Kronikk

Pelosi gambler med verdensfreden

  • Henning Kristoffersen
    Henning Kristoffersen
    Spesialrådgiver i Position Green og forsker ved Universitetet i Oslo
Et overforenklet verdensbilde, som Nancy Pelosis besøk illustrerer, kan gjøre betydelig mer skade enn gavn for utviklingen av demokratiet, skriver Henrik Kristoffersen.

Det er tvilsomt om Taiwan-besøket styrker USAs kamp for demokrati.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Konflikten om Taiwan er den farligste i vår tid. Derfor må den håndteres med største aktsomhet. Etter Nancy Pelosis ene døgn i Taipei befinner Taiwan seg i den verste krisen på mange tiår. Aktsomhet var aldri Pelosis formål.

Taiwans handlingsrom trues

Som hun selv uttrykte det, var hensikten å støtte selve demokratiet – på Taiwan og i resten av verden. For Pelosi skal ikke Beijing få diktere hvilke av verdens politiske ledere amerikanske topp-politikere skal få besøke. Det er vanskelig å være uenig. Det er likevel tvilsomt om akkurat dette besøket styrker USAs kamp for demokrati.

Et besøk på Pelosis nivå til Taipei ikke har skjedd på 25 år, og det skjer i en tid da forholdet mellom Kina og USA er på et lavpunkt og spenningen er høy. Dermed øker besøket sannsynligheten for at vi får en krig mellom Kina og Taiwan. Det er Washington godt klar over. Derfor ønsket hverken det amerikanske militære eller president Joe Biden dette nå.

Til sterk kritikk har Beijing svart med en omfattende øvelse, der Kinas fly og skip er utstyrt med skarp ammunisjon. Faren for en ulykke er åpenbart er til stede. Om øvelsen eskalerer til krigføring, må USA umiddelbart avgjøre om de skal komme Taiwan til unnsetning. Om så skjer, betyr det krig mellom USA og Kina – verdens to supermakter.

Uansett utfall er status quo for Taiwan-konflikten for alvor rokket ved. Status quo innebærer at Taiwan i praksis på mange måter opptrer som en selvstendig stat, på tross av økende press fra Kina.

På Taiwan ønsker flertallet status quo

I takt med Kinas autoritære utvikling har befolkningen på Taiwan styrket sin egen identitet som taiwanere. Denne utviklingen er ytterligere forsterket av Beijings harde linje i Hongkong, der dogmet «ett land, to systemer» skulle sikre høy grad av selvstendighet for regionens innbyggere. Den politiske friheten i Hongkong er vesentlig innskrenket de siste par årene. Taiwanere flest avviser at modellen «ett land, to systemer» kan være et troverdig rammeverk for en forening mellom Kina og Taiwan.

En undersøkelse sist høst, gjennomført av National Chengchi University, viser likevel at et stort flertall av den taiwanske befolkningen ønsker at dagens balansegang opprettholdes. Et lite mindretall ønsker at Taiwan erklærer uavhengighet, og særdeles få støtter forening med Kina.

I Kina vekker Taiwan sterke nasjonalistiske følelser

Det er altså betydelig pragmatisme å spore i befolkningen på Taiwan når det gjelder forholdet til Kina. Men den sterke avvisningen av forening med Kina er alvorlig for Beijing. Det gjør en gjenforening på fredelig vis stadig mer urealistisk.

Stikkordet for hvordan Taiwan ses på i Kina er nettopp gjenforening. Det at Taiwan aldri har vært del av Folkerepublikken Kina, som ble opprettet i 1949 av det nåværende kommunistpartiet, er irrelevant for den rådende kinesiske forståelsen av hva som utgjør Kina. Her er det den historiske oppfatningen av Taiwan som en ufravikelig del av moderlandet som gjelder. Dette stikker dypt i den kinesiske befolkningens stadig mer nasjonalistiske følelser.

I løpet av mine mange år i Kina kan jeg faktisk ikke huske å ha møtt en eneste kineser som ikke ser Taiwan som en naturlig del av Kina. Derimot har jeg møtt sterke følelser og stor personlig offervilje om det skulle behøves for at Kina skal forsvare Taiwan som kinesisk territorium.

«Timing is everything»

Historien har vist at det også er betydelig pragmatisme i den kinesiske befolkningen når det gjelder forholdet til Taiwan, så lenge løsrivelse ikke er på tapetet. Heri ligger det håp.

Selv om president Xi Jinping har beskrevet gjenforening med Taiwan som et ufravikelig «historisk oppdrag» for kommunistpartiet, er tidsplanen vag. Også USA har valgt en bevisst vaghet i sin Taiwan-policy. Et årstall som det ofte spekuleres i som en slags siste frist, er 2049, hundreårsjubileet for Folkerepublikken Kina. Dette er året da Kinas «store gjenreisning» skal realiseres. Det nærmeste Xi har kommet i å antyde noe, er nok hans uttalelse om at Taiwan spørsmålet ikke bare kan fortsette å videreføres fra generasjon til generasjon. Selv det er relativt vagt.

Selv om de mer haukaktige i Washington hevder en kinesisk invasjon kan være nært forestående, og selv om situasjonen for Taiwan nå er kritisk – kanskje nettopp derfor, er det viktig å huske at Beijings pragmatiske «ett Kina»-linje, og USAs «strategiske tvetydighet» har holdt situasjonen i sjakk i flere tiår. Taiwan får i stor grad operere som et eget land, og frykten for at USA vil støtte Taiwan militært, ligger der – selv om USA ikke støtter Taiwansk uavhengighet. Å opprettholde denne balansen er ikke umulig selv med et stadig sterkere Kina.

Beijings pragmatiske «ett Kina»-linje og USAs «strategiske tvetydighet» har holdt situasjonen i sjakk i flere tiår

USAs fall som demokrati

Til forskjell fra Taiwan, som regnes som et velfungerende demokrati, kan det amerikanske demokratiet sies å være i krise. I flere år er USA blitt rangert som et mangelfullt demokrati, blant annet av den britiske tenketanken Economist Intelligence Unit.

Det er fullt mulig at Donald Trump, som åpenlyst motarbeider demokratiet, blir gjenvalgt i 2024. USA preges innad av økende polarisering, samtidig som verdenshegemoniet utfordres. USAs legitimitet som demokrati er kraftig svekket, og det råder uforutsigbarhet når det gjelder fremtiden for det amerikanske demokratiet.

Frykten i Washington for det autoritære Kinas fremvekst har paradoksalt nok ledet til at USA, som ikke lenger er noen demokratisk ledestjerne, har satt seg i førersetet for en global kamp der slaget mellom godt og ondt står mellom demokratier og autokratier. I stadig større grad presses land til å velge den amerikanske siden.

Det er nå stor risiko for at et slikt overforenklet verdensbilde som Pelosis besøk illustrerer, gjør betydelig mer skade enn gavn for utviklingen av demokratiet globalt.

Det verden sårt trenger er et forutsigbart USA med kløkt i forsvars- og utenrikspolitikken. Pelosis besøk til Taiwan var bevis på det motsatte.

  1. Les også

    Pelosi-besøket er egentlig ikke så uvanlig. Nå kan det skape den største krisen på 26 år.

  2. Les også

    Det hvite hus om Pelosis mulige Taiwan-reise: – En eskalering fra Kina kan ha utilsiktede konsekvenser

  3. Les også

    Aftenposten mener: Pelosi rører i farlig farvann

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    FOTBALL
    Publisert:

    Skeid raser mot Oslo kommune: – Tar f ... meg aldri slutt

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5