Kronikk

Arabisk allianse mot annerledes tenkende

  • Rana Sabbagh

Forverringen av menneskerettighetenes og pressefrihetens kår har vært mest synlig i Egypt, skriver Rana Sabbagh. Landet ledes av president og general Abdeh Fattah al-Sisi (bildet) RIA Novosti/Reuters/NTB Scanpix

De som utfordrer den offisielle sannheten og kjemper for ytringsfrihet i de arabiske land risikerer vold, vilkårlige retterganger og sensur. Og de får ingen støtte fra flertallet av arabere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ytringsfrihetens kår er sakte, men sikkert i ferd med å kveles over hele den arabiske verden og varsler en ny æra av uvitenhet, intoleranse og undertrykkelse. Det mest nedslående er at majoriteten av arabere – som anså ytringsfrihet som den eneste gevinsten etter den arabiske vårens omveltninger – nå synes villige til å gi slipp på denne universelle menneskeretten i bytte mot løfter om stabilitet og økonomisk velstand.

Sikkerhet fremfor demokrati

Kaotiske tilstander over store deler av regionen, der land som Libya, Jemen, Syria og Irak har kollapset, oppildner også statsledere til å gjenopprette den gamle orden. Sikkerhet, ikke demokrati, har nå topprioritet for en vesentlig del av den arabiske befolkningen. Borte er de siste fire årenes populære slagord – sosial rettferdighet, rettssikkerhet, slutten på endemisk korrupsjon, demokratiske verdier, rett til informasjon og profesjonelle medier. Det kan ta generasjoner før uavhengige stemmer igjen høres i den arabiske verden.

afp000807353.jpg

Det er urovekkende at regjeringer, private mediebedrifter og vanlige mennesker har dannet en allianse mot annerledes tenkende, som stadig fremstilles som en trussel mot landets sikkerhet. Betyr det at det er blitt umulig å utøve journalistikk i regionen? På mange måter, ja!

Mange gir opp

Journalister, skribenter og akademikere som utfordrer den offisielle sannheten, risikerer å bli utsatt for sensur, vilkårlige retterganger og vold. Mange journalister har gitt opp kampen av flere årsaker – enten på grunn av frykt eller et opportunistisk ønske om å tilfredsstille de nye makthaverne for personlig vinning.

Hva kan gjøres? Jeg er redd det er fint lite. De få modige journalistene som er fast bestemt på å tjene sitt samfunn som vakthunder, vil fortsette kampen for en fri og uavhengig presse alene – og til en høy pris.

Egypt stadig verre

Forverringen av pressefrihetens og menneskerettighetenes kår har vært mest synlig i Egypt, som nå er det tredje farligste landet for journalister etter Syria og Irak. En bølge av terrorisme på egyptisk jord har styrket Kairos argument for å slå ned på presse og menneskerettigheter, men tiltaket har også bred folkelig tilslutning.

Noen dager etter at over 30 soldater ble drept under to militante angrep i Sinai, oppfordret myndighetene redaktører i 17 statlige og privateide mediehus til å love støtte til regjeringens antiterrorpolitikk og forbød at de kritiserte politiet, hæren og domstolene i sine utgivelser og nyhetssendinger. Overraskende nok fikk ikke myndighetene det helt som de ville. Omkring 600 egyptiske journalister brukte sosiale medier online til å trosse redaktørenes vilje og protestere mot ytterligere sensur.

Holdt igjen i Kairo

Men truslene vedvarer. Forrige måned ble sjefredaktøren for Le Monde Diplomatique i Frankrike, Alain Gresh, som ofte legger turen til Kairo, holdt igjen av politiet i to timer – sammen med to egyptiske journalister. En kvinne på en kafé hadde overhørt at de diskuterte politikk og ringt politiet. Siden 30. juni 2013 er syv journalister blitt drept i Egypt. Minst 17 journalister er fengslet – blant andre tv-stasjonen Al-Jazeeras engelske medarbeidere Peter Greste, Mohammed Fahmy og Baher Mohamed, anklaget for å ha spredt «falske nyheter».

Journalister andre steder i regionen er utsatt for lignende press. Jordan, i likhet med de fleste arabiske golfstater, anvender «nulltoleranse»-politikk overfor enhver som protesterer mot landets medvirkning i den USA-ledede koalisjonen mot Den islamske staten (IS) i Irak og Syria.

Nylig arresterte jordansk politi en leder for Det muslimske brorskap for å ha kritisert De forente arabiske emiraters (UAE) beslutning om å kalle bevegelsen og dens lokale undergrupper for «terrororganisasjon». Sikkerhetsdomstolen i Amman anklaget ham for å skade båndene til «et vennligsinnet land». UAE er en av Jordans økonomiske støttespillere, og mer enn 200.000 jordanere jobber der.

Må spørre militæret først

Mediekommisjonen har nå bedt radio— og TV-stasjoner om ikke å rapportere om militære anliggender uten først å ha søkt militæret om tillatelse. Ellers risikerer de å bryte loven om statshemmeligheter av 1971.

I tillegg har en ny antiterrorlov trådt i kraft, som gjør det mulig å gi enhver opponent status som terrormistenkt. Jordan har også stengt over 260 nyhetsnettsteder med den begrunnelse at disse ikke hadde søkt om lisens. Et av dem er 7iber, et nettsted som agiterer for pressefrihet.

I Syria blir lokale og utenlandske journalister med vilje gjort til målskiver av både regimet og militante jihad-grupper. Mer enn 110 journalister er blitt drept siden mars 2011, og over 60 journalister sitter for tiden i varetekt. Under trusler fra alle hold rømmer syriske journalister landet i flokk. Utenlandske korrespondenter er sjelden kost i Syria nå. Resultatet er at IS-kontrollerte områder er blitt svarte hull” med lite eller ingen nyhetsdekning parallelt med at flere arabiske og utenlandske journalister er blitt halshugget.

Mediepolarisering i Libanon

I Libanon, der aviser og TV tjener som propagandamaskiner for forretningsfolk og politikere, har krisen i Syria forsterket polariseringen mellom medier som er vennlig innstilt overfor sjiamuslimene og dem som sympatiserer med den saudistøttede sunnikoalisjonen.

Både i Libya og Jemen er informasjonsfriheten truet av volden som fortsetter å ryste landene. Jemenittiske journalister er i økende grad utsatt for trusler og vold fra alle hold, særlig fra houthi-opprørere, som erobret hovedstaden i september. Ifølge Freedom Foundation i Jemen er 33 journalister og 19 nyhetsorganisasjoner blitt angrepet av gruppen.

Stjerner på den arabiske himmel

Mot dette dystre bakteppet starter den syvende årskonferansen for arabisk undersøkende journalistikk i Amman 5. desember. Mer enn 320 arabiske journalister, redaktører og medieprofessorer – av de 1100 som siden 2005 er blitt skolert av Arab reporters for investigative journalism (ARIJ) – skal drøfte den urovekkende innskrenkningen av frihet over hele regionen og bølgen av desinformasjon og svertekampanjer. De er stjerner på den arabiske himmelen og setter standarden for profesjonell journalistikk, de formidler sannheten til dem som sitter med makten, holder dem ansvarlige og bedrer folks livsvilkår.

Hvordan kan arabiske journalister vinne kampen for uavhengighet? Vi må svare på det spørsmålet mens vi fortsatt har anledning til å stille det.

Oversatt av Unni Wenche Grønvold

Ikke gå glipp av debattene - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

  1. Les også

    «Nærmer vi oss tredje verdenskrig bygget på en sivilisasjonskamp mellom muslimer og vestlige?»

  2. Les også

    Dette er hverdagen som møter en norsk utenriksminister mot slutten av 2014

  3. Les også

    Stadig flere IS-celler dukker opp over hele den muslimske verden

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Den arabiske våren tenkte et håp i Midtøsten. Slik gikk det.

  2. KRONIKK

    Kongeparet er på statsbesøk i et land som aldri var planlagt opprettet

  3. VERDEN

    Washington Post trykker Khashoggis siste bidrag

  4. KRONIKK

    Ai, ai, for en tankevekkende krig

  5. VERDEN

    Øl har dype tradisjoner i Midtøsten. Nå vekkes de til live igjen.

  6. A-MAGASINET

    Hun har kjempet mot æresdrap i 25 år: - Mens søsteren blødde i hjel i familiens hus, sto drapsmannen på gaten og tok imot naboens hyllester.