Kronikk

Menneskerettigheter under press

  • Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet

– Menneskerettightsdomstolen må få anledning til å være mer kritisk til hvilke saker den tar inn, skriver Thorbjørn Jagland. Foto: VINCENT KESSLER/REUTERS/SCANPIX

Klager i kø. Reformer må til for at Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen skal kunne ta seg av de alvorligste menneskerettighetsbruddene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har vært en interessant ordveksling her i Aftenposten mellom Hans Petter Graver på den ene siden og noen av våre andre fremtredende jurister og eksperter på folkerett på den andre om Den europeiske Menneskerettighetsdomstolens fremtid. Ordvekslingen har i hovedsak dreid seg om britiske forslag til reform av Domstolen i Strasbourg.

Slik et av forslagene er presentert i pressen vil det helt opplagt kunne undergrave den individuelle klageretten til domstolen og dermed hele konvensjonssystemet, slik Mads Andenæs og Anders Ryssdal hevdet. Tanken bak forslaget er at siden Domstolen er så overbelastet av saker (150000 saker ikke behandlet), kan den legge til side klager fra land hvis rettssystem er godt forankret i Den europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.

Nye problemer

Det er imidlertid lite trolig at et regime som kun retter seg mot noen land (underforstått de nye demokratiene i Øst-Europa), vil kunne opprettholdes i lengden. Vi ser dessuten at nye menneskerettighetsproblemer oppstår også i de gamle demokratiene.

Det var derfor viktig at det kom en avklaring av hva det britiske forslaget går ut på da statsminister David Cameron besøkte meg i Strasbourg nylig. Dette er blitt omtalt i europeiske aviser, men ikke i norske. Derfor kan debatten her hjemme komme på avveie.

Siste ord

Statsminister Cameron sa utvetydig at domstolen i Strasbourg må ha siste ord i utvelgelsen av hvilke saker den skal behandle. Men han ønsker at Domstolen skal ta større hensyn til nasjonale ulikheter i lovgivning og tradisjoner og i større grad legge til side saker som er av marginal betydning.

Dette er en viktig presisering fordi den slår fast at domstolen i Strasbourg står over de nasjonale rettssystemene i samtlige medlemsland. Dermed bevarer man den individuelle klageretten for alle borgere i alle land, noe som er bærebjelken i Domstolen.

Samtidig er det klart, som britene påpeker, at domstolen må få anledning til å være mer kritisk til hvilke saker den tar inn i domstolen. Og prosedyrene for å avvise saker må bli enklere.

Stadig flere klager

Antall klager til domstolen har økt med ti prosent hvert år siden 1988. I 2011 behandlet domstolen 52000 saker, men den mottok det samme året 64000 saker. Men over 90 prosent av sakene som kommer, har egentlig ikke noe å gjøre i domstolen. De blir avvist, men først etter en lang og arbeidsom prosedyre.

Dette var grunnen til at vi fikk tilleggsprotokollen til Den europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (protokoll 14) som forenkler prosedyrene for behandling av saker. Russland nektet å ratifisere protokollen i seks år. Det første jeg gjorde som generalsekretær i Europarådet var å reise til Moskva for å få lederne der til å undertegne protokollen.

Som følge av at tiltakene i denne protokollen ble satt ut i livet, har antallet saker som blir behandlet, økt med 30 prosent.

Hvis rettspraksis ikke endres, vilStrasbourg-domstolen fortsette å bli dynget ned av saker fra Tyrkia

Men heller ikke dette vil hjelpe hvis antallet saker fortsetter å øke. Problemet for Domstolen ligger ikke i Domstolen selv. De stammer fra medlemslandene som ikke etterlever de forpliktelser de har tatt på seg. Lovgivningen i mange land er ennå ikke brakt på linje med standardene i konvensjonen. Og det juridiske systemet er ofte svakt og korrupt.

Derfor er den egentlige løsningen på utfordringen Domstolen har, reformer i medlemslandene.

Reformer

Dette er grunnen til at jeg har iverksatt en bred reform av hele Europarådets apparat med sikte på å hjelpe medlemslandene med dette.

La meg nevne noen eksempler slik at vi bedre kan forstå Domstolens problemer:

Tyrkia har over 1000 dommer mot seg bare på området ytringsfrihet. Hvis rettspraksis ikke endres, vil Strasbourgdomstolen fortsette å bli dynget ned av saker fra Tyrkia. Da statsminister Erdogan var i Strasbourg i fjor vår, ga jeg beskjed om at Tyrkia måtte reformere sine lover og endre mentaliteten i dommerstanden. Erdogan inviterte meg til å sende min personlige utsending til Tyrkia for å undersøke hva som kunne gjøres. Det resulterte i at vi kom til enighet med den tyrkiske regjering om et bredt reformprogram som ble lansert på en konferanse av flere hundre dommere og statsadvokater der statsministeren selv var til stede.

Stort system

Dette viser hvor viktig samspillet mellom domstolen og Europarådets øvrige apparat er. Domstolen er del av et stort system av overvåkingsorganer og ekspertkomiteer med 2500 ansatte i Strasbourg og et stort antall representasjonskontorer i de 47 medlemslandene.

Som den øverste valgte leder for dette store apparatet – og som beskytter av Den europeiske Menneskerettigheteskonvensjonen, slik det står i mitt mandat – setter jeg nå ressursene inn på å hjelpe medlemslandene til å gjennomføre sine forpliktelser. Det er en vanskelig oppgave, men trolig den eneste farbare vei for å sikre at Domstolen kan fylle sin funksjon, nemlig å ta seg av de alvorligste bruddene på menneskerettighetene.

Et annet eksempel som underbygger det samme: 8000 klager har allerede kommet til Domstolen i Strasbourg som følge av de nye, omstridte lovene i Ungarn. I Norge har medienes oppmerksomhet vært rettet mot hva EU gjør i denne forbindelse. Men de store europeiske avisene har fått med seg at EUs makt til å gripe inn er svært begrenset og slår fast at på de vesentligst områdene som for eksempel mediefrihet, religionsfrihet og valglovgivning er det Europarådet som har maktmidler. Den ungarske regjering har nå bedt Europarådet om assistanse med sikte på å tilpasse lovgivningen til Europakonvensjonens standarder.

Hvis vi ikke lykkes i dette, vil Domstolen bli overrent av saker også fra Ungarn.

Og hva verre er, vi kan få en lignende utvikling i andre land.

Nynasjonalisme

Menneskerettighetene er igjen under press i Europa. Det er fare for nynasjonalisme over hele kontinentet. Vi vet fra historien at med det følger angrep på minoriteter og økende rasisme. De politiske vindene går i retning av å ville «bringe avgjørelsene hjem». Noe som kan komme til å svekke det systemet vi har bygget opp for å beskytte borgerrettighetene på kontinentet.

Derfor er det behov for reformer av Domstolen og hele Europarådets apparat. For å sikre at det er i stand til å ta seg av de vesentligste sakene og ikke alle de mindre som bør håndteres på nasjonalt plan.

De europeiske mediene og menneskerettighetsorganisasjonene holder seg nå nærmest daglig orientert om reformprosessen som foregår. I Strasbourg står vi til rådighet også for norske medier slik at man kan ha en opplyst debatt om dette viktige spørsmålet.

Les også

  1. Domstol – bare for de andre?

  2. Førstehjelp eller nådestøt?

  3. En bjørnetjeneste til menneskerettigheter

  4. Vingestekking av menneskeretter

Les mer om

  1. Kronikk