en amerikansk modell
Denne dreiningen er ikke tilfeldig. Den er bevisst og ønsket, og passer godt inn i Høyres og Fremskrittspartiets ideologi. Men dette ble dessverre startet av solidaritetspartiet Ap.
I løpet av tre-fire år har Norge endt opp blant det minst solidariske helsevesen i Vest-Europa innen behandling av avansert kreft, og vi vil sakke ytterligere akterut om dette får fortsette. Vi er i tillegg raskt på vei mot en amerikansk modell der en halv million nordmenn allerede har funnet det nødvendig med privat helseforsikring. Dette er noe vi som helsearbeidere, men også pasientorganisasjoner og borgere, må ta sterkt avstand fra. Nå må vi alle be om en ny kurs – der vi ikke lenger er de siste, men igjen blant de fremste i verden på solidarisk behandling av kreftpasienter.
Om effekt av immunterapi:
Fra New England Journal of medicin, om effekt på føflekkreft:
Den europeiske komiteen for medisinske produkter anbefalte i 2013 11 nye kreftmedisiner godkjent.
Les også:
Betaler privat for dyr kreftmedisin
Beslutningsforum sa nei til lungekreftmedisin
