Kronikk

Klar dansk riksrettsdom er viktig læring også for norsk politikk og forvaltning

  • Michael Tetzschner
    Michael Tetzschner
Riksrettssaken mot Danmarks tidligere utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg (bildet) startet i september i år.

En minister må forholde seg til de lover som gjelder til enhver tid. Demokratiet hviler på lovbundet maktutøvelse.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tirsdag 21. desember blir Danmarks tidligere utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg kastet ut av Folketinget. Hun ble i forrige uke dømt av den danske riksretten til 60 dagers ubetinget fengsel for lovstridig embetsførsel.

Avgjørelsen om at hun også må forlate Folketinget, er bare en indirekte følge av dommen.

Fengselsstraff for lovbrudd som medlemmer av Folketinget er idømt, fører uansett årsak til at Folketinget må ta stilling til om representanten er «verdig» nok til å beholde vervet.

Tanken bak var at forbrytere ikke skulle være med på å lage landets lover. I dag er det mer hensynet til nasjonalforsamlingens anseelse som er det viktigste. Med andre ord: institusjonens «verdighet», ikke representantens.

Utelukkelsen gjelder bare ut perioden representanten er valg inn for. Velgerne kan fritt gjenvelge personen. Men et nytt Folketing kan utelukke vedkommende på nytt, også begrunnet i samme sak.

Det var nettopp det som skjedde da Mogens Glistrup ble gjenvalgt to ganger etter at Folketinget i to runder hadde utelukket ham, da han ble dømt til ubetinget i fengsel for skatteunndragelser.

Dømmes for ulovlig instruks

Inger Støjberg er dømt for å ha overtrådt ministeransvarsloven da hun var statsråd.

Dommen er overraskende unison, ikke minst om skyldspørsmålet. 25 av 26 dommere, hvorav 13 høyesterettsdommere, finner at hun må dømmes for, tross advarsler, å ha gitt en ulovlig instruks til utlendingsforvaltningen.

Beskjeden var straks å skille unge par og etablerte familier ved å plassere dem på forskjellige mottak, uten at det forelå indikasjoner på tvang, eller at det ble foretatt partshøringer for å sikre riktig faktagrunnlag.

Sakene var med dette avgjort «en bloc», uten konkret og individuell behandling. Den ulovlige praksisen opphørte etter fem uker i 2016. En ny instruks brakte tiltakene inn i lovlige former.

Dommen er overraskende unison, ikke minst om skyldspørsmålet

Den nye instruksen innebar retur til ordinær forvaltningsmessig behandling for å sikre de berørte rettssikkerhet, at tiltakene ikke var uforholdsmessig inngripende, og at avveiningen av ulike hensyn måtte skje innen rammen av dansk rett og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

I løpet av de fem ukene hvor utlendingsforvaltningen var pålagt en ulovlig praksis av Inger Støjberg, var det likevel et antall saker hvor en ny, konkret og individuell vurdering viste at familier var adskilt i strid med dansk lovgivning.

Lovbundet maktutøvelse

På den annen side var mange andre av vedtakene om adskillelse helt i orden og velbegrunnet.

Støjberg ble likevel ikke hørt med at den ulovlige instruksen hadde virket kort og rammet forholdsvis få, eller at den tjente et formål med bred støtte i det politiske miljøet.

En minister må forholde seg til de lover som gjelder til enhver tid. Demokratiet hviler på lovbundet maktutøvelse. Politikere som vil endre rettsreglene, må gå veien om demokratiske prosesser og institusjoner.

En statsråd som setter seg utover loven, er ikke bare en fare for de private interesser som rammes konkret – for eksempel enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner.

Også nasjonalforsamlingen som lovgivende organ blir maktstjålet hvis regjeringen administrerer utenfor de rammer som er satt.

Demokratiet hviler på lovbundet maktutøvelse

Embetsverket bør studere dommen

Dommen bør også studeres nærmere av våre ulike embetsverk.

Alle dommere ser ut til å være enige om at Støjberg var sentral i å utforme en ulovlig instruks til en underliggende etat. Flertallet på 25 legger til grunn at embetsverket advarte ministeren mot ulovligheter. Dommeren som ville frifinne ministeren, mente at embetsverket hadde gitt utilstrekkelig rådgivning.

Riksrettens flertall mener embetsverket talte klart om lovens grenser og kunne konstatere en personlig vilje hos ministeren til å sette seg ut over denne. Den dissenterende dommeren mener at embetsverket må bære hele ansvaret.

Dommen beskriver de enkelte embetspersoners deltagelse i de indre prosesser. Man kan ane ganske forskjellige holdninger. De sentrale og erfarne embetspersoner er mer opptatt av å fraråde og advare ministeren enn særlige rådgivere som er satt til å ivareta kommunikasjonsoppgaver utad. De siste oppfatter seg mer som deltagere i et politisk sekretariat. De første ser seg som forfatningens forsvarere mot forenklet utspillspolitikk.

Riksretten påpeker en del avvik fra vanlig saksgang. For eksempel at en politisk betont pressemelding uten forbehold blir etatens instruks, og at dette innskjerpes muntlig fra departementet.

Politikere som utspillsprodusenter

Rundt hjørnet venter et oppgjør om den danske regjeringens hasteordre om å slakte 17 millioner mink og avskaffe en hel næring uten tilstrekkelig lovhjemmel.

I Norge har vi ennå ikke avsluttet alle sider i Nav-komplekset, som avslørte manglende hjemmelsgrunnlag for straff.

Det kan vise seg tilsvarende ulovlig når vår nye regjering har stoppet behandlingen av friskolesøknader. Det gjøres under henvisning til at Stortinget har fått et annet flertall som ikke ønsker friskoler, men hvor lovgivningen fortsatt gir anledning for etablering.

Det kan spørres om vi i Norge og Danmark er i ferd med å få en politisk kultur der sentrale politikere oppfatter seg mer som utspillsprodusenter i en pågående informasjonskrig, enn med vilje til å styre med kunnskap og respekt for det rammeverk som skal sikre beslutningene et saklig grunnlag og berørte parters rettssikkerhet.

Den tiden bør rykke nærmere da vi bør vurdere det svenske systemet med forvaltningsdomstoler for å sikre upartisk fastleggelse av rett og galt i forvaltningen.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Danmark
  2. Riksrett
  3. Politikk