Kronikk

Opptøyene i Sverige har synliggjort det antimuslimske samfunn

  • Bilan Osman
    Bilan Osman
    Frilansjournalist og foredragsholder
Dansken Rasmus Paludan leder det høyreekstreme partiet Stram kurs og har den siste uken vært på en slags turné i Sverige for blant annet å brenne koraner. Paludan opptrer i et samfunn der antimuslimske forestillinger har vunnet terreng, mener kronikkforfatteren.

Ideer som tidligere ble spredt i perifere sammenhenger, er i dag mainstream.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den siste tiden har Sverige vært hjemsøkt av en debatt som mangler evnen til å ha flere tanker i hodet på samme tid.

Etter at den danske høyreekstremisten Rasmus Paludan besøkte flere steder i Sverige for å brenne et eksemplar av koranen, oppsto det opptøyer. I min gamle hjemby Linköping ble flere skadet, og tre politifolk måtte på sykehus.

Hva som skjedde, og hvordan vi kan forebygge at lignende skjer igjen, er kompliserte spørsmål. Det er en rekke ulike saksforhold som til sammen har skapt dette.

Kruttønnen Linköping

Ett av dem er at Linköping etter en bølge av dødelige skudd, har vært en kruttønne det siste året, klar til å eksplodere. Nå nylig har lokalavisen Corren avslørt at det var kriminelle gjenger som sto bak opptøyene i Linköping.

Det finnes ingen unnskyldning for dem som har kastet steiner, brent biler og skapt opptøyer. De er fullt ut ansvarlige for sine handlinger – for det kaoset få ønsker seg, særlig de menneskene som bor i områdene der barnehagene deres, bilene deres, hele deres lokalsamfunn ble satt i brann.

Bilan Osman er frilansjournalist og skriver for den svenske avisen Dagens ECT. I tillegg holder hun foredrag om radikalnasjonalisme og rasisme.

Vi kan krangle i evigheter om hvorvidt det er okay å brenne koranen eller ikke. Sannsynligvis vil vi aldri bli enige, men det spørsmålet er ikke relevant i denne sammenhengen.

Diskusjonen bør ikke først og fremst handle om hvorvidt det er okay å brenne koranen, men i hvilken kontekst det foretas. Det gjelder det meste: Hvor går grensen mellom kunst og rabbel, tale og oppvigling, spøk eller krenkelse?

Det er motivet som teller

Dette er jo stadig pågående diskusjoner som vi rimeligvis mener forskjellig om. Det samme gjelder spørsmålet om koranbrenning. I hvilken kontekst foregår det, og hvorfor? Som i alle andre typer hatkriminalitet bør motivet – ikke handlingen i seg selv – være i fokus.

Rasmus Paludan og partiet hans Stram kurs har som uttrykt mål å rense ut alle «ikke-vestlige» og muslimer fra Europa. Det er i den konteksten koranbrenningen må forstås – som en høyreekstrem handling med løfte om utrenskning av muslimer.

Islam er ikke en person. Islam er summen av alle oss som på ulike vis forholder oss til religionen. Man kan ikke rense ut islam uten å rense ut muslimer, det er et faktum. Det blir paradoksalt at en høyreekstremist som vil innskrenke grunnleggende demokratiske rettigheter, nå er blitt et symbol for det samme.

Et antimuslimsk klima

I kjølvannet av opptøyene er noe annet blitt synliggjort: vårt antimuslimske samfunn.

Jeg har i mange år arbeidet med å forelese og skrive om islamofobi. Men dette er første gang jeg er oppriktig livredd for konsekvensene av det antimuslimske klimaet. I de siste dagene har jeg merket meg hvordan selv mennesker i min nærhet uttrykker de mest avskyelige ideer om muslimer.

På begynnelsen av 2000-tallet, etter terrorangrepene 11. september 2001, samlet det seg en gjeng opinionsdannere og politikere under samlingsbegrepet «counterjihadism». De følgende årene startet de nettverk, organisasjoner og aviser i den vestlige verden med løfte om å spre bilder av «den muslimske trusselen».

Man kan ikke rense ut islam uten å rense ut muslimer

Det var de vanlige antimuslimske forestillingene som ble ført til torgs i kanalene deres: Muslimer er en trussel mot Vesten, de vil bryte ned det liberale demokratiet, islam er i sin grunnholdning kvinnefiendtlig, HBTQI-fiendtlig og antisemittisk, fiendtlig mot alle som ikke er muslimer.

Dessuten, påsto kontrajihadismen, er det muslimers mål å «islamisere» den vestlige verden. De vil i hemmelighet innføre sharialover (islamsk lovgivning) og skape parallellsamfunn.

Den nye normalen

Etter 22. juli-terroristen Anders Behring Breiviks handlinger i 2011 imploderte miljøet.

Den typen antimuslimske synspunkter var ikke lenger like populære når folk så konsekvensene av dem. Men ideene forsvant aldri, i stedet ble de stadig oftere kanalisert gjennom etablerte partier.

I Sverige er det Sverigedemokraterna. Et parti som i alle år har spredt antimuslimsk propaganda, senest forrige uke da partisekretæren deres, Richard Jomshof, retweetet et antimuslimsk nidbilde på Twitter.

Paludan opptrer i et samfunn der antimuslimske forestillinger har vunnet terreng. Ideer som tidligere ble spredt i perifere sammenhenger, er i dag mainstream. Politikere og folk langt utenfor det ekstreme høyre sprer konspirasjonsteorier om muslimer som farlige infiltratører som vil skape shariasamfunn. Det er den nye normalen.

Hvordan havnet vi her?

Klimaet er blitt slik at det er få muslimer igjen i offentligheten.

Jeg snakker daglig med mennesker som tidligere engasjerte seg, skrev artikler, ble med i foreninger, debatterte – men som i dag ikke lenger er synlige. De orker ikke truslene og hatet, de vil ha et trygt og fredelig liv. Og de få som til tross for motvind er i den svenske offentligheten på akkurat samme måte som alle andre, møter en bølge av hat. Som da SVT-reporteren Nasrin Mohamoud nå nylig hadde et innslag om ramadan og fikk en strøm av hatkommentarer. Grunnen til det? Hun bar hijab.

Vi må motvirke den antimuslimske hetsen som pågår nå. Det kan ikke fortsette slik.

Hvordan havnet vi her? Når ble Sverige radikalisert til den grad at flagrant, ideologisk motivert muslimhat er blitt helt vanlige synspunkter? Jeg innser at det er vanskelig å henge med i radikaliseringen av et samfunn når man står midt i den. Jeg lurer også på hva slags samfunn barnet mitt vil vokse opp i. Og hvor vanskelig det blir dag for dag å beskytte ham fra alt dette.

Jeg er overbevist om at vi må motvirke den antimuslimske hetsen som pågår nå. Det kan ikke fortsette slik. Det smerter å måtte si det åpenbare: Muslimene lever her. Vi er ikke bare en del av Sverige og Norge, vi er svensker og nordmenn. Enten man liker det eller ikke. Den eneste veien fremover er sameksistens. Alternativet og dets ødeleggende konsekvenser kjenner vi fra historien.

Oversatt fra svensk av Bjørg Hellum

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Spaltist Kjetil Rolness: Opptøyene i Sverige blottlegger et storstilt, feilslått samfunnseksperiment som ingen tar ansvar for.

  2. Les også

    Kommentator Halvor Hegtun: Rasmus Paludans koranbrenning er ufyselig. Men ildspåsettelser og vold mot politiet er verre.

  3. Les også

    Hva utløser de voldsomme opptøyene i Sverige? Forskere peker på flere forhold.

Les mer om

  1. Sverige
  2. Islam
  3. Rasisme
  4. Radikalisering