Kronikk

Kirken bør møte samfunnets avkristning med mer motstand

  • Espen Ottosen
    Teolog og filosof

Til grunn for kirkens tro ligger Bibelen – som er uforanderlig. Da blir det vanskelig å forsvare at kirken skal endre teologi etter samfunnsutviklingen, mener Espen Ottosen. Foto: Jarl Fr. Erichsen/NTB

Det som var helt akseptabel teologi for 25 år siden, betraktes i dag som oppsigelsesgrunn av noen. Slik svekkes kirkens troverdighet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 1998 sluttet Halvor Bergan som biskop i Agder bispedømme. Han avviste ordningen med kvinnelige prester og ordinerte derfor ikke kvinner til prestetjeneste i Den norske kirke.

I dag kan vi slå fast at han ble den siste biskopen med et slikt ståsted i Den norske kirke. At det skulle bli slik, var ikke opplagt. I ettertid ble flere bispekandidater som ikke ønsket å ordinere kvinner til prestetjeneste, nominert. Odd Bondevik, som satt som biskop til 2008, var selv motstander av kvinnelig prestetjeneste da han ble utnevnt (men endret syn i 1996).

Bare 22 år etter at Bergan sluttet som biskop, er situasjonen svært annerledes. Etter at en ung prest i Sogndal uttalte offentlig at prestetjenesten er forbeholdt menn, har biskop etter biskop slått fast at det er uakseptabelt å ta konsekvenser av en slik teologi. Domprost Stig Lægdene sammenlignet endog i Vårt Land 12. august et slikt ståsted med å diskriminere ut fra hudfarge.

Endrer seg svært raskt

Utviklingen illustrerer at Den norske kirke endrer seg svært raskt. Det som var helt akseptabel teologi for 25 år siden, betraktes i dag som oppsigelsesgrunn av noen. Slik svekkes kirkens troverdighet.

Den kristne kirke er 2000 år gammel og bekjenner at «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid» (Brevet til hebreerne 13,8). Til grunn for kirkens tro ligger Bibelen. Den er uforanderlig. Da blir det vanskelig å forsvare at Kirken skal endre teologi etter samfunnsutviklingen og fremstå som et forsinket speilbilde av sin tid.

Espen Ottosen er teolog og filosof. Foto: Paal Audestad

«Den som gifter seg med tidsånden, blir raskt enkemann», uttalte den danske filosofen Søren Kierkegaard. I en tid hvor mye skifter – iblant svært raskt – trenger vi en kirke som representerer stabilitet, og som møter ideologiske moteretninger med motstand.

Transpersoner og homofili

Dessverre skjer ofte det motsatte. Ta synet på kjønn. Kristne skal selvsagt møte transpersoner med respekt og forståelse. Det er imidlertid noe annet enn å erstatte ordene om at Gud skapte oss «til mann og kvinne» med en erklæring om at «kjønn er et spekter». Men også på dette området er endring underveis i Den norske kirke.

I et historisk perspektiv har Den norske kirke på kort tid helt endret syn på homofili.

Antagelig vil samlivsdebatten fremover handle om likestilling av samboerskap og ekteskap. Argumentasjonen fremstår iblant paradoksal. I et øyeblikk er det avgjørende at homofile ikke må nøye seg med samboerskap. I neste øyeblikk er argumentet at samboerskap slett ikke er en mindreverdig samlivsform.

Kirken har på kort tid helt endret syn på homofili, skriver Espen Ottosen. (illustrasjonsfoto) Foto: Gorm Kallestad/NTB

Presten Gisle Sørhus uttalte til Vårt Land at den beste måten å «begrense samlivsbrudd» på, er å «vente med å gifte seg». Derfor anbefalte han samboerskap. «Har du lyst til å ha sex, så ha sex altså. Har du lyst til å flytte sammen, så flytt sammen og ikke gift deg for det.»

Logikken er forunderlig. All statistikk tilsier at samboerskap oftere går i stykker enn ekteskap. Hvis Sørhus vil hindre samlivsbrudd, bør han selvsagt fraråde samboerskap.

Det koster å være konservativ

Så sent som i 2017 fastslo et samlet bispemøte at prester i Den norske kirke ikke kan være samboere. Men så langt har ingen biskop kritisert Sørhus. Det illustrerer at å tilhøre en konservativ fløy i Den norske kirke i dag, koster langt mer enn å stå på en liberal fløy.

Etter biskopenes uttalelse i 2017 protesterte 30 teologistudenter. De etterlyste en kursendring, siden samboerskap i resten av samfunnet er blitt vanlig. «Noen av oss ... har nettopp fått seg kjæreste, andre er på Tinder, og noen av oss bor sammen med kjæresten sin. Akkurat som studenter flest», skrev prestestudentene.

Idealet er altså at prester skal være nøyaktig som alle andre. Samtiden skal styre kirken.

Kirken kan ta feil

Mitt poeng er ikke å kritisere enhver teologisk endring. Selvsagt kan en kirke ta feil. Faren er alltid til stede for at vi misforstår eller misbruker bibeltekster. For eksempel mener jeg at hverken rasisme eller slaveri kan forsvares ut fra Bibelen. På disse områdene er det bred enighet blant kristne.

Med kvinnelig prestetjeneste er situasjonen annerledes. Her står vi overfor en ordning som kan begrunnes bibelsk, og som i 1900 år var selvsagt. Og fortsatt reserverer en rekke kirkesamfunn, herunder Den katolske kirke, prestetjenesten for menn.

Selv har jeg stor respekt for dem som ut fra Bibelen åpner for kvinnelig prestetjeneste. Men i Den norske kirke er respekten for ulike syn på vikende front. «Dette er ein diskusjon og ein debatt som har gått ut på dato», uttalte biskop Solveig Fiske til NRK 15. september om dem som avstår fra liturgisk fellesskap med kvinnelige prester.

Biskop Solveig Fiske. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Bekymret for menneskesynet

Dermed virker det som om Fiske vil stikke hodet i sanden. For debatten blir først borte hvis vi slutter å lese Bibelen og glemmer at det finnes andre kirker enn Den norske kirke. Enda mer stusslig er det at biskopen ikke vil ivareta den lille minoriteten av kvinneprestmotstandere som opplever både press og hets fra et samfunn som har gjort prinsippet om full likestilling mer hellig enn Bibelen.

Jeg har et nyansert syn på samfunnsutviklingen. Mye er bra i Norge. Samtidig foregår det utvilsomt en avkristning. Selv er jeg bekymret for hvor vårt menneskesyn er på vei. Den kontroversielle filosofen Peter Singer har uttalt: «Uansett hva fremtiden bringer, er det sannsynligvis umulig å gjenopprette fullt ut en tankegang om at livet-er-hellig.»

Avblåste kampen mot abort

Jeg mener en kristen kirke skal arbeide for beskyttelse av menneskelivet fra unnfangelsen av og til en naturlig død. På en slik bakgrunn gikk Per Lønning av som biskop i 1975 for å markere sin protest mot en liberalisering av abortloven.

I 2019 valgte imidlertid et samlet bispemøte å avblåse kampen mot abortloven. Det var kun to år etter at Den norske kirke formelt ble løsrevet fra staten. Biskopene erklærte at et «samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang» og uttalte at de ikke ville «reise spørsmål om lovens berettigelse». Slik skapte de et inntrykk av at Den norske kirke, i enda større grad enn da denne var en statskirke, vil tilpasse seg avkristningen fremfor å by på motstand.

  1. Les også

    De som motstår presset fra Pride, blir utsatt for temmelig sterk fordømmelse | Espen Ottosen

  2. Les også

    Noen kristne presses til sølibat på grunn av legningen sin. Det er usunt. | Åpen kirkegruppe og Skeivt kristent nettverk

  3. Les også

    Homofili og helvete | Ingeborg Senneset

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kristendom
  2. Teologi
  3. Den norske kirke
  4. Kirkesamfunn

Relevante artikler

  1. NORGE

    Mikael (30) er mot kvinnelige prester, samboerskap og homofilt ekteskap. – Jeg opplevde det som sunn, klassisk kristendom.

  2. DEBATT

    Kristen tro er ingen repetisjonsøvelse

  3. KRONIKK

    Kielland-katastrofen som utfordret demokratiet

  4. KRONIKK

    Private barnehager: Arbeiderpartiet går fra pragmatisme til ideologi

  5. KRONIKK

    Nordens statsministre: Vi vil ha et sterkere nordisk samarbeid i et sterkere FN

  6. KRONIKK

    Slik bremset norsksomalierne i Oslo koronaspredningen