Kronikk

Russland og USA: Det umulige partnerskapet i kampen mot IS | Joakim Brattvoll og Julie Wilhelmsen

  • Joakim Brattvoll, MSc, internasjonale relasjoner og Julie Wilhelmsen, seniorforsker, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

Verden blir mer uforutsigbar når Russland og USA ikke kan enes om internasjonale sikkerhetsspørsmål, skriver artikkelforfatterne. Foto: Tegning: Arne Nøst

I perioden etter 11. September 2001 var USA og Russland allierte i kampen mot terrorisme. Nå fremstår samarbeid mot Den islamske staten (IS) som umulig. Hvordan ble det slik?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

18. juni skjøt USA ned et syrisk fly over den strategisk viktige byen Raqqa i Syria. Begrunnelsen var å beskytte USA-allierte styrker på bakken, som angivelig ble angrepet av syriske regjeringsfly. Russland svarte med å kalle hendelsen for en «aggressiv» handling, og dagen etter uttalte det russiske forsvarsdepartementet at landet har valgt å si opp varslingsavtalen med USA.

Les også

Russland beskylder USA-støttede styrker for å la IS slippe unna i Raqqa

Joakim Brattvoll, MSc i internasjonale relasjoner. Foto: Christopher Olssøn / Littleimagebank

Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Foto: Christopher Olssøn

Russland truer dermed med å skyte ned amerikanske fly. Situasjonen synes å bli stadig mer anspent, til tross for at både Russland og USA har utpekt IS som fiende nummer én i Syria og at Trump tidlig foreslo at kampen mot terror skulle bringe amerikansk-russiske relasjoner på rett kjøl.

Putin ønsket en «bred internasjonal koalisjon»

Én av årsakene ligger i anti-vestlige og anti-russiske fiendebilder, som lederne både i øst og vest har vært med på å skape. Slik har det ikke alltid vært. For snaue to år siden uttalte Putin til FNs generalforsamling at han ønsket en «bred internasjonal koalisjon» mot terrorisme.

Uttalelsen ble tolket som en invitasjon til Russlands vestlige partnere, og i året som fulgte ble det fra begge sider lagt ned et stort diplomatisk arbeid for å få til en felles løsning for å bekjempe IS i Syria.

Pågangsmotet var sterkest på toppnivå. Både Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og USAs John Kerry var tålmodige i arbeidet for å finne en felles løsning. De fortsatte å omtale hverandre som partnere selv da kjente samfunnsdebattanter i deres hjemland fyrte opp med sterke anti-russiske og anti-vestlige uttalelser.

Kollapsen et faktum før jul

I september 2016 inngikk partene en avtale om å opprette et felles senter for kontraterror i Wien, der de sammen skulle identifisere legitime mål og koordinere bombingen. Kanskje var det et overambisiøst prosjekt. Bare en måned senere suspenderte USA all dialog med Russland for å få til en våpenhvile i Syria. Deretter søkte Russland å koordinere med Tyrkia og Iran i stedet. Kollapsen i samarbeidet om Syria var et faktum.

Både Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og USAs John Kerry var for et par år siden tålmodige i arbeidet for å finne en felles løsning for å bekjempe IS i Syria. Foto: POOL / X80003

Det russiske lederskapet har i mange år bygget opp under et fiendebilde av Vesten, i særdeleshet USA, som gjør det vanskelig å samarbeide. Det ironiske er at denne manipulasjonen lever sitt eget liv og forplanter seg nedover i det russiske systemet på et tidspunkt når lederskapet nettopp trenger å tone fiendebildet ned.

Beskriver Vesten som hyklersk

I dag bidrar særlig mediene og ekspertene i Russland til å skape et bilde av Vesten som en aktør man ikke kan samarbeide med. Disse debattantene beskriver Vesten som en selverklært moralsk overlegen og hyklersk størrelse som bruker «menneskerettigheter» som unnskyldning for å styrte og sverte regimer de selv ikke liker.

Et tydelig eksempel på denne fremstillingen finner vi i den engelskspråklige og Kreml-vennlige TV-kanalen Russia Today. I vinter viste kanalen daglig reportasjer fra den amerikanske bombingen av Mosul, og rettet sterke anklager mot det de anser som vestlig dobbeltmoral.

«Da Aleppo ble bombet, skrev dere at vi skulle #standwithaleppo, men nå er dere helt stille. Hvor er hashtagene deres nå? Stillheten sier mye mer enn hashtagene deres», sier en provosert kvinne i en filmsnutt som ble vist mange ganger daglig på kanalen.

Raqqa er lenge blitt regnet som hovedsetet i Syria for ekstremistgruppen IS. Dette bildet viser angivelig skadene etter et luftangrep mot Raqqa. Bildet ble lagt ut på nett den 29. mai av IS-tilknyttede Amaq. Foto: Uncredited / TT / NTB scanpix

Som respons laget kanalen sin egen hashtag i solidaritet med Mosuls innbyggere, #MosulSOS. Samtidig forholder russiske medier seg i all hovedsak ukritisk til Russlands militære støtte til Assad-regimet og fokuserer i stedet på å dokumentere IS’ grusomheter. I likhet med at Russlands handlinger blir tolket som aggressive i Vesten, blir Vestens opptreden ansett som dobbeltmoralsk i Russland. Bombingen av Mosul og Aleppo viser imidlertid at handlingene i seg selv har mange fellestrekk.

Unyansert fremstilling av Russland

Den amerikanske offentligheten er ikke så mye bedre i sin unyanserte fremstilling av Russland. Allerede i valgkampen i 2016 brukte kjente kommentatorer Trumps syn på Russland til å sverte ham. Kjente liberale mediehus som New York Times og Washington Post beskrev Russland som en løgner man ikke kan stole på, og Trump som Putins utsendte konspiratør.

Les også

Slik slåss stormaktene om makten i Syria og Irak

Den siste tidens nyhetssaker om hvorvidt medlemmer av Trumps administrasjon har hatt kontakt med russiske diplomater før han ble valgt understreker den hysteriske stemningen. Det har gått så langt at selv Masha Gessen – en kjent russisk journalist som har vært en av de fremste kritikerne av Putin – har kommet med svært skarpe kommentarer mot det anti-russiske debattklimaet i USA.

Demokratene har tradisjonelt prydet seg med at de står for en utenrikspolitikk som favoriserer diplomati fremfor aggresjon og opprustning. Nå bidrar de selv til å skape en enda mer spent situasjon ved sin ensidige fremstilling av Russland som trussel. Vi kan også merke oss at Senatet i forrige uke vedtok å lovfeste en ny og utvidet runde med sanksjoner mot Russland, delvis begrunnet med Russlands engasjement i Syria. Kampen mot Russland kan vise seg å bli nærmest den eneste saken Demokrater og Republikanere i Kongressen kan enes om.

I likhet med at Russlands handlinger blir tolket som aggressive i Vesten, blir Vestens opptreden ansett som dobbeltmoralsk i Russland, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB scanpix

Samarbeid fremstår som umulig

Konsekvensen av disse ensidige beskrivelsene og det innenrikspolitiske klima de skaper, er at samarbeid mellom to av verdens mektigste stater fremstår som umulig. Trumps ekstremt begrensede handlingsrom for å få på plass samarbeid med Russland, hvis det nå egentlig var det han hadde planlagt, har allerede materialisert seg i en Syria-politikk som snarere trekker i retning av stedfortrederkrig enn samarbeid.

I april anklaget Trump Assad for å ha brukt kjemiske våpen i et gassangrep i Idlib-provinsen, og 72 timer senere bombet USA en syrisk flybase. Nå er altså et syrisk fly skutt ned over syrisk jord. Dette er nettopp den type handling som kommer til å gi de antiamerikanske røstene i Russland vann på mølla. Den passer inn i bildet av et hyklersk USA som først og fremst er ute etter å styrte autoritære, suverene stater, gjerne gjennom å støtte «terrorister» og «opposisjonelle».

Vi har imidlertid all grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorvidt en russisk-amerikansk allianse i kampen mot IS i det hele tatt ville vært ønskelig. Russlands grove voldsbruk i kampen mot «terrorismen» i Tsjetsjenia, samt USAs bruk av tortur i avhør av terrormistenkte, gir grunn til ettertanke.

Likevel er det et faktum at verden blir mer uforutsigbar når Russland og USA ikke kan enes om internasjonale sikkerhetsspørsmål. Om denne utviklingen skal snus, må begge land nyansere sin ensidige fremstilling av hverandre.

Les mer om

  1. Russland
  2. Syria
  3. USA
  4. Utenrikspolitikk
  5. Nupi
  6. Terror
  7. Debatt