Kronikk

Politireformen skal møte et nytt kriminalitetsbilde | Odd Reidar Humlegård

  • Odd Reidar Humlegård, politidirektør

Tusenvis av våre medarbeidere gjennomgår nå opplæring for å ferdigstille mer av politiarbeidet ute der ulykker og kriminalitet har funnet sted. Vi skal gjøre mer av jobben ferdig der og da. Gorm Kallestad / NTB scanpix

Vi ser at der vi har gjennomført endringer i organisering og arbeidsmåter, blir resultatene bedre. Skepsis blant egne medarbeidere og publikum snur til optimisme og bedre polititjenester.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er mye debatt om politiet og reform for tiden. Vi har fått undersøkelsen fra Universitetet i Bergen som viser at ansatte i etaten ikke har tro på reformen. I flere kommuner er det bekymring for hva som skjer når eller om lensmannskontoret forsvinner.

Uroen er forståelig, og den tar jeg på alvor. Samtidig er det viktig å minne om at reformen kommer for å møte samfunnsutviklingen og nytt kriminalitetsbilde, samt for å rette opp noen av de grunnleggende utfordringene som ble påpekt av blant annet Gjørv-kommisjonen etter 22. juli.

Største reform i politiets historie

Norsk politi gjennomfører nå den største reform og utvikling av politiet noensinne. Det er en ambisiøs plan som ble vedtatt av et bredt flertall på Stortinget våren 2015. Så langt har endring av struktur og organisering fått størst oppmerksomhet, naturlig nok.

Ny organisering er ikke et mål i seg selv, men en nødvendig forutsetning for å få til likere og bedre polititjenester landet rundt. Det siste året har vi fått 12 nye politidistrikt, og en ny organisering av lokale tjenestesteder ble presentert i januar.

Den største forbedringen fra året før var i utrykning til de minste tettstedene.

Gjennom 800 år har lensmannen vært en viktig institusjon her til lands. Men skal vi ta vare på og videreutvikle lensmannskontorene, må ressursene samles på færre steder og jobbe bedre sammen og annerledes enn i dag.

Ny tid krever nye løsninger

Norsk politi leverer i dag godt på mange områder. Til tross for et omfattende reformarbeid gjennom 2016 har våre 16 000 medarbeidere klart å skape gode resultater for publikum.

Vi behandlet ca. 350 000 straffesaker og registrerte 560 000 operative oppdrag. I innbyggerundersøkelsen for 2016 svarer 94 prosent at de føler seg trygge der de bor og ferdes. Responstidsmålinger viser at vi siste år kom raskere enn før når det haster som mest.

Den største forbedringen fra året før var i utrykning til de minste tettstedene. Den registrerte kriminaliteten synker, oppklaringsprosenten stiger og vi har færre gamle straffesaker enn på ti år. Innsatsen mot overgrep mot barn og unge er mer enn fordoblet de siste tre årene.

Nettkriminalitet anmeldes sjelden

Kriminaliteten tar nye former og flytter til den digitale verden. Bedragerier, ID-tyverier, hacking, trusler og overgrepsbilder er eksempler på kriminalitet som har hatt en voldsom økning på nettet.

  • Politireformen: Den burde hete «nærpolitibilreformen»

Innbyggerundersøkelsen viser at publikum sjelden anmelder kriminalitet som skjer på nettet. De har liten tro på at politiet har kapasitet og kompetanse til å forebygge og bekjempe kriminalitet i det digitale rom. Det tar vi på alvor.

Nærpoliti fra Bryne til Bryn

For å få bedre tjenester, må vi endre måten vi jobber på. Tusenvis av våre medarbeidere gjennomgår nå opplæring for å ferdigstille mer av politiarbeidet ute der ulykker og kriminalitet har funnet sted. Vi skal gjøre mer av jobben ferdig der og da. Kvaliteten på arbeidet blir bedre og mer effektiv for både politi og befolkning.

Erfaringen så langt er meget gode. Vi har igangsatt et langsiktig arbeid i alle politidistrikt for å styrke etterforskningen og heve kvaliteten og kompetansen blant etterforskere og jurister.

Mye av dagens kriminalitet krever høy kompetanse og avansert teknologi som er tilgjengelig på nasjonalt nivå. Nærpolitiet på Bryne som sikrer fingeravtrykk eller digitale spor, er avhengig av ekspertene og systemene som finnes hos Kripos på Bryn i Oslo.

Forebygging

Mange frykter at det blir mindre fokus på forebygging når lensmannskontoret forsvinner. Det gjøres mye godt forebyggende arbeid i distriktene, men det er for store variasjoner.

De nye politidistriktene skal nå etablere en enhet med særlig ansvar for forebygging. Alle kommuner får en politikontakt som skal kjenne kommunen, og politirådsarbeidet skal styrkes. Politiet skal ivareta sin rolle og samarbeide bedre med kommunene enn før.

Endring skaper usikkerhet

I en undersøkelse utført av Universitetet i Bergen i fjor sommer har mange av våre medarbeidere svart at de har liten tro på at vi får et politi som er mer nært publikum.

Ny organisering er ikke et mål i seg selv, men en nødvendig forutsetning for å få til likere og bedre polititjenester landet rundt.

Våre ledere og medarbeidere står i omstilling, får endret tjenestested og nye roller og oppgaver. Det skaper usikkerhet om hva fremtiden bringer. De ønsker forbedring og utvikling av etaten, og de er naturlig nok mest opptatt av at innholdet i tjenesten skal bli bedre. Vi skal nå bruke mer tid på å etablere nye arbeidsformer som gir bedre kvalitet.

De gode eksemplene

Vi ser at der vi har gjennomført endringer i organisering og arbeidsmåter, blir resultatene bedre. Skepsis blant egne medarbeidere og publikum snur til optimisme og bedre polititjenester.

Ordføreren på Sørreisa var skeptisk til å miste sitt lensmannskontor, men erkjenner at det er blitt bedre enn før. I det sammenslåtte Stjørdal og Malvik lensmannskontor kan man vise til gode resultater både innenfor vakt, beredskap, forebygging og etterforskning.

Vest politidistrikt er først ut med å etablere felles straffesaksinntak. Det vil sikre at straffesakene får riktig prioritet og oppfølging i initialfasen som sikrer at ressurser og kompetanse i politidistriktet utnyttes best mulig i hele distriktet. Dette skal iverksettes i resten av landet i året som kommer.

Endret ressursbruk

De siste fem årene er distriktene styrket med over 1200 politiårsverk. I 2017 vil vi ansette flere hundre i nye politistillinger, og politidistriktene vil få mer penger til å styrke driften. Politiet har en omfattende utviklingsportefølje som gir bedre polititjenester.

Vi er i godt i gang med et stort og langsiktig arbeid for å skape et enda bedre politi. Vi blir evaluert underveis, og vi følger utviklingen nøye. Den endelige dommen over Nærpolitireformen må komme om noen år.

  • Interessert i å lese flere artikler om den omstridte nærpolitireformen? Her er et utvalg:
Les også

Aftenposten mener: Politi-skepsis kan ikke avfeies

Les også

Slaget om politiet står nå

Les også

Politidirektøren avviser lokale politikutt

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Krim
  2. Politiet
  3. Etterforskning
  4. Kronikk
  5. Omstilling
  6. Beredskap

Relevante artikler

  1. NORGE

    22. juli-kommisjonen mente drastiske endringer måtte til i norsk politi – slik blir svaret fra det «nye» politiet

  2. POLITIKK

    Ap trekker seg fra politireformen: Sp jubler, og regjeringen rister på hodet.

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Politireformen inn i neste fase

  4. POLITIKK

    Slik vil Støre lappe på politireformen

  5. KOMMENTAR

    Under regjeringen Solberg har politiet blitt dyrere, mindre tilgjengelig og fått svekket evne til å oppklare kriminalitet

  6. KRONIKK

    Politireformen får skarp kritikk. Her er hva justisministeren kan gjøre for å få blomster.