Kronikk: Matte skal være et fag for alle

  • Glenn-Egil Torgersen
    professor i pedagogikk ved Forsvarets Høgskole,
  • Herner Sæverot
    professor i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet
06092011094830-uquYH8CRHg.jpg

Det hjelper ikke på forståelsen å drille inn regler og løsningsmåter, selv om det i matematikernes øyne kan virke slik. Eksamensresultatene for 10. klasse bekrefter dette.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Resultatene fra matteeksamen i 10. klasse våren 2015 viser et karaktersnitt på 2.9, med Finnmark lengst nederst. Så dårlig har det aldri vært i Norge. Er det lærernes kompetanse, elevenes arbeidsinnsats, evner, foreldrenes bakgrunn, politikerne eller pedagogikken som har skylden?

Står ikke på politisk vilje

Ny forskning viser at det har med pedagogikken å gjøre. Altså, i sterk kombinasjon med lærerens kompetanse, ikke i matematikk, men i pedagogikk. Spørsmålet er hvordan man underviser i matematikk slik at elevene forstår faget, og ikke bare hjelper de til å huske formler, fremgangsmåter og regler. Det er her problemet ligger.

Glenn-Egil Torgersen

Det har ikke stått på den politiske viljen til bedring: «Den ene skolestatsråden etter den andre ville løse mattekrisen. Men parallelt ble resultatene bare dårligere og dårligere», skriver Verdens Gang 2. juni i år. Politikerne har imidlertid henvendt seg til matematikerne, og ikke til fagpedagogene.

Herner Sæverot

Medisinen har vært mer matematikkutdanning til lærerne, ikke mer pedagogikk. De som har utskrevet den resepten, har vært matematikerne. Sånn sett skyldes de dårlige matteresultatene matematikerne selv. De har klart å etablere et matteenevelde, som både elevene, skolen og politikerne er blitt tvunget til å leve under.

Svaret ligger i pedagogikken

Dette eneveldet har fått vokse fritt, med trusler og spådom om samfunnets og teknologiens undergang, hvis matematikkens egenart ikke får råde. Men, vi tror at selv matematikerne har opplevd at noe har manglet i denne satsingen. De har bare ikke tenkt på, eller visst om, at svaret ligger i pedagogikken.

La oss ta dette fra begynnelsen. Tenk deg tilbake til skoledagene, da du selv hadde matte. Foran deg har du læreboken, eller notatene fra timen, og går gjennom et oppgaveeksempel for å lære et nytt tema. De første løsningstrinnene i fremgangsmåten klarer du å følge, men plutselig er det en overgang som du ikke skjønner.

Du opplever «the missing link» mellom trinnene. Er det noe galt i læreboken? Står det feil i fasiten? Hvorfor gis det ikke en klar og logisk overgang, slik at du skal forstå dette? Veldig irriterende, og læringsdrepende.

Utelater å forklare

Grunnen er at læreboken, og læreren, tar for gitt at du kan dette fra før og dermed utelater å forklare dette. Det er en velkjent metodikk i matte som bygger på progresjonsprinsippet; det du skal kunne fra før, nevnes ikke – «fordi det allerede er bevist», som komikeren Trond Kirkvaag uttrykte det i parodien Mattelæreren 68–74 (NRK) om undervisning i moderne matematikk.

Hva mer kan egentlig mattelæreren gjøre? Hvor «praktisk» kan egentlig dette gjøres slik at det blir forståelig for alle?

Riktignok kan læreren fortelle hvor denne typen matematikk kan brukes, gi eksempler, kanskje til og med vise til dagligdagse hendelser, gjøremål eller situasjoner. Ja, kanskje også med noen elevøvelser og leker, dertil simuleringer, spill eller program på datamaskinen eller mobiltelefonen.

Tildekket av ny teknologi

Selv om måten dette gjøres på, er variert og annerledes enn tidligere, dreier det seg i bunn og grunn om drill og innøvelse av fremgangsmåter – om enn tildekket av ny teknologi og «gjøringer».

Men, hjelper dette egentlig på å forstå matematikken, slik at elevene kan løse ferdigoppsatte eller praktiske oppgaver på en bedre og mer selvstendig måte? Avstanden mellom matematikk som fag og elevenes hverdag er stor; ja, selv for voksne, er den det. Du må ha studert faget, teoretisk, helst på hovedfags— eller mastergradsnivå, for egentlig å forstå dette – slik at du på selvstendig grunnlag kan klare å løse oppgavene uten å være mester i å huske regler og fremgangsmåter, enten fra læreboken eller lærerens tavleundervisning.

Derfor hjelper det ikke på forståelsen å drille inn regler og løsningsmåter, selv om det i matematikernes øyne kan virke slik. Eksamensresultatene for 10. klasse bekrefter dette.

Forskningen i mattepedagogikk har i for mange år vært ensporet, egentlig stått stille, og i praksis bare vært fokusert på progresjon – altså hva elevene må lære før noe annet. Nå må denne pedagogikken komme videre, og se faget i sammenheng med skolens oppgave og innhold, slik det står fasttømret i læreplanene – og slik situasjonen har vært siden skolereformene på 60- og 70-tallet.

Ensporet mattepedagogikk

Dagens undervisningsmetoder i matematikk holder med andre ord ikke mål for norske elever i dagens norske skolekultur. Matteundervisningen og lærebøkene er derimot tilpasset puggeskolen på 1920-30-tallet, ikke den nåværende enhetsskolens mangfold og selvrealiseringsskole.

Løsningen ligger derfor i at mattepedagogikken må tilpasse seg grunnstrukturen i den moderne norske skole, eller omvendt. Og av de to alternativene, mener vi at det første alternativet er best.

Matematikernes pedagogiske metode er forankret og begrenset i matematikkfagets egen struktur og egenart, ikke i den pedagogiske forskning. Hemmeligheten til bedring ligger altså her, nemlig å hente inn fagpedagogisk kompetanse som kan hjelpe matematikerne i å utvikle praktiske undervisningsmetoder i de ulike matteemnene, på de ulike klassetrinn, ut ifra elevens forutsetninger, interesser og mentale utvikling. Matte skal være et fag for alle, ikke bare for mattetalentene.

Vi innser at det er en lang vei å gå, men husk: strekning = fart multik tid

Fagpedagogene vil kunne se matematikkfaget i lys av skolens rolle og målsetninger, som politikerne har bestemt, ikke bare ut ifra mattefagets særegenhet som premiss. Drastiske endringer må til i skolens matematikkfag, både faglig og pedagogisk. Det vil Norge ha godt av i tiden fremover.

Hør på Einstein

Matematikerne kan likevel hente mye fra sin egen hjemmebane: Vi tør minne om Albert Einsteins kjente uttrykk: Man løser ikke problemene med samme tankegang som skapte dem. Dessverre mener vi at dette har vært tilfellet i norsk forskning når det gjelder matematikkundervisning.

Tiden er derfor inne for å tenke nytt, kreativt og helhetlig. Det er en utfordring og oppfordring til myndighetene.

Matte er en del av skolens fag- og oppdragelsesområde, og kan derfor ikke isoleres fra skolens helhetlige målsetninger. Derimot må den integreres. Derifra må pedagogikkforskningen i matematikk nå starte. Vi innser at det er en lang vei å gå, men husk: strekning = fart multik tid.

Få med deg de viktigste og beste debattene - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter