Kronikk

Nei, vi må ikke snakke om det | Janne Lund

  • Janne Lund
    Ph.d.-stipendiat, Institutt for Psykososial Helse, Universitetet i Agder

Kan vi jobbe for bedre psykisk helse uten å snakke om psykisk helse? Jeg ønsker at vi skal slutte å bruke psyke-ordene så mye, skriver Janne Lund. Privat

Ungdom og psykisk helse er i vinden. Men er forskningen min i seg selv med å forsterke problemet?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En versjon av denne teksten ble først publisert hos Forskning.no.

Jeg forsker på psykiske helseplager blant ungdomsjenter. Vanlige, moderate psykiske helseplager. Slitenhet. Stress og sånn. Og jeg lurer på om det egentlig er riktig av meg å forske på det.

«Å, så spennende!» sier folk. «Å, for et viktig tema!» «Ååå, det er det behov for!» Jeg nikker og sier «Ja, kanskje det».

Så forteller folk om noe de har sett eller hørt. En ung jente de kjenner som er mega stresset. Noe om psykt flink. Noe om generasjon prestasjon. Eller de forteller om en TV-serie de har sett, om ungdom som sliter psykisk. Eller at de har lest en nyhetssak om en ny rapport. 25 prosent av jentene er deprimerte. Eller var det 30?

Ungdom og psykisk helse er et tema «alle» vil snakke om. Et tema som mediene skriver mye om. Og jeg tenker at vi kanskje burde fokusere mindre på det. Men det kan jo ikke jeg si – jeg som er lønnet for å fokusere på det!

Les også

Forsker ber mediene skrive mindre om unges psykiske helseplager. – Jeg lurer på om det er blitt kult å ha det vanskelig

Nei. Jeg vil ikke ha mer.

Jeg har lyst til å si «Nei».

Nei, jeg vet ikke om det er så viktig. Nei, jeg vet ikke om det er behov for det. Nei, jeg vet ikke om det er så bra at jeg forsker på det.

Og jeg som tidligere jobbet som sosiallærer og ville ha psykisk helse i skolen, tenker nå «Nei!»

Nei, jeg vil ikke ha økt skolehelsetjeneste. Nei, jeg vil ikke ha skolepsykolog. Nei, jeg vil ikke ha stressmestring og mindfulness i skolen. Jeg vil ikke ha «åpne» samtaler om hvordan vi egentlig har det.

Nei. Jeg vil ikke ha mer.

Jeg vil ha samfunnsfag. Og historie. Og naturfag. Og matte. Og RLE. Og gym. Og kunst. Og håndverk. Og norsk. Og engelsk. Og tysk. Og valgfag. Og mat og helse. I alle fall mat. Til nød helse.

Nynorsk vil jeg også ha – bare for at elevene skal ha noe å være sint på. Det er sunt å være sint på noe utenfor seg selv. Nynorsken kan godt være vår tids frustrasjons-søppelcontainer.

Og skolestreik vil jeg ha. Streik for klima. Masse streik.

Jeg vil ha sinte, opponerende elever, som er sinte på voksne og sinte på samfunnet.

Hjelpen en del av problemet?

Andelen ungdom som rapporterer om psykiske helseplager, har økt gradvis de siste årene. Samtidig har oppmerksomheten rundt psykisk helse økt. Vi jobber for større åpenhet, mer kunnskap, lavterskeltilbud, tiltak i skolen.

Men kan det være at noe av alt det vi gjør for å hjelpe, ikke er en hjelp i det store bildet? Kan det være at hjelpen er en del av problemet? Kan det være at måten vi er i verden på, er en del av problemet? Jeg tror det.

Ole Jacob Madsen. Privat

Jeg tror noe av det kan forklares med Den terapeutiske kultur (Ole Jacob Madsen, 2017), om hvordan psykologien har beveget seg langt ut over sine rammer og infiltrert omtrent alle deler av samtidskulturen vår.

Er det til det gode at vi forsøker å løse samfunnets helseutfordringer på individnivå, med psykologiske strategier, eller burde vi se etter andre løsninger? Har vi gått for langt i å få individet til å gå «inn i seg selv» etter løsninger?

Jeg tenker at økningen av psykiske helseplager hos unge jenter ikke nødvendigvis er et problem som har opphav hos dem selv. Løsningen ligger heller ikke hos dem. Det kan det imidlertid se ut som om ungdom selv tror.
«Det er meg selv som stresser meg selv», sier noen av jentene jeg har intervjuet.

Det virker logisk og riktig å tilby dem verktøy og kurs i å mestre stress og prestasjonspress. Men på sikt er det ikke sikkert det er til det beste.

Les også

Drikkepress. Karakterpress. Pakkepress. Kroppspress. Stadig nye pressord, og det sier noe om oss. | Ole Jacob Madsen

Dersom vi hengir oss til terapeutiske løsninger og selvhjelpsstrategier, kan det være at vi gjør jentene en bjørnetjeneste.

Et stressmestringskurs kan fort bli enda en ting som de skal klare. Tenk, jeg har til og med gått på kurs, og fortsatt klarer jeg ikke å ta kontroll over stresset mitt. Jeg er virkelig helt udugelig.

På tide å gå utover

Mange er fornøyd med at livsmestring er med i den nye læreplanen. Jeg er fornøyd hvis vi våger å bare leve uten å evaluere resultatet etterpå. Jeg gruer meg til regjeringen krever evaluering av livsmestring.

Les også

Ny læreplan i skolen uten psykisk helse? Dette kan du ikke leve med, Sanner.

Jeg tror det er på tide å gå utover. Forsøke å forstå og endre på det som stresser ungdommene.

Jeg har nok en hang til å tenke at vi må endre på samfunnet og kulturen vår. Vi må finne langsiktige politiske løsninger for å endre på konkurransesamfunnet, kapitalismen, målingskulturen, individualismen og nyliberalismen.

Når jeg blir møtt med lovord om hvor viktig temaet mitt er, blir jeg gretten inni meg. Men jeg lukker munnen fort. Før grettenheten siver ut.

Jeg tenker at det er sannsynlig at jeg, ved å være med å sette søkelys på unge jenter og psykiske helseplager, er med å forsterke forestillinger om at «vi må snakke mer om psykisk helse», «vi må vite mer om hvordan det er å være ung jente i dag». Jeg har til og med sagt sistnevnte selv i radiointervju. Men nå vet jeg jammen meg ikke om vi trenger det. Vi trenger i hvert fall ikke snakke mer om unge jenter i mediene.

Antall artikler som inneholder varianter av ordene psykisk helse eller variasjoner av dem (inkludert bøyninger). Søket er gjort i norske aviser som er en del av databasen Retriever. Vilde Bratland Hansen

Pengestøtte

Kan vi jobbe for bedre psykisk helse uten å snakke om psykisk helse? Jeg ønsker at vi skal slutte å bruke psyke-ordene så mye. Men da får vi hverken blest om eller pengestøtte til det vi holder på med. Ungdom og psykisk helse er poppis. Skikkelig i vinden.

Karusell-barnesangene ringer i hodet. «Skynd deg på, skynd deg på, nå skal karusellen gå». Jeg, det forskende nyliberalistiske mennesket, er med på en karusell som jeg helst vil stoppe. Men jeg har akkurat puttet på penger, og karusellen går.

En versjon av denne teksten ble først publisert hos Forskning.no.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Psykisk helse
  2. Stress
  3. Generasjon prestasjon

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Ber mediene skrive mindre om unges psykiske plager: – Jeg lurer på om det er blitt kult å ha det vanskelig

  2. KULTUR

    Anja Catrine Venås (24) blogget om sin psykiske helse: – Du blir litt opphengt i deg selv

  3. DEBATT

    Fokuset på unge menneskers psykiske helse kan være konstruktivt

  4. KOMMENTAR

    Norske bønder har et stort problem

  5. SID

    Denne tiden kan være ekstra tung for enkelte unge mennesker

  6. DEBATT

    Skolen trenger mer demokrati, ikke mer terapi