Kronikk

Milo Yiannopoulos er en av de farligste provokatørene for Trump-bevegelsen | Karl Eldar Evang

  • Karl Eldar Evang, psykolog og psykoanalytiker

Milo Yanniopoulis tvetydige og seksualiserte fremtreden, hvor han synes å gjøre seg til en narr og spytte på seg selv, avvæpner motstanderne, skriver psykolog Karl Eldar Evang. Foto: Jeremy Papasso / TT / NTB Scanpix

Han spiller på sex, rasisme, fat-shaming og anti-feminisme.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Provokasjon, dominans og voldeliggjøring av propagandaen, må også få en plass i bildet om man skal forstå endringene i politikken i USA. Jeg kunne ha fokusert på Steve Bannon i denne sammenhengen, men velger å se nærmere på hans nære samarbeidspartner, Milo Yiannopoulos.

Karl Eldar Evang Foto: Privat

Milo Yiannopoulos er kanskje den mest omtalte personen på Breitbart News, etter Trump. Han ser ved første øyekast ut som en stylet modell og standup-artist. Han er kjent for å komme med så provoserende utsagn som mulig, om feminister, kvinner, transkjønnede, «Black lives matter», politisk korrekthet og eliten i Washington. En komiker med ekstremt høyrevridd humor.

Han holder opptredener på universitetene og er svært aktiv på sosiale medier. Men han er langt mer enn en standuper eller et internett-troll: han er seniorredaktør på Breitbart News, han skriver artikler og er hot stuff i nyhetene.

Han er ikke bare blitt kalt en poster-boy for alt-right, men er også blitt kalt bevegelsens leder, og han sier stolt at Breitbart er blitt en mainstream nyhetsformidler.

Andrew Breitbart, grunnleggeren av Breitbart News, karakteriserte en gang Steve Bannon som Tea party bevegelsens Leni Riefenstahl. Hvis vi tillater oss å forfølge den sammenligningen, så er antagelig Milo Yiannopulos en hovedrolleinnehaver i Bannons iscenesatte propaganda.

«Trolling is very important»

Sist sommer ble Milo Yannopoulos og hans konto @Nero kastet ut av Twitter. Det var etter at han hadde oppfordret sine 340.000 følgere til å trakassere den populære svarte skuespilleren Leslie Jones, som hadde stor suksess på Saturday Night Live og i den nye Ghostbusters-filmen.

Han omtalte henne foraktfullt som mann (dude) i en tweet. Oppfordringene fra Milo førte til enorme mengder av åpent rasistiske tweets rettet mot Jones, tweetene hadde bilder av gorillaer, negativ karakterisering av hennes kropp og spydigheter om hvor elendig skuespiller hun er.

Leslie Jones tok opp kampen mot trakasseriene på Twitter, men så hacket noen hennes private nettside, og nakenbilder og privat informasjon ble lagt ut. Etter dette har hun forsvunnet fra offentligheten.

Milo Yiannopoulos svarte på spørsmål fra ABC om han angret: «Trolling is very important» …«I like to think of myself as a virtuous troll, you know? I'm doing God's work.»

Dette utsagnet er typisk for ham, han rygger aldri, forsøker heller å sjokkere ytterligere.

På en twitterprofil, som annonserte at den var en erstatning for Milos stengte konto, ble et lagt til et profilbilde hvor han selv sitter på gulvet med et automatvåpen liggende ved siden av seg, en revolver og en drink i hånden, et svært valgkampbanner: «Trump for president 2016», sørstatsflagget og det amerikanske flagget på veggen. Han har skitne bukser og grove støvler på seg, kanskje som en geriljakriger.

Bildet er selvfølgelig laget for å provosere liberalerne, fremkalle reaksjoner og så latterliggjøre dem for ikke å skjønne satire. Eller anklage dem for å late som om de ikke skjønner satire.

Milo seksualiserer samtaler med journalister, sex er et stort tema i alle performancer, og sex er en understrøm i så godt som alle artikler. Han gjør et stort poeng ut av at han ikke er rasist, fordi alle hans kjærester er svarte menn. I en artikkel på Breitbart om hvorfor Trump vant valget, skriver han: «I’m not a dataporn kind of faggot like those low-testosterone losers at The Guardian and the spectacularly dreadful FiveThirtyEight..»

Ethvert intervju med Yiannopoulos fremstår som en tvekamp, som han skal vinne, med alle tilgjengelige midler. Særlig intervjuer foretatt av kvinner. I et intervju fra 2015 med Joe Rogan, som Milo ikke klarer å målbinde, sier Milo om seg selv at det hadde vært bedre om han ikke var homofil. Rogan påpeker at han uttrykker selvforakt. Og Yiannopoulos angriper da også seksuelle minoriteter, samtidig som han hele tiden kommer med referanser til egen seksuell praksis.

I desember angrep han ved flere anledninger en navngitt transkjønnet person offentlig. Han oppfordrer også sine tilhengere om å trakassere transkjønnede.

Feminister er hovedfienden

Yanniopoulis hovedfiende ser ut til å være feminister, en overskrift av ham på Breitbart lyder: Vil du helst at dine barn får kreft eller feminisme?

I et show nylig, som ligger tilgjengelig som lydspor på Breitbart News, sier han at det ved siden av Holocaustmuseet kommer til å ligge et feministmuseum i fremtiden. Han mener at lesbiske kvinner kan velge sin legning, og han anklager dem for i stor stil å fabrikkere nyheter om hatkriminalitet.

I oktober i fjor deltok Yannipoulis i et kunststunt, hvor han badet i griseblod. Provokasjonen er rettet mot muslimer. På veggen bak badekaret hang blodoversprutede fotografier av mennesker, påstanden var at de var ofre for kriminalitet begått av utlendinger.

Trump er «Daddy»

Yanniopoulis omtaler Trump konsekvent som «Daddy». Det er flere konnotasjoner her, en er antagelig Big Daddy som hallik for en dekadent Yiannopoulos. Det mest åpenbare er likevel at Trump blir fremstilt med stor beundring, som den eneste sterke foreldrefiguren som kan ta vare på USA, og ta vare på borgerne eller «barna», som er blitt sviktet av Demokratene.

Yanniopoulis er i mine øyne en skremmende Faust-aktig skikkelse. Det mest skremmende med ham er hvilken makt han har oppnådd eller er gitt.

Han står for meg som den skikkelsen i Trumps bevegelse som med størst konsekvens hisser til motsetninger og deretter til vold.

Jeg synes ikke det er lett å gjennomskue alle virkemidlene til Yanniopoulis, men noe står tydelig: Hans tvetydige og seksualiserte fremtreden, hvor han synes å gjøre seg til en narr og spytte på seg selv, den avvæpner motstanderne. Man kan bli mer opptatt av hans performance, enn hva han faktisk sier. De som møter opp for å diskutere med ham, kan realistisk frykte å bli utsatt for personangrep, ikke bare fra ham, men fra hundretusener av hans tilhengere.

Frykter mer voldelige konfrontasjoner

Seksualiseringen og vitsingen på andres bekostning innbyr også til en felles regresjon også for hans publikum. Det hele kan minne om en fotballkamp, hvor motstanderne betegnes som idioter eller sveklinger og «uten baller» eller seksuell attraktivitet, og hvor selvsensuren settes på vent så lenge fotballkampen varer.

Det bidrar til en splittet svart-hvitt-verden, det er oss som hører til vår stamme og så er det de andre, de foraktelige! Men i dette tilfellet slutter ikke fotballkampen, og vitsen tar ikke slutt-den bare fortsetter.

Når samtalen bryter sammen, er det ikke lenger viktig hva som er fakta, det er bare viktig hvem som dominerer kampen og hvem som vinner.

Yanniopoulis skrev triumferende to ord på sin Facebookvegg etter en debatt med Madonna om feminisme. «Hvem vant?»

Den verbale volden som Yanniopoulis bruker, er etter mitt syn en forløper for fysisk vold, opptøyer og uro. Han utvikler en propagandaform for vår tid, der satire og vold går sammen som hånd i hanske. Hele hans form går ut på å provosere maksimalt, for så å høste sympatien når motstandere svarer med boikott, eller verre, med vold.

Han har nå lagt ut på «The Dangerous Faggott tour» til de amerikanske universitetene. For noen dager siden, 21. januar ble en mann skutt og alvorlig skadet utenfor The University of Washington. Onsdag 1. februar brøt det ut omfattende voldelige opptøyer ved Berkeley Universitet i California, og Milos opptreden ble avlyst.

Trump tvitret:

Jeg ser Milo Yiannopoulos som en av de farligste foranløpende provokatørene for den trumpske bevegelsen, og jeg mener at det kan være grunn til å frykte mer av voldelige konfrontasjoner fremover.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  • Fake news-spesial: Hvordan kunne en historie om tusener som feiret nyttår i Dortmund bli en artikkel om en rasende mobb som tente på en kirke?
  • Aftenposten arrangerer utenrikskveld I KVELD, og du kan møte opprørsvelgerne som endrer Europa og USA. Les mer arrangementet på vår Facebook-side

Kjøp billett her: https://aftenposten.hoopla.no/sales/2199927605

Les mer om

  1. USA
  2. Donald Trump
  3. Sosiale medier
  4. Amerikansk politikk

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Donna Zuckerberg (31) hadde valgt en helt annen retning i livet enn sin verdensberømte bror. Så oppdaget hun kvinneforakten i sosiale medier.

  2. KRONIKK

    Trump og hans hoff ignorerer Kinas kjerneinteresser. Det kan det bli krig av.

  3. KRONIKK

    Er Donald Trump en fascist? | Bernt Hagtvet

  4. KRONIKK

    Kronikk: Dialog i populismens tid | Inga Bostad

  5. KRONIKK

    Høyresiden i Europa er i sterk fremvekst. Men for liberalt innstilte borgerlige er ikke det særlig gjevt.

  6. KRONIKK

    Sensur og filtrering av falske nyheter er ikke Facebooks jobb