Vi blir stadig mer positive til innvandrere | Ottar Hellevik
Fremskrittspartiet har ikke lykkes med skape større oppslutning hos velgerne om sine innvandringskritiske oppfatninger.
Tidsskrift for samfunnsforskning hadde sist høst en artikkel om nordmenns syn på flyktninger, innvandrere og innvandring, med analyser av data fra Norsk Monitor.
De viste at holdningene ble stadig mer positive mellom 1993 og 2015, noe blant annet det økte innslaget av innvandrere i norske lokalsamfunn trolig har bidratt til.
Denne konklusjonen ble også presentert i Viten-spalten i Aftenposten 31. august i fjor.
Vi ser stadig mer positivt på innvandring og innvandrere
Den falt tydeligvis noen tungt for brystet, slik et utdrag fra ett av flere opphissede innlegg i avisens kommentarfelt illustrerer:
«Denne artikkelen er regelrett galskap og endeløs løgn fra folk som gjør ordene 'professor' og 'forsker' til latter og spott. (...) Forfatterne utviser monumental kunnskapsløshet om Islams natur, virkemåte, organisering, historie, langsiktighet og dynamikk. Eller så lyver de mot bedre vitende. Uansett er det kriminell desinformasjon, der de hevder at muslimers og Islams natur vil endre og 'integrere' seg bare nordmenn er snille og selvutslettende nok.»
Den siste påstanden illustrerer et av problemene med nettdebatter, at deltagere ikke har lest det de kritiserer.
Islams natur og integrering var ikke tema i artikkelen.
Skribentens egen holdning går tydelig frem av kommentaren, og den kan være noe av grunnen til at det avvises at holdningene er blitt mer positive.
Virkelighetsoppfatningen kan farges av egne holdninger, noe HL-senterets studie av fordommer mot jøder og muslimer viser.
Omslag?
Men også i mer seriøse kommentarer hevdes det at opinionen har dreid i negativ retning etter flyktningkrisen høsten 2015. Da Monitor denne høsten ble delt inn i fire intervjuperioder, fant vi en tendens til økende skepsis, men ganske svak.
I disse dager presenteres Monitor-resultatene fra høsten 2017. De viser at tendensen igjen går i retning av mer positive holdninger, slik at 2017 danner et nytt høydepunkt i denne utviklingen.
Faktaboksen «Holdning til innvandrere» (t.v.) viser fire av spørsmålene som brukes til å måle slike holdninger. I 2017 er det mellom 22 og 28 prosent som velger de kritiske svarene.
Da spørsmålene ble stilt første gang i 1993, så 40 prosent innvandrerne som en trussel mot norsk kultur, 45 prosent mente at de utnyttet våre velferdsordninger, 49 prosent mislikte muslimske trossamfunn i Norge og 48 prosent vektla å begrense innvandringen.
Nedgangen fra 1993 til 2017 i andelen som har disse holdningene, ligger altså rundt 20 prosentpoeng.
Frp-indeks
Slike oppfatninger om innvandring finner vi også hos Frp-politikere. Et mål for grad av enighet med Frp kan være summen av innvandringskritiske svar på de fire spørsmålene.
I 1993 ga 20 prosent fire negative svar og 17 prosent tre, mens 28 prosent ikke ga noen. I 2017 var dette endret til 10 prosent med fire negative svar, 8 prosent med tre og 58 prosent med ingen, det vil si henholdsvis en halvering og en fordobling av forekomstene.
Ser vi så på utviklingen mellom 2015 og 2017, er det en nedgang på 7 og 2 prosentpoeng for de mest kritiske gruppene (fire og tre negative svar) og en økning på 10 prosentpoeng for den minst kritiske (ingen negative svar). Dette resultatet står i sterk kontrast til den utbredte forestillingen om økende skepsis mot innvandring i Norge.
En slik forestilling kan ha sin bakgrunn i flyktningkrisen høsten 2015. Også medieoppslag om utviklingen i andre europeiske land, der innvandringskritiske partier har fått økt oppslutning, kan ha spilt en rolle. Kanskje har den innvandrerfiendtlige tonen som preger mye av den norske nettdebatten, også hatt en effekt.
Uansett viser Monitor at dette bildet av opinionsutviklingen ikke har grunnlag i virkeligheten.
Listhaugs avgang
Innvandringspolitikk sto sentralt i dramaet rundt Sylvi Listhaugs avgang som justisminister. Mange, ikke minst innenfor Frp, forventer at partiet vil øke sin oppslutning ved at konflikten mobiliserer støtte fra innvandringsmotstandere.
Velgerstøtten til Frp høsten 2017 øker sterkt jo flere kritiske holdninger en person har, fra 1 prosent til 41 når vi går fra ingen til fire innvandringskritiske svar, som vist i figuren:
Men selv i den siste gruppen er det rom for betydelig økt oppslutning dersom innvandring var avgjørende for stemmegivningen. Dette ville i første rekke ramme Høyre, som også har mange innvandringskritiske velgere. Arbeiderpartiet er mindre utsatt.
Fra 2015 til 2017 har andelen som vil stemme Frp i Monitor økt med mellom 4 og 7 prosentpoeng blant velgere med to eller flere innvandringskritiske holdninger i Monitorutvalgene. Likevel går den totale stemmeandelen litt ned i dette tidsrommet. Grunnen er at disse innvandringskritiske gruppene er blitt mindre.
Frps vekstmuligheter
I 2018 har Frps stemmeandel gått noe opp etter Listhaugs avgang, etter partibarometrene å dømme. Fremgangen kan tenkes å fortsette hvis partiet forsterker appellene til innvandringsskeptiske velgere. Men partiets vekstmuligheter begrenses av holdningsutviklingen i dette spørsmålet.
Fremskrittspartiet ikke har lykkes med skape større oppslutning hos velgerne om sine innvandringskritiske oppfatninger.
Norsk Monitor er intervjuundersøkelser som Ipsos gjennomfører annenhver høst med utvalg på 3000-4000 respondenter. Første gang var i 1985.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
