Vi ønsker ikke å bli som statene i Midtøsten. Tidvis vil det koste oss noe. | Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen
Norge er forpliktet til å beskytte mennesker mot tortur og dødsstraff. Et sentralt spørsmål er derfor: Hva skal det bety å være norsk statsborger?
Begrunnelsen for å hente hjem en norsk kvinne og hennes to barn fra Al-Hol-leiren i Syria var humanitær. Spørsmålet er om norske myndigheter burde innta en mer prinsipiell holdning til fremmedkrigerne.
Skal Norge unnlate å beskytte nordmenn i utlandet mot straffesystemer i Syria og Irak samtidig som folkeretten og norske lover pålegger oss å beskytte utlendinger i Norge mot akkurat de samme straffesystemene?
Ikke syrisk, ikke norsk
I ruinene av «kalifatet» sitter norske statsborgere som forlot Norge for å bygge opp et nytt imperium i Midtøsten. Menn fikk i oppgave å slåss og bygge den islamske staten, kvinner ble satt til å produsere nye statsborgere som skulle slåss og bygge den islamske staten i fremtiden. De tapte. Hva betyr det egentlig å være norsk statsborger i en slik situasjon?
De norske IS-fangene befinner seg på syrisk territorium, og burde vært president Bashar al-Assads problem. Damaskus har imidlertid ikke kontroll i disse områdene. I tillegg er Syrias suverenitet opphevet av FNs sikkerhetsråd for å sikre humanitær tilgang hit. Dermed har Damaskus i dag ikke jurisdiksjon, selv om områdene ligger innenfor syriske grenser.
Norge har rett til å straffeforfølge norske statsborgere, men har ingen folkerettslig forpliktelse til å hente hjem de norske IS-medlemmene. (Klarer de å komme seg til Norge selv, må de imidlertid slippes inn.) Norske statsborgere i Al-Hol er utenfor både syrisk og norsk jurisdiksjon. Spørsmålet blir da hvem som er nærmest til å ta ansvar for de norske fangene.
Risikoen for dødsstraff
Mange IS-fanger i Syria har de siste månedene blitt overført til Irak. Det skjer fordi en rekke IS-medlemmer er irakiske statsborgere, og rettsprosessene her går fort fremover. Irak har dødsstraff for medlemskap i IS. Rettergang på ned mot 15 minutter uten advokat kan gi dødsstraff både for irakere og ikke-irakere.
En mulig utgang for IS-medlemmer med norsk statsborgerskap er altså overlevering til Irak, summarisk rettergang og mulig dødsstraff.
I Norge har vi en irakisk statsborger kjent som mulla Krekar. I Irak anklages han for terror og drap. Han har ikke rett til opphold i Norge, men kan ikke sendes til Irak, for der møter han et rettssystem som benytter tortur og som kan dømme ham til døden.
Norges folkerettslige forpliktelser og norsk lov tilsier at vi ikke kan utlevere den irakiske mullaen til Irak, selv om han kan utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet. Tilsvarende vil gjelde for et irakisk IS-medlem i Norge.
Beskyttelse mot utsendelse til mulig dødsstraff er absolutt. Norge er derfor også avskåret fra å be om fangeutveksling, at Norge hadde tatt hjem noen norske IS-fanger mot at Irak tok Mullaen.
Radikaliserende fangeopphold
Norske IS-fanger i Syria kan også tenkes å bli oppbevart på syrisk territorium til områdene overtas av Damaskus. Da vil de norske statsborgerne kunne havne i Assads fangeleirer, og trolig gå en svært ublid skjebne i møte.
De vil interneres et sted hvor tortur antas å være grov og systematisk og hvor det også er dødsstraff for aktiviteter norske statsborgere har deltatt i. Men syriske myndigheter vil ikke være forpliktet til å straffeforfølge de norske IS-medlemmene. De kan sitte i syrisk fangenskap uten lov og dom i årevis, eller de kan benyttes av Assad som gisler og slippes fri etter Assads forgodtbefinnende, slik Damaskus har gjort flere ganger tidligere.
All erfaring tilsier også at slike fangeopphold virker radikaliserende.
I Norge befinner det seg syriske statsborgere uten rett til opphold i Norge, som vi er forpliktet til ikke å sende tilbake til Syria pr. i dag fordi de kanskje risikerer nettopp den behandlingen som ganske sannsynlig vil bli norske statsborgere til del.
Straffeforfølgelse i Norge
I motsetning til mange andre land er Norge godt utstyrt med hjemler for å straffeforfølge våre statsborgere som har vært en del av «kalifatet». Dermed kan vi straffe et bredt spekter av handlinger i tilknytning til IS-medlemmer.
Deltagelse i væpnet konflikt og handlinger knyttet til terrororganisasjoner er straffebelagt i den norske straffeloven. Krigsforbrytelser og medvirkning til folkemord kan ramme norske statsborgere som har begått forbrytelser mot forsvarsløse mennesker i Syria og Irak.
Et spørsmål er også om norske statsborgere som har sluttet seg til IS etter 2015, kan tiltales for forbrytelser mot Norge. Når Norge beslutter å delta med militær makt for å kjempe mot en fremmed stat eller statsaspirerende organisasjon, forventes alle norske statsborgere ikke å bidra med militær eller økonomisk støtte til det som er definert som Norges fiende.
Det vil ha en allmennpreventiv signaleffekt å klargjøre den norske stats forventning til norske statsborgere med sammensatt lojalitet.
Beskytte europeiske rettsstater
Norge er forpliktet av internasjonale og nasjonale regler som beskytter mennesker mot tortur og summariske rettsprosesser som ender med dødsstraff. Et sentralt spørsmål i denne saken er derfor hva det skal bety å ha norsk statsborgerskap.
Ingen har rettskrav på å bli hentet hjem av norske myndigheter når de har problemer i utlandet, men prinsippet om likebehandling i forvaltningen tilsier at myndighetene gjør så godt de kan for norske statsborgere i utlandet, enten de har vært leiesoldater i Kongo eller giftet seg med IS-krigere i Syria.
I et større perspektiv kan utfordringene med norske IS-medlemmer føres tilbake til dype skiller mellom Europa og Midtøsten når det gjelder straffeforfølgelse, rettssikkerhet og menneskelig behandling. Det medfører av og til at krigsforbrytere og terrorister fra Midtøsten blir beskyttet av det europeiske systemet. Dette kan fremstå som umusikalsk, men handler i siste instans om å beskytte rettsstatene i Europa.
Vi ønsker ikke å bli som statene i Midtøsten. Tidvis vil det koste oss noe.
Frp mener at jeg nå lever mer usikkert enn før den IS-siktede kvinnen kom hjem. Hvorfor det? spør Knut Vollebæk.
«Straff» av egne borgere
Dersom Norge ikke gjør det vi kan for å hindre at norske statsborgere blir overlatt til straffesystemer som selv ikke utlendinger uten rett til opphold i Norge kan sendes tilbake til, vil Norge bryte med en lang og prinsipiell tilnærming til tortur, urettferdig rettergang og dødsstraff.
Norge vil da med vitende og vilje unnlate å bistå norske statsborgere i en situasjon som kan eksponere dem for forhold som vi ikke har lov til å eksponere andre lands statsborgere eller statsløse mennesker for – uavhengig av hva de har gjort. Det vil være en form for «straff» av egne borgere som ikke sømmer seg for en rettsstat.
Effekten på sikt vil trolig bli en forringelse av hva det vil si å være norsk statsborger, både her hjemme og ute i verden – en svært høy pris å betale for oss alle.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
