Kronikk

Spesialister advarer mot urimelig og farlig praksis: Barn lider unødig når munnhelsen ikke ivaretas | Olsen-Bergem | Wilberg | Rønneberg

  • Heming Olsen-Bergem
    førsteamanuensis ved Det odontologiske fakultet
  • Petter Wilberg
    spesialist i oral kirurgi og oralmedisin
  • Anne Rønneberg
    klinikksjef ved barneavdelingen og spesialist i pedodonti

Det er som om sykdom og plager i munnhulen skulle skje utenfor kroppen, skriver kronikkforfatterne. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Akira Photo / Shutterstock / NTB scanpix

Tannhelsepersonell kan avdekke overgrep og omsorgssvikt. Men vi inkluderes ikke.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva har tilstander som kreft, leddgikt eller overgrep mot barn med barns munnhelse å gjøre?

Ingenting, vil mange hevde. Men det stemmer ikke, for dette er eksempler på sykdommer eller erfaringer som får store konsekvenser for barns munnhelse, og som i ytterste konsekvens kan resultere i død.

Til tross for at vi i Norge i dag har et system som gir barn rett til gratis tannbehandling frem til de er 18 år, finnes det et «hull» i systemet når barns munnhelse blir glemt, eller ikke tatt hensyn til når barn er under medisinsk behandling.

Det er som om sykdom og plager i munnhulen skulle skje utenfor kroppen.

Kronikkforfatterne, fra venstre: Heming Olsen-Bergem, førsteamanuensis ved Det odontologiske fakultet, Petter Wilberg spesialist i oral kirurgi og oralmedisin, og Anne Rønneberg, klinikksjef ved barneavdelingen og spesialist i pedodonti.

Barn med kreft får smerter og spisevansker

Ved Det odontologiske fakultet finnes omfattende forskning som viser at svært mange sykdommer og andre traumatiserende erfaringer gir barn store plager i munnhulen, som ikke blir behandlet. Konsekvensen er at disse barna påføres mye lidelse.

Barn som får kreft er et slikt eksempel. De aller fleste tenker at kvalme er den mest ubehagelige bivirkningen når man får cellegift. Vår forskning viser at plager i munnhulen faktisk er en av de vanligste bivirkningene ved cellegiftbehandling.

Munnhulen er svært følsom. Kombinert med at det finnes millioner av bakterier der, utvikler det seg lett sår og sopp når cellegiften bryter immunforsvaret ned.
Disse plagene i munnhulen kan dermed bli svært smertefulle.

De alvorlige bivirkningene gjør at det å spise blir vanskelig. Noen ganger blir plagene i munnhulen så omfattende at behandlingen må utsettes, reduseres eller sogar stoppes, fordi barnet ikke får i seg nok næring. Det er da rett og slett snakk om en livstruende tilstand.

Les også

Et hundretall nye pasienter med tannlegeskrekk er blitt avvist etter nyttår. Andre må avslutte behandlingen før den er ferdig.

Andre bivirkninger blir tatt hånd om

Om barna får god nok hjelp til å håndtere smertene i munnhulen eller ikke vil være svært tilfeldig, fordi oppfølgning hos tannhelsepersonell er ikke systematisk satt inn i behandlingen av barnekreftpasienter. Hvor godt barns munnhelse blir fulgt opp mens de får kreftbehandling vil da være avhengig av hvor du bor og hvem som tilfeldigvis er barnets tannlege.

En annen utfordring er at barna som overlever kreft ofte opplever å få problemer med tennene både gjennom barndommen, men ikke minst som voksne. Grunnene til det er at cellegift og stråling kan skade utviklingen av de permanente tennene.

Det er noe svært urimelig i at du som voksen skal pådra deg store utgifter til tannlegen fordi du som barn ble rammet av kreft og overlevde, mens tilsvarende bivirkninger andre steder i kroppen ville blitt tatt hånd om innenfor det offentlige helsevesenet.

Ubehandlet kronisk sykdom

En annen pasientgruppe som lider av at munnhulen ikke blir adressert, er barn med leddgikt. Barneleddgikt er en kronisk smertefull sykdom som krever omfattende behandling.

Dessverre viser det seg at barn som får leddgikt i kjeveleddet ofte ikke blir riktig diagnostisert, eller blir møtt med mistenksomhet når de forteller at de har vondt. Det fører til mye unødig lidelse hos disse barna.

Små barn har ofte også vanskelig for å identifisere hvor de har vondt, noe som gjør det enda vanskeligere å oppdage artrose i kjeveleddet.

Vi vet at det å leve med smerter og funksjonsnedsettelse i kjeveleddet kan få store sosiale konsekvenser for barn og unge. Våre unge pasienter forteller at det å spise, smile eller til og med å snakke kan være så problematisk at de trekker seg unna sosiale aktiviteter med jevnaldrende.

Pasientene forteller også at det ofte har tatt lang tid å få stilt riktig diagnose, fordi spørsmål om kjeveleddet sjelden blir tematisert til den som utreder. Konsekvensen er at pasientene går ubehandlet med smertefull sykdom, altfor lenge.

Det finnes et «hull» i systemet når barns munnhelse blir glemt, mener kronikkforfatterne. Illustrasjonsbildet er tatt i forbindelse med Aftenposten-reportasjen «Hundrevis av småbarn må trekke råtne tenner hvert år». Foto: Rolf Øhman

Etterlysning: En helhetlig tilnærming til barnet

Tannhelsepersonell er dem blant helsepersonell som hyppigst ser barn gjennom hele barndommen (3- 18 år). Vi er derfor i en særskilt stilling til å kunne avdekke overgrep og omsorgssvikt, et tema som er en integrert del av vår undervisning, og som vi jobber aktivt med.

Vi som helsepersonell, skal til enhver tid tenke «barnets beste». Men vi savner en grunnleggende forståelse av at hele barnet må sees ved all form for medisinsk behandling, slik at vi kan behandle barnet på en helhetlig måte, og tilpasse vår behandling til barnets unike situasjon.

Les også

Tannleger advarer: Pasienter med slike tenner risikerer å måtte vente i flere år på behandling.

For å ivareta barnets beste må man jobbe tverretatlig og informasjon må formidles. Hvorfor blir ikke en epikrise automatisk også sendt til tannhelsetjenesten når barnet har vært innlagt på sykehus eller har mottatt annen somatisk eller psykiatrisk behandling? Disse helseopplysningene må vi selv etterspørre.

Vi etterlyser helhetlig tenking fra våre helsemyndigheter når det gjelder medisinsk behandling av barn, slik at alle barn i Norge får den hjelpen de har krav på og vi unngår unødig lidelse.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Tannhelse
  2. Barn og unge
  3. Kreftomsorg
  4. Overgrep

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Steriliseringsmetoden har resultert i over 33.000 søksmål. I Norge er metoden stoppet, men pasienter blir ikke informert.

  2. NORGE
    Publisert:

    Kari Vik Hveem har kreft hun ikke kan bli frisk av

  3. NORGE
    Publisert:

    Mange kolesterolpasienter mener de får muskelplager av behandlingen. Nå frikjenner ny norsk forskning de kolesterolsenkende medisinene.

  4. SPREK
    Publisert:

    Trine (50) har 18 svulster på lungene, men nekter å takke ja til cellegiftbehandling. Nå løper hun en mil hver dag.

  5. A-MAGASINET
    Publisert:

    Moren døde da hun var 13 år. Siden har lege Anita Kåss jaktet på en ny behandling for sykdommen som preget oppveksten.

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Er meslingvaksinen farligere enn meslinger? Dette sier forskningen.