Kronikk

Vi har et ansvar for Hviterussland

  • Svetlana Tikhanovskaja
    Opposisjonsleder i Hviterussland
Svetlana Tikhanovskaja forlot Hviterussland etter et presidentvalg hun og hundretusenvis av hviterussere mener ikke var fritt. Her fotografert foran hviterussere i Polen i juni.

Det som skjer i i hjemlandet mitt, vil virke inn på Europas fremtid.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Min mann vil bli fri først når Hviterussland er fritt. Først da vil han kunne se og omfavne barna våre.

For noen merkelige og vanskelige setninger å måtte skrive.

Min families trygghet henger tett sammen med demokrati og frihet i mitt elskede Hviterussland. Etter min manns fengsling for mer enn ett år siden har enda flere familier kommet i tilsvarende uutholdelige situasjoner på grunn av regimet. Det er fortsatt vanskelig å tro dette er sant.

Det er vanskelig å uttrykke skriftlig hvordan det føles. Jeg vil prøve å få deg til å se for deg selv i en slik situasjon. Jeg må få deg til å forestille deg at regjeringen din, uten noen som helst rett, fengsler deg og truer deg og familien din. Den truer dine venner og bekjente for å få deg til å tie, for å gjøre deg usynlig. Ikke bare én gang, men igjen og igjen. I mange år.

Hvis du kan føle redselen vokse i deg, kan du også vekke motet til å se dem som undertrykker deg, og forstå at de er livredde for endring.

Alle og enhver

Hver dag ser jeg stadig flere mennesker bli fengslet for sine meninger og sine politiske holdninger. Det er ikke bare offentlig kjente mennesker som min mann Sergej Tikhanovskij eller min venninne Maria Kolesnikova. Alle og enhver kan bli politisk fange i Hviterussland i dag. Og det gjør oss skrekkslagne.

Det er umulig å slutte å tenke på det. Men så tenker jeg på hviterussernes mot når de står opp for frihet og demokrati. Motet er så sterkt, og jeg er så stolt over å se det våkne. Hver dag gir det meg håp for barna mine, for min mann og for vår felles fremtid.

Da jeg ble spurt om å skrive denne artikkelen, fikk jeg en lang liste med spørsmål om meg. Men jeg vil skrive om oss. Ikke bare oss hviterussere, men alle oss.

Hviterussere demonstrerer mot det offisielle valgresultatet. Bildet er tatt i hovedstaden Minsk i september 2020. Demonstrantene bruker Hviterusslands gamle flagg som symbol på regimemotstanden.

Hvis du ser et videoklipp fra en demonstrasjon i Hviterussland, vil du forstå at det skjer så mye mer. Det er så mange meningsfulle diskusjoner blant folk om fremtiden og om grunnlovsfestede friheter. De samme frihetene som har eksistert i Europa i lang tid.

Latterliggjør Europa

Mange hviterussere vet nå mer om disse grunnleggende frihetene enn mange europeere gjør. De vet nøyaktig hva de mangler. Da den hviterussiske regjeringen med kanonene tvang et passasjerfly i bakken slik at de kunne arrestere en regimekritisk journalist, Roman Protasevitsj, var verden sjokkert.

I flere tiår har hviterusserne erfart alle slags slike planer fra det korrupte regimet. Jeg er oppriktig lei meg på vegne av alle menneskene som var om bord på det ruteflyet, og alle andre som er blitt brikker i regimets spill.

Når regimet vilkårlig arresterer folk og truer europeiske land, borgere og ansatte i europeiske selskaper, gjør de det ikke bare for å arrestere frihetsforkjemperen Protasevitsj og kjæresten hans.

De gjør også narr av europeiske verdier og prinsipper. Denne latterliggjøringen undergraver våre felles verdier og rettigheter. Regimet vil utnytte enhver svakhet i Europa.

Barmhjertighet, solidaritet og fred

Jeg ble spurt om hva jeg venter meg fra Vesten. På en måte forventer jeg først og fremst det vi alle kan vente oss av hverandre: barmhjertighet, solidaritet og fred. Det er vanskeligere å overføre disse ordene til noe meningsfullt i den hviterussiske konteksten.

Barmhjertighet: Det som skjer i Hviterussland, er en tragedie. For mange år siden så jeg som barn hvordan Europa overførte medlidenheten de følte for dem som var rammet av Tsjernobyl-tragedien, til praktisk støtte i flere år, for familier og barn. Den samme velviljen trengs nå.

Vær snill og åpne hjertene og dørene deres for dem som er rammet av undertrykkelse. Det betyr så mye for meg og for dem.

Solidaritet: Den demokratiske bevegelsen i Hviterussland har samme verdier og prinsipper som dem Europa er bygget på. Da Europa var åpent truet av regimet som angrep passasjerflyet, svarte dere raskt og kreativt med å legge press på regimet på mange flere måter enn bare sanksjoner.

Men selv om denne hendelsen er over, har ingenting endret seg. Regimet vil fortsette å bruke alle muligheter til å undergrave Europa, utnytte svakheter og eksportere undertrykkende taktikker.

Hviterusserne vet nøyaktig hvilke friheter de mangler

De europeiske landene og de demokratiske bevegelsene må være tydeligere og mer kreative. De må samarbeide mer i et dypere og mer langvarig perspektiv for å beskytte våre felles interesser fra slike trusler.

Fredsbygging: For bare få år siden ble EU tildelt Nobels fredspris for å ha sikret fred i Europa i de siste 50 årene. I den perioden har det vært mange fredelige overganger fra diktatur og undertrykkende regimer til helt frie og åpne demokratier. Europas ansikt er blitt nesten ugjenkjennelig. Så mye er blitt oppnådd som viser rett vei.

Jeg tviler ikke på at en fredelig overgang til demokrati kan oppnås også i Hviterussland. Jeg opplever ikke at Europa ønsker å hvile på laurbærene. Men det må settes i gang mekanismer som kan fremme disse verdiene. Det som skjer i Hviterussland, vil virke inn på Europas fremtid.

All støtte er viktig

Når jeg møter hviterussere omkring i verden, blir jeg ofte stilt det samme spørsmålet: «Jeg er bare en vanlig person. Hva kan jeg gjøre for å endre noe?» Jeg pleier å svare at jeg også bare er en vanlig person, og at vi allerede gjør så mye, alle og enhver.

All slags støtte er viktig. Dere kan skrive brev til politiske fanger, hjelpe til med penger, snakke om Hviterussland til mediene, gjøre problemene kjent for ledelsen i landene deres, bli med i solidaritetsaksjoner. Internasjonal støtte er essensielt hvis Hviterussland skal lykkes.

Noen ganger tviler jeg på om jeg gjør de riktige tingene. Noen er fortsatt forbauset over at en kvinne kan vinne et valg etter å ha vært hjemmeværende i mange år. Lenge tenkte jeg på samme måte om meg selv – jeg var mor og kone.

Det som nå er viktig for meg i fremtiden, er at jeg kan fortelle barna mine at jeg gjorde alt jeg kunne. Hvis vi alle gjør det vi kan, tviler jeg ikke på at endringen vil komme.

Teksten er oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum. Den samme kronikken publiseres også i danske Politiken, tyske Die Zeit, østerrikske Der Standard og polske Wyborcza Gazeta for å markere at det 9. august er ett år siden presidentvalget i Hviterussland.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Hviterussland strammer til: – Det er en kamp på liv og død

  2. Hviterussisk aktivist funnet død i Ukraina. FN ber om etterforskning.

  3. Hviterussland vil sende hjem OL-sprinter: – Jeg frykter at de vil sette meg i fengsel

Les mer om

  1. Hviterussland
  2. Europa