Kronikk

Følelser og fordommer påvirker rettssikkerheten i voldtektssaker | Anne Bitsch

  • Anne Bitsch
    Anne Bitsch
    Samfunnsgeograf (PhD)

Ofre for overfallsvoldtekt ble definert som «verdige ofre» mens ofre for blant annet festvoldtekt ble regnet som mer suspekte, skriver Anne Bitsch. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Ngukiaw / Shutterstock / NTB scanpix

Voldtektsofre som ikke klarer å iscenesette seg selv som ærbare og respektable, får mindre sympati i rettssystemet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Til tross for at Norge ellers på mange andre områder utmerker seg som et foregangsland for likestilling og menneskerettigheter, er den strafferettslige behandlingen av voldtekt en ripe i lakken for landets internasjonale omdømme.

Selv om lovgivningen og innretningen av straffeprosessen de siste 40 årene er blitt vesentlig mer orientert mot å ivareta rettighetene til ofre for seksuell vold, viser flere rapporter at politiets etterforskning er mangelfull og sendrektig, og at ofrene ikke alltid føler seg godt behandlet når de anmelder og vitner i retten.

Etter alt å dømme utsettes en del voldtektsofre for ulovlig diskriminering, mener Anne Bitsch. Foto: Tor G. Stenersen

Rasjonalitetens høyborg?

De siste ti årene har jeg som forsker og forfatter jobbet med å beskrive og analysere hvorfor det er slik. 1. mars forsvarte jeg en doktorgradsavhandling som tar for seg hvordan følelser og fordommer påvirker den rettslige behandlingen av voldtekt. I arbeidet har jeg tilbrakt over 600 timer i norske rettssaler, hvor jeg har observert rettssaker og etterfølgende intervjuet forsvarsadvokater.

Domstolene betraktes typisk som rasjonalitetens høyborg: Et sted hvor man anvender rettsregler på fakta og hvor straffeprosessen er innrettet på en slik måte at følelser, fordommer og vilkårlighet ikke skal innvirke på rettssikkerheten.

I realiteten er det ofte ikke fullt så enkelt. Forskning fra USA, Australia, Storbritannia, og i nyere tid også Sverige, har tvert imot dokumentert at følelser spiller en viktig rolle i rettens hverdagsliv – på godt og vondt.

Les også

Er gruppevoldtekt av menn humor, NRK?

Trøblete forhold til følelser

Min forskning støtter opp under den eksisterende forskningen på følelser i rettssystemet. Den dokumenterer blant annet at empati har stor betydning for advokater i arbeidshverdagen.

Underveis i feltarbeidet har jeg møtt mange mennesker i det norske rettssystemet som på forskjellige måter forsøker å navigere i det komplekse landskapet mellom følelser og fornuft. De fremstår stort sett som reflekterte og samvittighetsfulle. Jurister har stor profesjonsstolthet og setter sin ære i å bidra til en velfungerende rettsstat.

Men mange forsvarsadvokater forteller også direkte og indirekte om et trøblete forhold til følelser. Om saker som holder en våken om natten, fordi man er redd for at klienten forhåndsdømmes på grunn av sin hudfarge eller sosiale status. Om ofre man synes forferdelig synd på, og at man kan bli fremmedgjort når man over tid må ha et så distansert og forretningsmessig forhold til menneskelig lidelse.

For at byråkratiet skal gå rundt, forventes advokatene i alle fall i noen grad å suspendere sin medfølelse og innta en instrumentell holdning der man bare bryr seg om hva som gagner saken.

Les også

Anne Bitsch: I det øyeblikket jeg begynte på skolen og kunne speile meg i de andre barna, skjønte jeg at vi var annerledes

«Verdige» og «suspekte» offer

Selv om forsvarsadvokater både kan og skal forsvare sine klienter ved å påtale forhold som peker i retning av rimelig tvil og uskyld, har forventningen om at de ikke skal ta hensyn til de fornærmede en skyggeside. Det fører ofte til at de ofrene som fremstår som minst «verdige», og som advokatene ikke klarer å synes synd på, utsettes for en uverdig behandling.

Både under intervjuene og i rettssakene etablerte forsvarsadvokatene klare hierarkier mellom ulike sakstyper, som resulterte i at ofre for overfallsvoldtekt ble definert som «verdige ofre» mens ofre for blant annet festvoldtekt ble regnet som mer suspekte.

Kvinner med rusproblemer, prostitusjonsbakgrunn, eller kvinner som på noe vis kunne klandres for å ha utvist såkalt «risikoadferd» – for eksempel ved å ha drukket for mye eller ha en del seksuell erfaring – ble ofte omtalt i fordømmende ordelag og mer eller mindre åpenlyse hersketeknikker i retten.

Dette skjedde i motsetning til saker hvor ofrene fremsto som uskyldige og flinke på å forklare seg logisk og sammenhengende, og der overgriperne personifiserte stereotypien om «den mørke fremmede» som lurer i buskene.

Les også

Hver fjerde student utsatt for seksuell trakassering

Ulovlig diskriminering

En annen artikkel i avhandlingen, som handler om straffeutmåling i voldtektssaker og bygger på en kvantitativ analyse av 176 rettsavgjørelser, viser at domstolene forskjellsbehandler ulike typer voldtektssaker, uten hjemmel i lov.

Selv når man kontrollerer for faktorer som legitimt kan redusere eller øke straff (for eksempel om det foreligger formildende eller skjerpende omstendigheter), ble det gitt så mye som 30 prosent straffereduksjon dersom en voldtekt ble begått innendørs. Videre fant studien at det ble gitt 20 prosent straffereduksjon dersom voldtekten ble begått av en etnisk nordmann eller i en festrelatert sammenheng, samt 18 prosent reduksjon hvis den fornærmede og domfelte kjente hverandre.

Men etter norsk lov skal selvforskyldt rus ikke ha noe å si for vurdering av skyld, like lite som voldtektsofre skal holdes helt eller delvis ansvarlig for overgrep som begås i privatsfæren eller blant kjente. Etter alt å dømme utsettes en del voldtektsofre for ulovlig diskriminering. Dette er en svært alvorlig sak, som ikke tar seg godt ut for Norges internasjonale omdømme.

Motstand mot kunnskap

Denne artikkelen vakte en del oppsikt da den ble publisert for et par år siden. Den ble dessverre møtt med motstand fra flere dommere og jurister som var raske til å avskrive studien.

Noen hevdet feilaktig at den ikke tok hensyn til at dommere kan utmåle strengere straffer, for eksempel i overfallsvoldtekter. Studien kontrollerer for lovanvendelse, herunder om det foreligger formildende eller skjerpende omstendigheter i saken, samt hvilke ledd i voldtektsbestemmelsen det dømmes etter.

Denne motstanden mot kunnskap er beklagelig for rettssystemets legitimitet. Enten man møter i retten som fornærmet eller tiltalt har man krav på en så objektiv behandling som mulig. Men så lenge en del jurister ikke vil erkjenne at følelser faktisk påvirker det rettslige livet, både bevisst og ubevisst, blir det vanskelig å ha en dialog om hvordan ting kan forbedres.

I så å si alle sosiale sammenhenger påvirker følelser og fordommer menneskers tolkning av fakta og våre forestillinger om hvem som har krav på sympati og ikke. Vurderinger av sympati og straff formes alltid av ståstedet til betrakteren, herunder vedkommendes klasse, kjønn, etnisitet, alder, og livserfaringer for øvrig.

Å påpeke dette er ikke ment som en fordømmende pekefinger, men som en påminnelse om at alle mennesker – også jurister – er feilbarlige. Erkjenner vi ikke det, risikerer vi å sitte igjen med et rettssystem som er regjert av følelser i verst tenkelig forstand.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Voldtekt
  2. Overgrep
  3. Rettssikkerhet

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Hvorfor er det så vanskelig å gjøre noe med voldtekt?

  2. KULTUR

    Ny bok tar kraftig oppgjør med jødehatet i Aftenposten og norsk presse - før, under og etter annen verdenskrig

  3. KRONIKK

    Hvordan begrenses oljeutvinningen best?

  4. KRONIKK

    Prøv et europeisk togeventyr i sommer

  5. KRONIKK

    Regjeringens forslag om fosterreduksjon er godt, fordi det handler om å beskytte et friskt foster

  6. KRONIKK

    Beijings menn er desperate etter respekt. Når Vesten slår tilbake, virker det