Kronikk

2018 ble et annus horribilis for rettsstaten. Her er fire ønsker for et bedre 2019. | Malcolm Langford og Jon Wessel-Aas

  • Malcolm Langford
    Professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
  • Jon Wessel-Aas
    Advokat med møterett i Høyesterett, partner i advokatfirmaet Lund & Co

Kan vi få slutt på overdreven bruk av glattcelle ved arrestasjoner? spør Malcolm Langford og Jon Wessel-Aas. Illustrasjonsbildet er fra en glattcelle i Stavanger fengsel. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Eirik Brekke

Det er lov å håpe at dette blir rettsstatens år.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Globalt ble 2018 et dårlig år for rettsstaten.

Dommere ble verbalt angrepet i USA, sparket i Polen og arrestert i Tyrkia, av statenes utøvende myndigheter. Regjeringsmakt ble styrket på bekostning av grunnleggende sivile rettigheter i nye lover i Australia, Nicaragua og Ungarn.

I Russland, Brasil, Kina, Egypt, Filipinene og flere andre steder ble advokater, menneskerettighetsaktivister og journalister utskjelt, arrestert og til og med drept.

I sin åpningstale som ny FN-kommisjoner for menneskerettigheter, uttrykte Michelle Bachelet i september 2018 fortvilelse over de mange tilbakeslagene verden rundt.

Malcolm Langford er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Jon Wessel-Aas er advokat med møterett i Høyesterett, partner i advokatfirmaet Lund & Co.

Negative forhold i Norge

Norge rangerer ofte i toppsjiktet i diverse indekser over rettsstatens kår i enkeltstater. Men rettsstaten bygges ikke engang for alle, den må forsvares og vedlikeholdes. Var Norge helt frakoblet den negative globale utviklingen?

Et kort tilbakeblikk på 2018 viser at heller ikke vi kan ta det for gitt. Det er flere forhold som kan trekkes frem, men noen peker seg særlig ut:

1. Underfinansiering av domstolene

Stortingets manglende finansiering av domstolene har medført at domstolene ble nedbemannet og at de sliter betydelig med kravet til den saksbehandlingstiden som det samme Stortinget har forutsatt i lovgivningen.

2. Unntakslovgivning

I strid med anmodning fra Stortingets justiskomité, oppnevnte regjeringen et utvalg som skal utrede om regjeringen skal få generell fullmakt til å innføre unntakslovgivning tilsvarende hva som i dag bare gjelder i krigssituasjoner, også i krisesituasjoner i fredstid.

Les også

Den brysomme rettssikkerheten

3. Manglende domstolskontroll

I enkelte lovforslag om inngrep i grunnleggende borgerrettigheter, har regjeringen lagt opp til at det kan skje uten forutgående domstolskontroll.

Regjeringen foreslo for eksempel at forvaltningen kunne frata statsborgerskapet fra personer som den mente utviste adferd som skadet Norge vitale interesser, uavhengig av om de var dømt for noe og uten å involvere domstolene. Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget. I forslag om ny E-tjenestelov, legges det opp til at E-tjenesten/Forsvarsdepartementet selv kan avgjøre om den kan gjøre inngrep i presens kildevern, helt uten å involvere domstolene.

4. Stempling av rettsstatens forsvarere

Det er ikke bare i mindre demokratiske land enn vårt at representanter for regjeringen beskylder dem som forsvarer rettsstaten for å gå de kriminelles ærend. Vi så også slik retorikk brukt av en norsk justisminister i 2018, da hun beskyldte Arbeiderpartiet for å sette terroristers rettigheter foran nasjonens sikkerhet, da partiet var med på å stemme ned forslaget nevnt i punktet ovenfor om fratagelse av statsborgerskap.

Slik var Facebook-posten til daværende justisminister Sylvi Listhaug. 11 dager senere måtte hun gå av. Foto: Skjermfoto

5. Innsyn i borgeres liv, men ikke i maktens arbeid

De siste 20 årene har statens myndigheter fått dramatisk utvidet adgang til å overvåke borgerne. I 2018 ble ytterligere utvidelser foreslått i forslag om ny e-tjenestelov.

Når det derimot gjelder borgernes rett til innsyn i forvaltningens arbeid, har regjeringen i 2018 foreslått flere innskrenkninger. Blant annet at Sivilombudsmannen skal få innskrenket rett til innsyn i forvaltningens dokumenter, når ombudsmannen skal kontrollere om forvaltningen har opptrådt lovlig overfor borgerne.

6. Manglende støtte for rettsstaten i folkeretten

Også innenfor folkeretten trues rettsstaten. Både internasjonale institusjoner og selve folkeretten kom under angrep i 2018. Norge fremsto passiv når truslene kom fra allierte. For eksempel da Norges NATO-allierte klart brøt folkeretten i Syria med rakettangrep (USA) og invasjonen av Afrin (Tyrkia), var Norge musestille.

Les også

Grunnloven bør ikke senke terskelen for nye norske krigseventyr

Nytt år, nye muligheter

Regjeringen har imidlertid også iverksatt positive tiltak i 2018. Blant disse kan nevnes oppnevnelse av et utvalg som skal gjennomgå rettshjelpsordningen, og bevilgning til en fellesskapsavdeling til å forebygge og hindre langvarig isolasjon for innsatte med alvorlige psykiske lidelser.

Nå skriver vi 2019. Vi har i alle fall fire ønsker for det nye året.

1. Stressteste rettsstaten

Regjeringen bør sette ned et utvalg som utreder rettsstatens sårbarheter og foreslår tiltak for å redusere disse. I lys av utviklingen i stater som Polen, Ungarn, Slovakia og Tyrkia, har Eirik Holmøyvik nylig foreslått at europeisk land stresstester sine rettssystemer. Kan de overleve en krise? Har man tilstrekkelige formelle og materielle beskyttelsesmekanismer? De synes vi er en god idé. Her kan de nordiske land gå foran.

2. Finansiere rettsstaten

Domstolene og rettshjelpsordninger tilføres betydelig økte ressurser. I strafferettspleien forutsetter rettssikkerhet også finansiering av de øvrige ledd i straffesakskjeden, politi, påtalemyndighet og forsvarere, slik at saker etterforskes og behandles med tilstrekkelig kvalitet og effektivitet.

Domstolene og rettshjelpsordninger må tilføres betydelig økte ressurser, mener Malcolm Langford og Jon Wessel-Aas. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

3. Forsterke rettsstaten

2019 kan bli året da regjeringen implementerer tiltak som er blitt etterlyst av FN-organer i årevis. Man finner dessuten en rekke bekymringer og anbefalinger i rapporter om Norge som FNs menneskerettskomité, FNs torturkomité og FNs barnekomité leverte i fjor.

Kan vi få slutt på overdreven bruk av glattcelle ved arrestasjoner og fengsling? Kan vi innføre prosedyrer for å redusere bruken av tvangsmidler i institusjoner for psykisk helsevern? Kan vi forsikre at alle uansett hudfarge blir likebehandlet av politi og rettssystemet?

Les også

De er psykisk ustabile og skader seg selv. Hjelpen er å bli låst inne på en glattcelle.

4. Forsvare rettsstaten internasjonalt

Kan Norge blir en konsistent internasjonal forsvarer av rettsstaten? I

2018 var det Tyskland som særlig sto opp for den liberale rettsstaten. I 2019 står verden blant annet foran en ny tyrkisk invasjon i Syria, store trusler mot urfolk i Brasil og forfølgelse og tortur av uigurer i Kina. Er Norge villig til å bruke sin stemme også mot stater som utgjør viktige økonomiske og diplomatiske forbindelser?

2018 ble et annus horribilis for rettsstaten, men det er lov til å håpe at 2019 blir rettsstatens år.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Rettsstaten
  2. Menneskerettigheter
  3. Rettssikkerhet

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Akademikernes ansvar for trygdeskandalen

  2. NORGE

    Advokat kaller ny lov om elektronisk kommunikasjon over grensen «dramatisk» - her er fem ting du bør vite om forslaget

  3. VERDEN

    Norsk kritikk omtales som «stakkarslig og hyklersk belæring». Hva er det som skjer i Ungarn?

  4. POLITIKK

    Forslag til kriselov får hard medfart av jurister

  5. DEBATT

    Stortinget må selv følge lover og regler. Det har ikke skjedd i dette tilfellet.

  6. DEBATT

    Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk?