Kronikk

Vannkraft er det nye, blå gullet for Norge | Brende, Bruland, Dahlhaug og Helland

  • Hege Brende
  • Oddbjørn Bruland
  • Ole Gunnar Dahlhaug
  • Ingeborg Palm Helland
I møte med klimaendringer, omstilling og teknologiutvikling må vannkraften tenkes på nytt, skriver artikkelforfatterne. Bildet viser Hunderfossen kraftstasjon.

Skal Norge ta førersetet også for fremtidens vannkraftsystem, må kunnskapen og kompetansen vedlikeholdes og videreutvikles.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Visepresidenten i EUs Energikommisjon, Maros Sefcovic, uttalte til Aftenposten 9. februar at norsk vannkraft er et gigantisk batteri for Europa som kan bidra til å realisere de ambisiøse og nødvendige klimamålene.

Med oljeindustrien i omstilling tilbyr vannkraft nye vekst— og forretningsmuligheter som det nye, blå gullet for Norge.

Men er den norske vannkraftsektoren rustet til å møte denne muligheten?

Lagring og regulering

I 2050 kan sol og vind utgjøre 70 prosent av fornybar kraft i det europeiske markedet, mot 30 prosent i dag. Men dette er fornybar kraftproduksjon som ikke kan reguleres, og elektrisk kraft må brukes når den produseres.

Uten gode løsninger for lagring og regulering av kraft vil de fornybare energiteknologiene by på store utfordringer.

Og nettopp her har den norske vannkraften en unik mulighet.

Hege Brende.

Våre store vannmagasiner gir unike muligheter for fleksibilitet for både effektbehov, energilagring og spenningsregulering.Dette er svært aktuelt for både det europeiske og det allerede eksisterende nordiske markedet.

Vi må ta de riktige beslutningene

Olje— og energiminister Tord Lien har selv uttalt at realisering av fremtidens vannkraftpotensial krever tunge og ikke minst riktige investeringer. Gode beslutninger tas på grunnlag av fakta, kunnskap og innsikt.

Kraftbransjens spilleregler og rammebetingelsene er i endring, og fremtidens kraftproduksjon må ta hensyn til sammensatte krav og potensielt motstridende interesser. Klima, naturmiljø og samfunnsaksept er naturlige elementer i dette, sammen med teknologiutvikling og økonomi.

Oddbjørn Bruland.

Det betyr at gode beslutninger er mer krevende enn noen gang. Høy kompetanse og ny kunnskap er derfor kritiske faktorer for å realisere nytte og bærekraft i fremtidens innovative løsninger.

Ikke lenger best i verden?

Norsk vannkraft har vært fundamentet for en eventyrlig landbasert verdiskaping i over hundre år, men nå står vi foran store utfordringer.

Kraftverkene må moderniseres, kraftmarkedene endres og leverandørindustrien må videreutvikles.

I møte med klimaendringer, omstilling og teknologiutvikling må vannkraften tenkes på nytt.

Ole Gunnar Dahlhaug.

For 30–40 år siden var norsk vannkraftkompetanse best i verden. Norge hadde store utbygginger, solide leverandørbedrifter, kompetente entreprenører og erfarne konsulenter.

I dag er bildet endret. Leverandørindustrien har opplevd nedleggelser, utflagging og salg, entreprenørene og konsulentene har funnet andre markeder og sektorer, og kraftprodusentene har fokusert kun på drift av eksisterende anlegg.

Resultatet er at unik norsk kompetanse og erfaring er i ferd med å smuldre vekk. Men skal Norge ta førersetet også for fremtidens vannkraftsystem, må kunnskapen og kompetansen vedlikeholdes og videreutvikles!

Ingeborg Palm Helland.

Det blå gullet – fantasi eller realitet?Norge har nå startet byggingen av verdens lengste undersjøiske kabel for elektrisk kraftoverføring fra Suldal til Storbritannia. Prosjektet kalles North Sea Link og bidrar til å sikre et marked for optimale og stabile kraftleveranser som balanserer svingningene i uregulerbar kraft. I disse markedene kan norsk vannkraft spille en viktig og lønnsom rolle, slik EUs visepresident ønsker seg.

Men hvis vi skal klare å utnytte disse markedene, må vi gjenreise og videreutvikle den norske satsingen på vannkraft som teknologi-, industri— og kompetanseområde!

Uten en tydelig og langsiktig nasjonal satsing på forskning, utdanning og kompetansebygging, vil norsk vannkraftsektor ikke være i stand til å levere på de forretningsmessige, samfunnsmessige eller politiske mulighetene som står foran oss akkurat nå.

Grønn vekst og omstilling forutsetter evne til å integrere innovasjon med eksisterende teknologier og systemer, og her er vannkraften i særklasse.

Fremtiden realiseres ikke på gammel moro, men gjennom utvikling av ny kunnskap og kompetanse

Det blå gullet er ikke en teknologisk fantasi, men en reell og høyeffektiv løsning for å realisere fornybar energiproduksjon, sikre norsk industriell vekst og fortsette å være Norges plattform for en bærekraftig omstilling.

Fremtidens kompetansebygging starter nå!

Norsk Vannkraftsenter (NVKS) og forskningssenteret CEDREN er hederlige eksempler på økt kompetansebygging gjennom forskning og utdanning innen vannkraft. Men det er behov for ytterligere intensivert satsing dersom Norge skal være godt nok rustet til å møte de mulighetene EU peker på.

Kjernen i norske forsknings- og utdanningsmiljøer innen vannkrafttekniske områder er heldigvis fremdeles blant de beste i verden, og dette er en solid og lovende plattform for videre utvikling.

Norsk vannkraft er det blå gullet. Men fremtiden realiseres ikke på gammel moro, men gjennom utvikling av ny kunnskap og kompetanse!


På Twitter: @hegebrende

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nysgjerrig på vannkraft? Her kan du lese mer:

Les også

  1. EUs mektige energisjef: Norge kan bli hele Europas batteri

  2. SISTE: Statkraft trekker seg fra milliardprosjekt i Nepal

  3. Slik skal Norges hav bli en enda større kilde til inntekter

  4. - Demninger er helt nødvendige

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Fornybar energi
  3. Energi