Kronikk

Koronakrisen har fått frem det beste og verste i ettpartistaten Kina | Henning Kristoffersen

De virkemidlene Kina har, skremmer mange av oss i Vesten. Men de er sentrale for at Kina nå tør å slippe opp.

Kinas president Xi Jinping besøkte 10. mars Wuhan, byen der det nye koronaviruset brøt ut. Xie Huanchi, Xinhua/AP/NTB scanpix

  • Henning Kristoffersen
    Spesialrådgiver i The Governance Group, forfatter av «Det nye Kina» og «Kinas økonomi»

Vi har sett varslere bli straffet og informasjon som skjules. Vi har også sett myndigheter og et folk som har klart å jobbe raskt og effektivt i kampen mot koronaepidemien.

Kina er sakte, men sikkert, på vei tilbake til en normal der folk beveger seg ute og industriproduksjonen settes i gang. Det hersker imidlertid tvil om kampen mot koronaviruset virkelig er vunnet.

Henning Kristoffersen er spesialrådgiver og forfatter. Ingar Haug Steinholt

Det fryktes mørketall og mangler i de offisielle statistikkene. Verdifull tid gikk tapt i koronakrisens første fase i Wuhan, fordi kritisk informasjon om de første smittetilfellene ble holdt tilbake. Leger som varslet, ble straffet snarere enn belønnet.

Aftenpostens Kristoffer Rønneberg viser 30. mars til beregninger som viser at omfanget av koronakrisen kunne vært betydelig mindre om kinesiske myndigheter hadde reagert tidligere. Rønneberg viser også til ytringsfrihetsorganisasjonen Reportere uten grenser, som hevder at en åpen håndtering av virusutbruddet trolig ville forhindret den globale pandemien.

Legen og varsleren Li Wenliang. Bildet er tatt før han ble syk og smittet av korona. AP/ NTB scanpix

Det siste får vi neppe endelig svar på. Men at tidlig reaksjon kan ha stor betydning, er det nå liten tvil om. Det er også slik at en rekke land med ytringsfrihet og åpenhet ikke har klart å bruke den første tiden godt nok til å forberede seg – selv med muligheten til å observere hvordan epidemien herjet i Kina.

Bevisst svakhetene i eget system

Kinas manglende åpenhet kombinert med belønningssystemet i kommunistpartiet, der å vise til økonomisk vekst og plettfrihet gir karriere, gjør at det alltid vil hefte tvil ved rapportering og statistikk. Få vet det bedre enn Kinas egne ledere.

Da nåværende statsminister Li Keqiang i 2007 var partisekretær og øverste leder i Liaoning-provinsen, stolte han ikke på rapportene han fikk fra sine lokale ledere.

For å sikre mer presise anslag for den økonomiske veksten startet Li den gang med å bruke sine egne tre måleenheter: volumet av varetransport på jernbanen, forbruk av strøm og bankenes utlånsaktivitet. Metoden ble kalt «Li Keqiang-indeksen».

Partileder Xi Jinping har ansvaret for den sene reaksjonen på virusutbruddet, mener en tidligere partitopp i Kina. Xie Huanchi / Xinhua / NTB scanpix

Under den sittende presidenten, Xi Jinping, har Kina gått i en mer autoritær retning. Svakhetene Li Keqiang i sin tid pekte på, kan ha forsterket seg.

Det er med andre ord god grunn til at den samme Li nylig sendte en klar advarsel til lokale partiledere om at nye smittetilfeller ikke skal skjules. Åpenhet om smittetilfeller i en sårbar overgang til normalisering er nå beordret. Om ikke annet bekrefter det toppledelsens bevissthet om de iboende svakhetene i eget system.

Les også

Historien om mannen som fikk vite for mye

Styrket inn i neste fase

Vurderingen i Beijing nå er at risikoen ved å fortsette nedstengningen av et samfunn med 1,4 milliarder innbyggere er større enn å sakte åpne opp – med eller uten mørketall. I alle land er det vanskelig å finne ut av når unntakstilstanden skal opphøre og hvordan det skal skje.

Konsekvensene av tiltakene veies opp mot konsekvensene av epidemien. Selv om det skulle vise seg at seieren over epidemien ikke var så fullendt som det gis inntrykk av, så har Kina gode muligheter til å håndtere sin neste fase. Det er det flere grunner til.

Det var i den kinesiske byen Wuhan koronautbruddet startet. Et messesenter ble tilpasset og brukt som et isolasjonssenter for koronasmittede med milde symptomer. AP / NTB scanpix

For det første har Kina inngående kunnskap om håndtering av epidemien: sykdomsforløp, behandling og bygging av infrastruktur.

I tillegg har de nå et stort antall helsearbeidere med uvurderlig kompetanse. Dette har stor verdi for kontinuerlige vurderinger, gjennomføringer av tiltak og eventuelle nye raske mobiliseringer.

For det andre er Kina ledende når det gjelder teknologi for overvåking og sporing. Der europeiske land er begrenset av hensyn til personvern, har Kina både evnen og viljen til å bruke den mest effektive teknologien til å kontrollere potensielle tilbakeslag.

Streng samfunnskontroll

For det tredje har Kina etablert et omfattende, og nå gjennomprøvd, nasjonalt system for å organisere og kontrollere samfunnet ned til den minste celle – det vil si til noen står på døren til leiligheten din med termometer eller mat. «Edderkopp-systemet» deler byer inn i mindre soner der lokale team har ansvar for å følge opp og rapportere sosial aktivitet i sitt område, og også for å kartlegge behov for omsorg og annen støtte.

Reisende i Kina må vise frem grønn QR-kode på en helseapp på telefonen for å få lov til å gå inn på togstasjonen i Hangzhou i Zhejiang-provinsen. China Daily via Reuters

De virkemidlene Kina har, skremmer mange av oss i Vesten. Men de er sentrale for at Kina nå tør å slippe opp.

En annen suksessfaktor er graden av tillit kommunistpartiet nyter i befolkningen når det gjelder å håndtere kriser. Derfor var den håpløse håndteringen de første ukene i Wuhan farlig også for Beijing. Det ble avgjørende for ledelsen i partiet, og for president Xi Jinping selv, å vise resolutt handlekraft. Andre lands håndtering av krisen spiller naturlig nok også inn når kinesere skal vurdere sine egne ledere.

Les også

Historien om mannen som fikk vite for mye

En tøff tid venter

Kommunistpartiet spilte fallitt i den første tiden. Likevel er vi ikke inne i en fase nå der kinesere nødvendigvis oppfatter at andre land håndterer krisen bedre.

Nå er det Kina som bistår resten av verden med kompetanse, leger og medisinsk utstyr. Det faller enkelte i USA og Europa tungt for brystet å motta hjelp fra det autoritære regimet, men egen befolkning ser et Kina med kapasitet og vilje til å ta globalt ansvar. Det gjør mange stolte.

For en uke siden fikk Hellas munnbind i gave fra den kinesiske regjeringen. Her losses flyet fra Air China. Alkis Konstantinidis, Reuters/NTB scanpix

Selv om Kina nå åpner opp igjen, går mange kinesere en tøff tid i møte. Uten globale markeder som står klare til å kjøpe kinesiske varer, er det mange arbeidere som kan måtte vente lenge på lønning.

Alle land må etter hvert trekke lærdom av sine dyrekjøpte erfaringer. Krisen har tydeliggjort både svakheter og styrker ved ettpartistaten. Hvilken lærdom kinesiske myndigheter velger å sette høyest, vil vi se i tiden fremover.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Norges forhold til Kina
  4. Kina
  5. Varsling
  6. Menneskerettigheter

Koronaviruset

  1. VERDEN

    EU og Norge sier nei. Nå frykter en feriefavoritt fullstendig kollaps.

  2. NORGE

    Forskerne testet tre mulige koronamedisiner. Nå har de lagt to av dem til side.

  3. VERDEN

    Lørdag morgen åpnes engelske barer. Nødetatene er i beredskap.

  4. VERDEN

    Ikke en norsk turist i sikte. Nå har svenskene regnet på hvor mye de taper.

  5. VERDEN

    Deler av Melbourne i lockdown etter sexanklager mot ansatte ved karantenehotell

  6. NORGE

    Direkteblogg om korona