Kronikk

Bruk markedet. Skap konkurransekraft. Invester klokt. Det er oppskriften på god klimapolitikk | Marius Holm

  • Marius Holm
    Leder i Zero

Tungtransporten vil kunne spise opp gevinsten fra elbilsuksessen. Derfor må vi kopiere suksessen fra elbil og ferger til lastebil, skriver kronikkforfatteren. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Masseproduserte og stadig billigere «dingser» som solceller og elbiler knuser fossil energi, fordi vi skapte marked. Norge kan skape grønn vekst med samme oppskrift.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Trygghet, velferd og muligheter for alle avhenger av at vi lykkes med klimapolitikken. Men uten trygghet for at regningene kan betales, blir ikke klimapolitikken sosialt bærekraftig. Derfor må vi også skape konkurransekraft, jobber og grønn vekst. Dette er tema for årets Zerokonferanse, som går av stabelen denne uken.

Årets rekorder i sol og vindkraft i markedet tar pusten fra de fleste: Sol til under 20 øre i emiratene. Vind til 25 øre i Marokko. Offshore vind til 40 øre i Tyskland. Bloomberg beskriver solrekordene som den billigste strømmen, noensinne, noe sted, fra noen teknologi – uten ett øre i subsidier. Det er et spørsmål om tid før solenergi er billigere enn å grave kull ut av en gruve, og brenne det i et nedbetalt kullkraftverk. Og Norge bidrar: Her kan kraftsektoren, bygningene, fergene, bussene og bilene snart bli helt fossilfrie.

  • Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge: Fra 1990–2016 har utslippene økt med 24 prosent

Samtidig har vi sektorer med store utslipp, uten klare fremskritt: varetransport og industri.

Tungtransport spiser opp elbilgevinsten

Lastebilen, og alle de andre tunge dieseldrevne motorene innen transport, anlegg, landbruk og andre bransjer, bruker mer olje globalt enn i fjor. Og neste år vil de bruke enda mer. Økonomisk vekst gir mer varetransport – og større utslipp. Tungtransporten vil rett og slett kunne spise opp gevinsten fra elbilsuksessen. Derfor må vi kopiere suksessen fra elbil og ferger til lastebil. La oss begynne i byene:

  • La dem kjøre i bussfeltet, forleng bompengefritaket til vi har minst 1000 lastebiler. Bare der sparer man 50.000 kroner i året.
  • Lag noen nullutslippsoner: Ta de mest attraktive shoppingstrøkene og si til markedet: To år fra nå må alle leveranser i disse gatene være nullutslipp. (Men gi investeringsstøtte, for å smøre overgangen.)
  • Send et langsiktig signal: I 2030 må all transport av varer, tjenester og mennesker i vår by overholde en null-utslippsstandard.

Hvis en lastebilprodusent får 200 bestillinger på en lastebil som ikke finnes, vil de finne den opp. Og når de gjør det, vil 500 flere bestille den, og gradvis blir produksjonen industrialisert. Og vipps, så har vi skapt marked for en ny, veldig stor «dings»: Nullutslippslastebilen. Prisen vil stupe, markedet vil ta av. Mange byer vil slå følge.

Industrien må bli utslippsfri

Bransjene med de høyeste utslippene globalt, finnes også i her Norge. Men det gir også muligheter for å styrke norsk konkurransekraft. Verden trenger sement, metaller, gjødsel og kjemiske produkter – også i en fornybar, utslippsfri fremtid.

Derfor har norske industribedrifter satset på utvikling av nye prosesser, alternativer til kull som reduksjonsmiddel, eller på fangst og lagring av CO2. De har fått samfunnet med seg, i form av støtte til forskning og utprøving. Nå er de klare til å ta det store steget, og realisere løsningene.

Stortinget har vedtatt at vi ikke skal sette oss noe nasjonalt mål for utslippskutt i industrien, siden dette er ivaretatt av EUs felles mål. La oss ikke bruke tiden på en omkamp om dette, men heller sette oss en annen type mål: Norge bør utvikle og realisere lavutslippskonsepter i alle våre store industrigrener. Skal industrien globalt ha nær null utslipp i 2050, må noen ha gjort det mulig i 2030.

Oppskriften har vi:

  • Bygg de første null- eller lavutslippsanleggene i de største norske industrigrenene. De første prosjektene begynner å bli klare for investering. Men de skjer bare hvis vi deler på regningen. Enova og forskningsrådet må få en klar bestilling.
  • Viderefør CO2-fangst og lagring. Stortinget må nå sørge for at vi fortsetter utviklingen av fullskala fangst og lagring av CO2 på sementfabrikken i Brevik, gjødselfabrikken i Porsgrunn og på fjernvarmeanlegget på Klemetsrud. Vi har investert milliarder i teknologiutviklingen. Nå må vi ta den i bruk, få den til å virke i praksis.
  • Skap marked. Slik miljøkrav i offentlige innkjøp har revolusjonert fergebransjen, må vi også stille krav til statens kjøp av sement. Og tro meg: Gjennomføringen av Nasjonal Transportplan vil gjøre staten til sementbransjens viktigste kunde. Prosessindustrien lager ikke dingser. Men også der vil markedets kraft kunne flytte fjell.

Det er når vi utvikler teknologi og samtidig skaper marked, vi lykkes. Når politikken utløser både de mest destruktive, men også de mest kreative kreftene vi kan forestille oss, nemlig markedskreftene, da, og først da, vil forurensning måtte vike plass for bedre løsninger.

For å oppsummere: Bruk markedet. Skap konkurransekraft. Invester klokt. Det er oppskriften på god klimapolitikk.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Olesklode
  2. Tungtransport
  3. Klimapolitikk
  4. Teknologi
  5. CO2
  6. Solenergi
  7. Industri

Olesklode

  1. VERDEN
    Publisert:

    Historisk høyt nivå av CO2 i atmosfæren

  2. VERDEN
    Publisert:

    Kutt holder ikke lenger. Vi må suge CO₂ ut av atmosfæren

  3. VITEN
    Publisert:

    Vet du hvorfor øyenstikkeren sjelden går på kino?

  4. VITEN
    Publisert:

    Svensk ulv tok livet av flest sauer i Norge i fjor

  5. VITEN
    Publisert:

    Unike norske naturbilder til topps i fotokonkurranse

  6. VITEN
    Publisert:

    Verden deles i to: De som hater og de som elsker kull