Kronikk

Au pairer i Norge: De underbetalte tjenerne

  • Kadra Yusuf

Au pairer som kommer til Norge skal i utgangspunktet være en del av familien, mot å gjøre noe husarbeid og barnepass. Men ordningen har endret karakter: Fra kulturutveksling, der man skal lære et nytt språk og kultur, til arbeid, skriver Kadra Yusuf. Foto: Johannessen, Sara

Når Regjeringen fjerner støtten til en egen rådgivningstjeneste, mister en sårbar gruppe sitt eneste lavterskeltilbud.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Au pairer som kommer til Norge skal i utgangspunktet være en del av familien, mot å gjøre noe husarbeid og barnepass. Men ordningen har endret karakter: Fra kulturutveksling, der man skal lære et nytt språk og kultur, til arbeid.

Utlendingsdirektoratets representant på ambassaden i Manila, Kjetil Bjørnstad, sa til NRK i fjor: «Spørsmålet om kultur er ikke det vi blir stilt oftest. Jeg tror at kultur er et ekstrabidrag de får med seg. Men det er inntektsbiten som er viktigst.»

Kadra Yusuf Foto: Ingeborg Senneset

Og hovedmotivet for norske familier til å skaffe seg au pair er først og fremst å lette på tidsklemma.Dette påpekte forskningsstiftelsen Fafo i en rapport allerede i 2009. Der ble det også argumentert for en tilpasning til dagens situasjon:

«Au pair-ordningen bør heller omdefineres som arbeid. Dette vil ikke nødvendigvis ødelegge muligheten for kulturutveksling, men heller gi au pairene mer beskyttelse som de ikke har med dagens ordning.»

Helomvending fra Regjeringen

I sommer foreslo Utlendingsdirektoratet (UDI) strammere regler for au pair-ordningen nettopp for å styrke kulturutvekslingsbiten. Men tidligere statssekretær i Justisdepartementet, Himanshu Gulati, avslo, med følgende argumentasjon: «Det er satt inn informasjonstiltak gjennom au pair-senteret, karanteneordninger, i tillegg til rekke andre tiltak.» (NRK, 15. juli 2014)

Nå foreslår Justisdepartementet å kutte støtten til det samme senteret. Det skjer til tross for flere avsløringer om hvordan norske familier utnytter au pairer som billig arbeidskraft, mens andre blir utsatt for seksuelle overgrep og vold.

Lønnen til en au pair ligger på 5400 i dag, og man kaller det for «lommepenger», likevel må jentene betale skatt av pengene. Samtidig skal en au pair ifølge regelverket ikke jobbe mer enn 30 timer i uken, men hvor lett er det å si nei hvis vertsfamilien hun bor hos ber henne om å arbeide mer?

Sterk vekst: Fra 691 til 3045 au pairer på 13 år

Og etterspørselen vokser. Fra 691 au pairer som hadde opphold i Norge i 2000 til 3045 ved inngangen til 2013, ifølge UDI. De fleste kommer fra Filippinene, et land som sammen med Indonesia sender ut flest kvinnelige arbeidstagere i verden.

Disse jentene har ingen rettigheter. Og hvor skal de henvende seg for hjelp, informasjon og rådgiving hvis au pair-senteret blir lagt ned?

Statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr, mener au pairer bør klare seg med den informasjonen UDI gir. Han sier: «Regelverket blir ikke endret. UDI vil legge ut informasjon på sine hjemmesider. Hvis det er snakk om straffbare forhold, kobles politi og rettsvesen inn.» (NRK, 24. oktober 2014)

Politiet prioriterer ikke au pair-saker

Men Kallmyr har ikke fulgt med i timen. Hadde han gjort det, ville han ha visst at politiet ikke prioriterer au pair-saker.

Ifølge en artikkel i Aftenposten ble en anmeldelse fra en au pair mot hennes vertsfamilie, for tvangsarbeid, henlagt med begrunnelsen: «Disse sakene er så vanskelige å etterforske og fører så sjelden frem at vi ikke kan bruke ressurser på dem».

Tall fra Riksadvokaten viser at politiet hadde 29 påtaleavgjorte saker som gjaldt tvangsarbeid i 2013. 19 av dem ble henlagt. (Aftenposten, 26. september 2014)

Anerkjenn dem som arbeidsimmigranter

Juridisk rådgiving for kvinner har foreslått å avvikle au pair-ordningen. De mener den fungerer som kamuflert arbeidsinnvandring og sosial dumping.

Men i stedet for å ta fra disse jentene arbeidet deres, bør vi heller anerkjenne dem som arbeidsimmigranter. Da kan jentene få beskyttelse og rettigheter.

Så lenge det politiske Norge tviholder på ordningen og kaller det for kulturutveksling, er det bare for å gagne velstående familier og vårt ego.

Så lenge vi kaller det for kulturutveksling, trenger man heller ikke å forholde seg til arbeidskontrakt, lønn og rettigheter, eller hvorvidt tiden er kommet for om vi bør åpne opp for arbeidskraft også utenfor EØS.

Så lenge man kaller det for kulturutveksling, trenger vi ikke å snakke om at vår likestilling har en pris og den er det fattige jenter som er med på å betale.

For som Fafo-forsker Cecilie Øien tidligere har påpekt: «Mye tyder på at det er først og fremst er norske kvinner au pairene avlaster.»

Twitter: @yusufkadra

Les også:

Andreas Halse:

Les også

- Middelklassen legger skamløst børen over på fattige kvinner

Hilde Haugsgjerd:

Les også

Norge ville ikke klart seg uten innvandrere

Willy-Tore Mørch:

Les også

  1. Helgetur på første klasse til London kompenserer ikke for deltagelse i den daglige ros og oppmuntring

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Au pair