Kronikk

Jeg måtte regelrett flykte fra livet som lege i Sverige. Nå spøker det for fastlegene i Norge. Taperne? Det blir pasientene. | Christian Nelson

  • Christian Nelson
    fastlege, Ski

Svenskene ønsker seg vår fastlegeordning. Hvorfor skal vi da ødelegge vår? spør kronikkforfatteren. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Micolas / Shutterstock / NTB scanpix

Ønsker helseministeren seg svenske tilstander i Norge?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fastlegeordningen er en av de offentlige ordningene den norske befolkningen er aller mest fornøyd med. Det flotte er helheten, oversikten og den samlede kunnskapen vi fastleger i Norge har om pasientene våre.

Vi vet hvordan de bør møtes og kjenner kompleksiteten i deres medisinske og sosiale utfordringer.

Christian Nelson er svensk og jobber som fastlege i Ski i Akershus. Foto: Privat

At vi kjenner pasienten, gjør at vi kan unngå unødvendige henvisninger og innleggelser. En stabil fastlegeordning sparer samfunnet og sykehusene for store ressurser.

Men de siste årene har stadig nye oppgaver uten medfølgende ressurser ført til betraktelig lengre arbeidsdager. Våre kolleger flykter fra faget, og rekrutteringen svikter.

Se på utviklingen i Sverige

Helseminister Bent Høie (H) møter fastlegekrisen med årelange evalueringer og et pilotprosjekt med primærhelseteam, altså et tverrfaglig samarbeid mellom helsepersonell. Mange av oss mener dette vil gi merarbeid og en fragmentering av faget.

Vi kan bare se over grensen til Sverige for å se hvor dette er på vei, nemlig mot en primærhelsetjeneste som står for fall. Jeg startet i Norge for et par år siden – etter regelrett å ha flyktet fra den svenske primærhelsetjenesten.

Primærhelseteam og varianter av dette er allerede prøvd ut i Sverige. Det gir mindre pasienttid, dårligere kvalitet, manglende kontinuitet og misfornøyde pasienter og leger.

12.000 pasienter, fem leger

Primærhelsetjenesten i Sverige er organisert i «vårdcentraler». Disse styres av sykepleiere og økonomer.

I tillegg jobber det spesialsykepleier, hjelpepleier, psykolog, fysioterapeut og administratorer der. Slik jeg ser det har legene der ingen påvirkningskraft, og de legene som mener noe om driften blir raskt byttet ut.

Sykepleiere styrer legenes timebøker og avgjør hvem som skal få time. Økonomene styrer hvor mange henvisninger og røntgenrekvisisjoner man får sende og hva slags medisiner man får skrive ut.

Det er mange pasienter knyttet til den enkelte vårdcentral – det kan for eksempel være 12.000 på en vårdcentral med fem legestillinger.

Legemangelen er prekær, mange stillinger står ubesatte, og man benytter seg i stor grad av kortvarige vikariater fra store vikarbyråer. For en lege som ønsker et vikariat, kan det holde å ringe på fredag for å få jobbe på mandag.

Les også

Fastlege Hogne Sandvik: – Trenger Bent Høie virkelig mer dokumentasjon på at fastlegene er overarbeidet?

Undersøker ikke pasienten

Ventetiden for pasientene kan være på to til tre måneder. Akutt-timene er gjerne delt ut så snart kontoret åpner om morgenen. Konsultasjonene er ineffektive – dels fordi legen ikke kjenner pasientene og dels fordi pasientene etter så lang ventetid har samlet opp mange problemer.

Sykepleierne som skal avlaste legene, har egne pasientkonsultasjoner. Min erfaring er at de bruker tre ganger så lang tid som legen gjør på en konsultasjon. De mange andre helseaktørene på vårdcentralen avlaster legene i svært liten grad. Tvert imot medfører det mange møter.

I tillegg fører systemet til stadige avbrytelser i konsultasjonene fordi sykepleierne trenger støtte og råd i sine avgjørelser. Avgjørelser som legene må ta på svært sviktende grunnlag, da de ikke selv har undersøkt pasienten. Dette er ineffektivt, frustrerende og lite sikkert.

Ønsker vi dette, Bent Høie?

Pasientene er svært misfornøyde med systemet. Det er vanskelig å få legetime, og de blir ofte avvist eller i beste fall «avspist» ved at de får time hos en sykepleier isteden.

Fordi sykepleieren ikke er utdannet til å diagnostisere eller behandle sykdom, må en stor del av pasientene likevel få en legetime etter å ha vært hos sykepleier. Når pasienten til slutt får en legetime, møter de ofte en ny lege hver gang.

Kontinuitet er ikke-eksisterende. Etter to år på samme vårdcentral kjente jeg kun et fåtall av pasientene. Etter to år i Norge med egen fastlegeliste kjenner jeg allerede de fleste på listen min.

De svenske legene bukket til slutt under for presset og solgte seg ut til vikarbyråer. Selv i sentrale strøk, som min siste arbeidsplass, fantes det ikke en eneste lege i fast stilling. Da jeg sluttet der etter to år som vikar, var jeg den legen som hadde lengst fartstid der.

Når jeg snakker med svenske lege kolleger, er det helt utenkelig for dem med en fast stilling på en vårdcentral. De som da blir igjen, er de som av en eller annen grunn ikke får innpass på sykehusene.

Er dette å styrke fastlegeordningen, Bent Høie?

Les også

Advarer: Legevaktene kan bli brukt som «døgnåpen fastlege»

Pasientene er taperne

Den svenske ordningen er en svært dyr løsning for samfunnet. En legevikar tjener flere ganger mer enn en fast ansatt. I tillegg kommer utgifter på grunn av unødvendige henvisninger og innleggelser fordi legen ikke kjenner pasientene.

Jeg tjente mye bedre som vikarlege i Sverige enn som fastlege i Norge, men den personlige prisen ble for høy. Det å stadig bli avbrutt av sykepleiere og å bli tvunget til å gjøre vurderinger på mildt sagt sviktende grunnlag, førte til konstant stress og en følelse av utilstrekkelighet.

Vi leger kan i verste fall gå fra vår lest, men de fleste pasienter har ikke økonomi til å kjøpe seg ut av dette håpløse systemet, skriver den svenske legen som frykter for den norske fastlegeordningen. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Stockmarked / NTB scanpix

Ventetiden var uforsvarlig, og jeg dro hver dag hjem med en følelse av at dette ikke var godt nok.De som har tjent på de svenske styringssystemene, er uten tvil kapitalsterke private firmaer som Volvat og Aleris, samt administratorer og dyre konsulenter.

Taperne er først og fremst pasientene. Vi leger kan i verste fall gå fra vår lest, men de fleste pasienter har ikke økonomi til å kjøpe seg ut av dette håpløse systemet.

Les også

Fastlege Andreas Saxlund Pahle: – Hva er poenget med fastlegen?

Bent Høie har ikke møtt oss

Vi fastleger i Norge er på randen av hva vi klarer. Fastlegeordningen er i ferd med å rakne på grunn av overbelastning og manglende rekruttering. Vi har selv, via Trønderopprøret, brukt tid og ressurser på å kartlegge forholdene og komme med en oppskrift på hvordan fastlegeordningen ikke bare kan reddes, men bli enda bedre.

Høie har ikke møtt oss på noen som helst måte. Hans svar er nye evalueringer, pilotprosjekter og forsøk på fragmentering av vårt arbeidsfelt.

Fastlegeordningen har vært en suksess som andre land misunner oss. Hvorfor kan vi ikke bygge videre på dette? Hvorfor skal vi strebe etter et system som allerede har vist seg å være totalt mislykket i vårt naboland?

Svenskene ønsker seg vår fastlegeordning. Hvorfor skal vi da ødelegge vår?

Vi vet hva vi har, og vi vet hva som skal til for å få dette enda bedre. Svaret er enkelt, og Høie har fått det gjentatt gang på gang. Likevel velger han å stå på sitt.

Fastlegeordningen er i ferd med å falle utfor stupet – med god hjelp av helseministeren. Og det er pasientene som har alt å tape i denne saken.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Fastlegene
  2. Bent Høie
  3. Helsepolitikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi skal løse fastlegeutfordringene

  2. KRONIKK

    Kronikk av to fastleger: De pasientene som trenger det mest, tar minst kontakt. Fastlegeordningen må styrkes, ikke svekkes.

  3. KRONIKK

    Fastlegene bør tilby videokonsultasjoner. For å bevare relasjonen med pasienten.

  4. MENINGER

    Fastlegeordningen trenger øyeblikkelig hjelp

  5. NORGE

    En av ti fastleger vurderer å slutte

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 8. august