Kronikk

Bør nasjonen selge sine hus?

  • Peter Butenschøn
    Peter Butenschøn
    Arkitekt MNAL, byplanrådgiver

Det kan virke som om regjeringen ikke har noen klar bevissthet om forskjellen på storbyen Oslo og hovedstaden Oslo, skriver kronikkforfatteren. Bygget i St. Olavs gate 32 (bildet), rett ved Slottsparken, skal selges. Foto: Signe Dons

Det er konflikt mellom staten som eiendomsaktør i storbyen og staten som forvalter av hovedstadens nasjonsbærende institusjoner.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når du reiser inn til en hovedstad, oppfatter du ikke bare hvilken by, men også hvilken nasjon du er kommet til. I en hovedstad ligger byggene for nasjonens viktigste statsbærende institusjoner. De gir rom for fellesskapets virke. Samtidig er de formet slik at de i klartekst forteller om disse institusjonenes historiske opphav og betydning.

Nå vil regjeringen legge ut flere bygg for salg på det åpne markedet.

Blant dem er Norges Geografiske Oppmåling i St. Olavs gate, rett ved Slottsparken. Dette ligger det visst gode penger i for staten, for eiendomsprisene i byen er for tiden høye.

Huset for Norges Geografiske Oppmåling (bildet) ble reist i 1879, skriver kronikkforfatteren. Foto: Christian Sørgjerd

Dersom statlig eiendom skal selges «til markedspris», må det vedtas av Stortinget (eller av Kongen etter særskilt hjemmel). Ifølge Avhendingsinstruksen fra 2010 skal departementer, fylkesmannen og Statsbygg først forespørres om det foreligger noe statlig behov for eiendommen.

Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet har meldt inn ønske om å overta dette bygget. Likevel skal salget gjennomføres. Det er jo en stor og attraktiv tomt.

Les også

Håpet var studenthus. Nå skal bygget selges.

Flere bygg for salg

  • Huset for Norges Geografiske Oppmåling, der Kunstakademiet inntil nylig holdt til, ble reist i historismens verdige stil i 1879, etter tegninger av den betydelige arkitekten Wilhelm von Hanno. Oppmåling og kartfesting av norsk territorium var en viktig nasjonsbyggende oppgave, ikke minst for å klargjøre grensen mot Sverige og for sjøkart langs kysten. Det måtte bli et viktig bygg i Norges hovedstad.
  • Krigsskolen, der norske offiserer fikk sin utdanning, fikk sitt hus i Tollbodgaten 10 allerede i 1802, ved gavebrev fra Bernt Anker. Regjeringen har nå villet selge. Sterke protester har enn så lenge stoppet prosessen.
  • NRK fikk sitt bygg på Marienlyst, «Det Hvite Huset», i 1938. Der ble en nasjonal mediepolitikk klekket ut og modnet, slik at bygd og by kunne samles rundt eteren. Også dette bygget, på en stor, attraktiv tomt på vestkanten, selges nå ut i et opphetet boligmarked.
  • Regjeringen vil flytte fra, og trolig selge, Victoria terrasse. Selv om det ble bygget i 1890 som leilighetskompleks, har det siden 1905 vært Utenriksdepartementets ansikt i hovedstaden.
Les også

NRK-bygget på Marienlyst i Oslo er solgt. Prisen blir minst 3,75 milliarder.

Storby og hovedstad

Det kan virke som om regjeringen ikke har noen klar bevissthet om forskjellen på storbyen Oslo og hovedstaden Oslo.

I storbyen er det markedet som rår. Eiendomsaktører operer innenfor noen overordnede politiske rammer forvaltet av byplanmyndighetene og besluttet av bystyret. Tomteutnyttelsens lønnsomhet er vesentlig, på kort og lang sikt. Etter børsens logikk er det åpenbart uansvarlig ikke å utnytte en eiendoms fortjenestepotensial i markedet.

Byens funksjon som hovedstad, derimot, er noe annet. Her er nasjonens viktigste bygg samlet, fellesskapets institusjoner som viser hvem vi er som nasjon, og hvilke verdier vi bygger på.

Dette er bygg med meningsbærende virkekraft for hele landet, reist etter 1814 da hovedstadsfunksjonene ble flyttet fra København til den nokså ubetydelige provinsbyen Christiania.

Modigste byplangrep i historien

Det sterkeste og modigste byplangrep i vår historie ble tatt da slottsarkitekt Linstow plasserte det nye slottet på Bellevuehøyden og strakk en hovedstadsakse, Slotsveien, nedover på tvers av Bislettbekken og et myrlendt terreng til den traff de eksisterende bykvartalene ved Østre Gade oppe ved det som nå er Egertorget.

Det sterkeste og modigste byplangrep i vår historie ble tatt da slottsarkitekt Linstow plasserte det nye slottet på Bellevuehøyden, skriver kronikkforfatteren. Foto: Olav Olsen

Så ble de nasjonsbærende institusjonene bygget på begge sider: først Universitetet, så Stortingsbygningen i 1866, så Nationaltheatret.

Departementene og Høyesterett ble senere bygget på Hammersborg. Det var ikke plass (eller penger til ekspropriering) i den tette kvadraturen.

Hovedstadsbygging

En slik tydeliggjøring av nasjonens grunnmur og hovedstadsbyggenes betydning har vært en prosess i svært mange land. De monumentale akser og praktbygg i Washington DC og Berlin ble viktige modeller.

Napoleon III og Baron Haussmann anla boulevarder og plasser for å omforme den ugjennomtrengelige middelalderbyen Paris til en strålende hovedstad.

Britiske koloniherrer formet voldsomme akser og monumenter i New Delhi og Cape Town. I Australia ble Canberra bygget. Senere skulle Brasil samles om en ny hovedstad inne i landet, i Brasilia. Pakistan bygget en hovedstad i Islamabad etter fradelingen fra India.

Tyrkia fikk sin i Ankara, Nigeria i Abuja, Myanmar i Naypyidaw, Kasakhstan i Nur-Sultan, storslått ute på det enorme slettelandet. Nå også Egypt med en foreløpig navnløs, men imponerende ny hovedstad.

Særlig i land der et nasjonalt fellesskap innenfor litt tilfeldige eller påtvungne nasjonsgrenser kunne være utydelig, ble hovedstadsbygging et vesentlig politisk verktøy.

På reiser rundt i Øst- og Vest-afrikanske land i årene etter 1960-årenes selvstendighetsbølge kunne man lese denne overtydelige nasjonsbyggende agendaen: Parlamentsbygg og presidentpalass, oftest ikledd greske søyler som demokratisymboler, og stadion egnet for folkelig eller militær mønstring, sammen med bred motorvei inn fra en nyanlagt, internasjonal flyplass.

Les også

Staten selger alle aksjene i Entra til svensk eiendomsgigant. De sikrer seg flere gamle praktbygninger.

Historiefortellende betydning

En slik hovedstadsrolle må vi ta på alvor også i Norge, selv om vi har pleid å være mer tilbakeholdne med monumentaliteten.

Vi får sagt det på pengesedler og frimerker. Vi synger nasjonalsangen og samles om 17. mai-flaggene og kongens nyttårstale. Men hovedstaden har en viktig identitetspolitisk rolle som ikke så lett kan erstattes, i hvert fall ikke av globale medier som Google, Facebook og Twitter.

I hovedstaden ligger bygninger som på varig vis forteller historier om hvordan nasjonen ble utviklet og hvilke institusjoner som måtte bli bærende. Dette er bygg som hverken kan rives eller gis nytt irrelevant innhold uten at de tydelige linjene i nasjonens historie svekkes.

Hovedstaden har en viktig identitetspolitisk rolle som ikke så lett kan erstattes

Derfor er omsorgen for hus som Geografisk Oppmåling, Krigsskolen og Nasjonalgalleriet blitt stadig viktigere, i en omskiftelig tid med mange forvirrende impulser fra verden utenfor.

Det er blitt enda viktigere etter at Y-blokken i Regjeringskvartalet ble revet, etter at regjeringen ikke ville erkjenne dens historiefortellende betydning fra etterkrigstiden.

Y-blokken under rivingen. Foto: Olav Olsen

Landets felles bygg

Det var en gang på 1990-tallet et hovedstadsutvalg, ledet av fylkesmann Kåre Willoch. Det ivaretok samspillet mellom stat og kommune om forvaltningen av hovedstadsfunksjonene. Det varte i noen år. Så ble det mest krangling om kommunesammenslåing og fylkesgrenser, mens Statsbygg ville ha friere tøyler. Deres oppgave var nøkternt nok avgrenset til at «statlige virksomheter får dekket sine behov for lokaler til lavest mulig kostnad».

Nå er debatten igjen aktuell, med planlegging av et nytt regjeringskvartal. Der synes det helt udefinerte og mytiske begrepet «sikkerhet» å legge premissene. Statsministeren forskyves fra en tydelig posisjon oppe over byens tak i Høyblokken til en mer anonym rolle et sted inne i en godt skjult byråkratisk bygningsblokk på baksiden av Grubbegata.

Så er kanskje tiden moden for å ta en ny diskusjon om hovedstadens rolle for nasjonen og om hvordan regjeringen bør forvalte sitt ansvar for landets felles institusjonsbygg. Det kan være at statens viktige bygg bør ha en mer fremtredende rolle enn å skaffe noen raske kroner til statskassen.

  1. Les også

    Her er det «nye» regjeringskvartalet


Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Oslo

Relevante artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Staten kjøper opp store deler av gaten. Det kan bety slutten for flere kjente utesteder.

  2. DEBATT
    Publisert:

    Landet trenger rause ord fra Oslo, ikke riksaviser som bestiller flyttebiler til Bygde-Norge

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Statsministeren som måtte avlyse julen

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Atomparaplyen er ikke troverdig

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Retorikken noen bruker om karantene og portforbud, kan gi mistillit og konspirasjonsteorier

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Faghistorien har sviktet i studiet av det norske holocaust