Kronikk

Ufarlig SMS-språk

  • Karianne Skovholt
  • Høgskolen I Vestfold
  • Ronny Johansen Høyskolelektor

Vi bør se positivt på den språklige lekeplassen som sosiale medier utgjør. Frykten for sms-språket kan være overdrevet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Elin er 17 år. På skolebussen hjemover får hun en hyggelig tekstmelding av venninnen si som hun besvarer med tegnkombinasjonen <3. Dette hjertet (sett fra siden) gjengjelder meldingen og viser at hun verdsetter venninnen. Så ringer pappa, og noe mer avmålt og effektivt lover hun å sette på potetene. Deretter ringer hun bestemor, og blidt og imøtekommende forteller hun om små hendelser i skolehverdagen som hun tror bestemor liker å høre om. Senere går veien til kveldsjobben på bensinstasjonen. Her serverer Elin replikker som "Vær så god", "Ønsker du en bolle til kaffen", "Nå kan du dra kortet" og "Ha en fin kveld" — høflighetsfraser som tjener kjøps- og salgssituasjonen hun nå er sentral i.

Dagen etter er det norsktime på skolen. Bokmeldingen hun skriver på PC-en er preget av norskfaglige ord, fullstendig syntaks, forfatternavn med stor forbokstav og et forholdsvis analytisk perspektiv. Den står språklig sett i skarp motsetning til Facebook-meldingene hun jevnlig legger ut. Her dominerer muntlige og korte replikker, smilefjes og en ikke fullt så konvensjonell bruk av punktum og stor bokstav, men det er ment for venneflokken, så det gjør ikke så mye.

Negativ klang

Språkbruk i mobiltelefonens tekstmeldinger omtales gjerne som "SMS-språket" et begrep som hos mange har mer eller mindre negativ klang. Mange forbinder dette med ufullstendige setninger, forkortelser og forenklinger samt ukonvensjonell bruk av tegnsetting i form av smilefjes med mer. Etter hvert har "SMS-språk" mer eller mindre blitt et samlebegrep på den uformelle og ofte ungdommelige kommunikasjonen på nettet. Det er også en utbredt forestilling om og bekymring for at "nettspråket" utgjør en trussel for skriftspråket, både rettskrivning og tegnsetting.

I Danmark finner vi et tydelig uttrykk for denne frykten. Dansk Sprognævn, ekvivalenten til Språkrådet, har tatt initiativ til kampanjen "Gang i sproget" som skal stimulere folk til å skrive mer korrekt dansk i sosiale medier. Her hjemme (i et innlegg i Aftenposten) ber leder for norsk oversetterforening, Cecilie Winger, den nye språkdirektøren om å sette språkrøkt på dagsordenen, slik at vi kan få bukt med den haltende norsken som er nedrablet i sosiale medier.

Kampanjer som tjener til å bevisstgjøre oss vår språkbruk, er positivt og noe vi absolutt støtter oss til. Men vi tror frykten for "SMS-språket" kan være overdrevet, og ønsker å ta til orde for en holdning som verdsetter ulike skrivekulturer, språklig mangfold og variasjon, og som ikke ser de sosiale mediene først og fremst som en trussel mot skriftspråket. Poenget med historien om Elin er å illustrere noe som er typisk for mange ungdommer. I løpet av en dag opptrer de på mange kommunikative arenaer. Alle har sine konvensjoner og normer for hva slags språkbruk som passer. Mange av dagens unge håndterer dette ved at de ikke bare mestrer et «sms-språk», men ved at de har et register av språklige stiler som de bruker etter hva som passer i situasjonen.

Skriftspråklig variasjon

Et nylig avsluttet svensk doktorgrad på ungdom og ungdomsspråk viser at jenter og gutter som Elin finnes. Mye tyder på at de vet i hvilke sammenhenger de kan utfolde seg fritt språklig, og hvilke sammenhenger som krever respekt for de offisielle normene. Språkforskere er ellers stort sett enige om at den språklige variasjonen på nettet er like stor som i annen muntlig og skriftlig språkbruk.

Blant folk flest og i mediene får variasjonen ofte et negativt fortegn. Dialekter anses som fargerikt og spennende, "SMS-språk" er gjerne ukorrekt. En student som skriver stikkord i forelesningen er effektiv, mens en ungdom som bruker forkortelser og setningsfragmenter for å kommunisere raskt og effektivt i sosiale medier, hangler på "dårlig norsk".

Vi kjenner studier som viser at ungdom på nettet kommuniserer variert, målrettet og tilpasset formålet med kommunikasjonen, som ofte er å bevare relasjonen til jevnaldrende. Det er fascinerende hvor effektiv, morsomt og mottagerorientert slik kommunikasjon kan være. Forkortelsen "dmda" ("driver med du da") er hyppig brukt i chattesamtaler og fungerer som et hilsningsord samtidig som den signaliserer en høflig interesse for mottageren.

Skriftkyndighet

Vi lever i et stadig mer komplekst tekstsamfunn. Å være skriftkyndig ("literate") innebærer mer enn å lære seg rettskrivning. Det innebærer å lære seg å kommunisere i ulike sjangre og tekstkulturer. Det krever innsikt i ulike skrive- og taleroller.

I stedet for å kreve respekt for de offisielle normene, og til og med forsøke å endre normene for nettskrivingen, er det bedre å utvikle genrekompetanse og språkbevissthet.

Vi bør se positivt på den språklige lekeplassen som sosiale medier utgjør for mange av våre ungdommer.

Ungdommens språkbruk må ses som ressurs, og SMS-språket som en skriftspråklig variant innenfor et større register av ulike tekstkulturer og kommunikasjonsformer - ikke noe som skader skriftspråket.

Å være skriftkyndig i 2011 innebærer å ha evne til å kommunisere i samtidens mange tekstkulturer og tilpasse språklige valg etter sine mange vekslende roller, slik som Elin gjør det.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Det udelte mennesket | Henrik Vogt | Elling Ulvestad | Vegard Bruun Wyller

  2. KRONIKK

    Jul skal det bli. Ja, i år skal vi ha det koselig. Nei, det skal ikke bli som i fjor. Så smeller det.

  3. KRONIKK

    Farvel til den liberale idealdebatten

  4. KRONIKK

    Menneskers ondskap har særtrekk vi ikke finner hos dyrene

  5. KRONIKK

    Kampen om EØS går tvers gjennom Fellesforbundet

  6. KRONIKK

    «Se kompisen din bli skutt i kneskålen»