Kronikk

Det er feil å invitere Russlands president til frigjøringsjubileet i Norge. La meg si hvorfor. | Oberst Arvid Halvorsen

  • Arvid Halvorsen
    oberst, rådgiver, russlandsrelaterte saker i NATOs Militærkomite
President Putin taler på fireårsmarkeringen siden annekteringen av Krim. Undersåtter er flere ganger blitt bedt om eller betalt for å møte opp på slike markeringer.

Isklumpen smelter gradvis bort.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det debatteres nå om Norge bør invitere Russlands president Putin til Finnmark, i anledning 75 år siden frigjøringen. Jeg mener det ville være kontraproduktivt.

Russland har som strategisk mål igjen å bli oppfattet som en stormakt. De må derfor komme tilbake på den internasjonale arenaen.

Russlands status, eller normalsituasjon før de invaderte Ukraina, må gjenopprettes. Enhver aktivitet som bidrar til dette, er i Putins øyne bra.

Oberst Arvid Halvorsen arbeider direkte med Russland og russlandsrelaterte saker som rådgiver til NATOs Militærkomite. Han har i den anledning deltatt på flertallet av de møtene Russland og NATO har hatt om Krim-situasjonen siden 2014.

Vesten forstår ikke Russland

Norge og Vesten lever etter en helt annen filosofi enn Russland. Vi kan ikke vurdere relasjonen ut fra Vestens diplomatiske normer, nettopp fordi Russland ikke lever etter de samme normer. Vesten opererer etter idealistiske prinsipper, hvor begge parter kan vinne og oppnå noe positivt.

Russland har et realpolitisk utgangspunkt. Det som er regnet som avleggs i Vesten, nemlig nullsum spillet, faktisk er det som styrer Russland. En part må tape, for at en skal vinne. Vestens forsøk på dialog og vår medgjørlighet sees på som en svakhet. Denne forskjellen ser vi ofte når Vesten og Russland møtes, ved at det snakkes forbi hverandre. Vesten forstår ikke Russland.

En invitasjon til Putin vil bli sett på fra russisk side som en seier, fordi en slik invitasjon understreker hans viktighet og posisjon som igjen er med på å legitimere Russland og russisk politikk.

Les også

Hun er småbarnsmor, butikksjef og hallik. Russerne har fått en ny TV-heltinne utenom det vanlige.

Russiske «seiere»

I forbindelse med 100-årsmarkeringen for avslutningen av første verdenskrig, så vi hvordan russiske medier benyttet Putins tilstedeværelse som et bevis på at Russland igjen er på vei inn i varmen.

Russisk presse måler faktisk Putins taletid på forskjellige internasjonale arrangementer, og er raske til å påpeke at han fikk samme taletid og like mange intervjuer som andre verdensledere. De bruker dette som en seier og indikasjon på Putins sentrale plass i verden. Fotball-VM arrangert av Russland, er en av disse seirene som Putin bruker.

En annen måte å skaffe seg en seier på, så vi i forsøket på latterliggjøring av Norges frykt for svinepest under øvelsen Trident Juncture, samt deres harselering rundt fregatthavariet.

Russlands folkerettsstridige annektering av Krim-halvøya og østre deler av Ukraina har vart i over fire år. Noe kortere tid er det siden Russland skjøt ned MH17-flyet, og tok livet av nesten 300 uskyldige passasjerer som uheldigvis befant seg i luftrommet over østlige Ukraina.

Det er også verd å merke seg at dette skjedde kun få år etter at Russland invaderte et annet selvstendig land, Georgia. Resultatet av denne konflikten er nå et delt land, hvor Sør-Ossetia de facto er under russisk kontroll. Videre har Russland så sterk kontroll over deler av Moldova (Transnistria) at det fungerer egentlig som en okkupasjon.

EU, samt alle NATO-landene og Australia, innførte som et direkte resultat av russernes invasjon i Ukraina en rekke sanksjoner mot både statsapparatet og enkeltpersoner i Putins nære maktsirkel. G8-møtet, som var planlagt i Sochi sommeren 2014, ble kansellert og avholdt i Brussel i G7-format (Russland ble ikke invitert). Dette medførte at Russland skiftet fokus til G20, og hevder dette var et mye viktigere organ. Putin må presentere dette som en seier og si at G8 ikke er så viktig, for at hans nullsumspill skal fungere.

Les også

Økt fare for storkrig i Ukraina? 250.000 soldater satt i full beredskap.

Skjør balansegang

Fem russiske, statseide banker, tre store russiske olje- og gasselskaper og tre store, russiske selskaper som produserer forsvarsrelatert materiell, ble også satt på sanksjonslisten. Dette er åpenbare tap for Putin, og er en daglig påminnelse om at Russland er sterkt avhengig av økonomiske forbindelser, særlig til Europa. Prosjekter slik som Nord Stream 2 (gassrørledning mellom Russland og Europa) blir en fanesak og særdeles viktig for Putin og hans seire.

Det er jo også interessant at EU på den ene siden påfører Russland store økonomiske tap igjennom sanksjonene, mens de samtidig sponser Russland med milliarder igjennom rørledningsprosjektet.

Ukrainske sikkerhetsstyrker holder valg utenfor den russiske ambassaden i Kiev, hvor demonstranter kastet røykgranater og tente på bildekk i protest mot hendelsene i Kertsjstredet.

Skripal-saken i vår medførte at alle NATO-landene utviste en mengde russiske diplomater. Men på tross av dette, følger NATO sin tosidige politikk med avskrekking og dialog med Russland. Denne tosidigheten synes jeg er fornuftig, sett fra et sentralisert NATO-hold. Men det er uklokt at enkeltnasjoner uthuler denne skjøre balansegangen.

Russland ønsker om mulig å håndtere problemer bilateralt, for å fremstå som sterke. Ergo er en dialog med et sterkt NATO ikke i Russlands interesse.

Med mediehuset Russia Today (RT) i spissen, støttet av en hel mengde russiske tenketanker i Europa og USA, brukes naive politikere og akademikere til å forme opinionen i Putins ånd. Ledende, vestlige politikere og akademikere unnskylder seg med at det er viktig å delta i debatten med Russland og at det er viktig å motsi Russland. De misbrukes åpenbart i Russlands strategiske spill, ledet an av russiskstyrt media.

I en digital, hyperkoblet verden kan alt fremstilles med den vinklingen som ønskes. Enhver slik deltagelse sees som en seier for Russland.

Les også

Solberg bekymret over eskaleringen i konflikten mellom Ukraina og Russland

Isklumpen smelter gradvis bort

Putins eventuelle deltagelse i Finnmark neste høst, vil bli brukt som en legitimering av ham som person og dermed av Russland. Russisk presse vil rapportere dette som en seier, og hundretusenvis av RT-seere i Europa vil også få dette servert som en seier for Russland.

Norge og Vesten lever etter en helt annen filosofi enn Putins (bildet) Russland, skriver oberst Arvid Halvorsen.

Russland arbeider mot målet om å gjenopprette normalsituasjonen og sin status. Tenk at en stor isklump er frosset rundt «normalsituasjonen». Ved enhver positiv aktivitet, medieartikkel, handling, deltagelse, økonomisk interaksjon eller fotball-VM blir en liten bit slått bort av isklumpen. Isklumpen blir gradvis mindre og mindre. Til slutt har vi glemt Krim, MH17, Georgia og Moldova, og Russland har oppnådd sitt mål.

Da har vi indirekte akseptert at Russland kan endre landegrenser med makt, og bidratt til at Russland på ny ser på seg selv som en stormakt – som kan ta seg til rette i Europa.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Russisk politikk
  2. Første verdenskrig