Kronikk

Ett år etter Nobelprisen til Etiopias statsminister: Norge har tapt verdens største fredsinvestering

  • Teshome Hunduma
    Norsk-etiopier og doktorgradsstipendiat ved NMBU

I fjor ble Etiopias statsminister hyllet av en folkemengde på Karl Johans gate. I år gikk flere av hans landsmenn i protesttog for å kreve hans avgang. Foto: Privat/Teshoma Hunduma

Jeg oppfordrer utenriksministeren og utviklingsministeren til å ta ledelsen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For ett år siden tildelte verdens største investor i fred fredsprisen til en av verdens mest sårbare regioner, Afrikas horn. Prisen gikk i feil hånd.

Regionens konfliktnivå er nå verre enn noensinne. Det forventes stor utvandring. Hva gjør Norge med det?

Fredsprisen som skulle dytte

I fjor på denne tiden gikk altså Nobels fredspris til Etiopias statsminister Dr. Abiy Ahmed Ali. Som en ny og ung leder introduserte Abiy omfattende reformer som skulle få slutt på økonomisk, sosial og politisk ulikhet i det etiopiske samfunnet. Dessuten klarte han å helbrede Etiopias forhold til nabolandet Eritrea ved å avslutte en 20-årig «no-war, no-peace»-konflikt.

Verdensledere og medier hyllet statsministerens overgang fra et autoritært regime til demokrati. Nobelkomiteen ga Abiy en såkalt «dyttefredspris» for å oppmuntre ham til å bygge demokrati i Etiopia og fred i regionen.

Ett år senere er alle reformene – og håpet – over.

Teshome Hunduma er norsk-etiopier og doktorgradsstipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han forsker innen matsikkerhet, med fokus på frøforsyning i Etiopia. Foto: NMBU

Aldri tidligere har den etniske konflikten i Etiopia vært større. Konflikten mellom føderale og regionale myndigheter har forverret seg. Abiy inviterte flere eksiletiopiere hjem for å bidra til landets demokratiske utvikling. Noen av dem valgte væpnet kamp.

Fredsavtalen med Eritrea ble bare et vennskap mellom to menn uten institusjonalisering, og den nyåpnede grensen ble stengt igjen. Løslatte politiske fanger, inviterte politiske ledere fra eksil, journalister, aktivister og sivile har overfylt etiopisk fengsler. Drap på populære kunstnere og ledere har rystet det etiopiske samfunnet og gjort dem mer usikre enn noen gang.

Hvorfor skjer dette med en fredsprisvinner i førersetet?

Subtil, vanskelig og overfladisk politikk

Den negative utviklingen har gått fort.

I april 2018 startet Abiy sin første tale ikke bare med å si at det ikke er noen terrorister i Etiopia, men at det er statsterrorisme. Det var en milepæl for det etiopiske folk å høre dette og å kunne begynne å stole på en politiker. Abiy handlet raskt og effektivt de første seks månedene, og han lovet mye mer.

Da Abiy mottok fredsprisen, gjentok han løftene sine i Oslo. Han sa «I am my brother’s keeper, and I am my sister’s keeper too», og at han vil bygge demokrati i Etiopia – alt foran kong Harald og dronning Sonja og den norske nobelkomiteen.

Ett år etter tildelingen av fredsprisen er 9000 «brothers and sisters» arrestert. Tjuefire personer, blant dem professorer og politiske ledere, er anklaget for terrorisme.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed fikk fredsprisen på grunn av avtalen han har inngått med nabolandet Eritrea. Men volden mellom Etiopias ulike folkegrupper er økende, og Abiy får mye kritikk for sin håndtering av krisen. Foto: Tiksa Negeri / Reuters / NTB

Første gang Abiy avslørte sin sanne politiske styringsstrategi, var da han lanserte bok en uke etter at han mottok fredsprisen. I boken skriver Abiy om «medemer» som et viktig prinsipp. Oversatt fra amharisk betyr ordet «medemer» «synergi» eller «å føye sammen». Det handler om å skape noe større enn summen av delene. Boken foreskriver synergi mellom enkeltpersoner, bedrifter, regjeringer, land og regioner i verden som et svar på fattigdom og sult.

Selv om dette høres strålende idé, er Abiys styringsfilosofi i virkeligheten en subtil, vanskelig og overfladisk politikk med en skjult agenda om å gå tilbake til politikken fra sent på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet.

Koronapandemien som unnskyldning

Den virkelige implementeringen av «medemer» ignorerer feilene som er blitt begått av Abiys parti siden 1991. Det er ingen plan om å iverksette en reell føderalisme, som han lovte da han kom til makten.

Abiy sa han ville samle det etiopiske folket og roe ned etniske konflikter, men han brukte dette som unnskyldninger for å rive ned det føderale styringssystemet. Han har reist statuer av tidligere keisere, noe som er opprørende for alle mennesker som har lidd under disse keisernes diktatur. Han har endret det føderale koalisjonspartiet til et velstandsparti.

Her vinker den etiopiske statsministeren og fjorårets fredsprisvinner, sammen med sin kone, til de fremmøtte på Karl Johans gate. Foto: Heiko Junge / NTB

Dette har bemyndiget nasjonalistiske eliter som er ute etter en etiopisk identitet, med ett språk, religion og kultur, på bekostning av mangfold. Etiopia er et land som har mer enn 80 flerspråklige folkegrupper. I dag minner nasjonalistenes nylige uttalelser og praksis de fleste marginaliserte folkegrupper om det dype historiske såret de har opplevd gjennom tiden.

Lederens forsøk på å konsolidere sin makt ved å støtte nasjonalistene og fjerne folkets rett til selvstyre, har gjort situasjonen enda verre. Han brukte covid-19 som unnskyldning for å avlyse parlamentarisk valg. Da opposisjonens leder var arrestert og etter å ha truet regioner som ønsker å ha valget, ville han likevel gjennomføre.

Økende politisk spenning

Til tross for dette avholdt en region valg denne måneden. Den føderale regjeringen forbød journalister å fly til regionen og rapportere om valget. Som forsker reiste en norsk professor for å observere valget, og han ble anholdt på flyplassen i Addis Abeba på vei hjem.

Den politiske spenningen blir verre hver dag.

Abiys drastiske styringsskifte skjedde mens politiske opposisjonsgrupper oppfordrer til en nasjonal dialog om å utforme og bli enige om veien mot flerpartidemokrati i Etiopia. Han ba om tid til dialogen, samtidig som han jobbet i kulissene for å utvikle nasjonalistens strategi for å gjenreise det gamle Etiopia. Noe som er umulig i 2020.

Alle som motarbeider hans nasjonalistiske agenda, blir møtt med voldelig politi og sikkerhetsstyrker. Tusenvis av Oromo-folk og andre etniske minoriteter lider nå i etiopisk fengsel. Nære og kjære blir drept hver dag. Et destabilisert Afrikas horn er uunngåelig. Stor migrasjon fra regionen er ventet.

Les også

Fredsprisvinner og statsminister sa at 21 gisler var løslatt. Tre uker senere har ingen sett noe til dem.

Når vil det offisielle Norge handle?

Det er på tide at Norge blir med andre regjeringer og grupper, samt prominente internasjonale organisasjoner. Som norsk-etiopier forventer jeg at norske politikere handler likt og jobber for fred på Afrikas horn.

I sommer kom Thomas Hammarberg, en svensk diplomat, politiker, lærer og journalist med klare krav til svenske politikere. Jeg deler hans krav, så også norske politikere kan lese dem.

Norge bør bruke sine bistandsmidler og legge til rette for en reell dialog med regjeringen i Etiopia, sivilsamfunnet og opposisjonen. Jeg oppfordrer utenriksministeren og utviklingsministeren til å ta ledelsen: Ta opp spørsmålet om demokratisk utvikling i Etiopia med representanter for den etiopiske regjeringen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Aftenposten mener: Urovekkende utvikling i Etiopia

  2. Les også

    De bygger Afrikas største demning i håp om å bli ny stormakt. Det kan provosere frem en krise.

  3. Les også

    Fredsprisvinneren i Norge: – Prisen er en oppmuntring til å gjøre mer

Les mer om

  1. Nobels Fredspris
  2. Etiopia

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Nobelkomiteen ville stanse falske rykter om Etiopias statsminister. Men uttalelsen er «pinlig og klønete», mener norsk Etiopia-ekspert.

  2. VERDEN

    3000 er drept og 900.000 drevet på flukt. Familiefar er med på å lede en uavhengighetskrig fra hjemmekontoret i Norge.

  3. KRONIKK

    Vi kan ikke overlate denne risikoen til våre barn og barnebarn. Forby atomvåpen nå.

  4. KRONIKK

    Når kan Forsvaret bistå politiet?

  5. KRONIKK

    Den største villfarelsen om Ways of Seeing er at det representerer et angrep på privatlivets fred

  6. KRONIKK

    Saken mot Laila Bertheussen viser til fulle hvor lite privatliv vi har i 2020