Kronikk

Vi er leger og foreldre. Vi er ikke redde når barnehager og barneskoler nå åpner igjen.

  • Henrik Vogt
  • Anders Danielsen Lie
  • Andreas Pahle
  • Kari Stidal Øystese
  • Wasim Zahid

Fra øverst til venstre: Henrik Vogt, lege, phd og forsker ved Senter for medisinsk etikk, UiO. Anders Danielsen Lie, allmennlege. Andreas Pahle, spesialist i allmennmedisin. Kari Stidal Øystese, lege og tidligere smittevernoverlege i Bergen. Og Wasim Zahid, lege, phd og spesialist i indremedisin og hjertesykdommer. Foto: Tor G. Stenersen / Charlotte Wiig / Privat

Det handler ikke om å bruke barn som «prøvekaniner».

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mandag 20. april åpner myndighetene barnehager etter koronastengning. Barneskolen opp til 4. klasse skal åpne uken etter. Vi ser i pressen hvor skremt mange foreldre er blitt.

«Vi gambler med barn, lærere, og deres families liv og helse,» skriver mor og lærer Gunhild Flatland i Utdanningsnytt.

«Jeg er redd smitten kommer til å eksplodere ... Da er det for sent, for da har vi allerede eksponert ungene», sier trebarnsmor Veronica Lint til NRK.

Trebarnsfar Mohammad Derawi startet Facebook-gruppen «Barnet mitt skal ikke være prøvekanin for covid-19». Han sier til Aftenposten at de har ingen planer om å sende sønnen i barnehagen.

Mohammad Derawi mener det er for tidlig å sende barna til barnehagen og skolen. Nå tilbringer familien hele dagen sammen i hjemmet i Raufoss. Her er Mohammad sammen med kona Linda Derawi, sønnene Elias (4) og Jasin (7), samt stesønnen Jakub Ptacek (13). Foto: Signe Dons

Det vil heller ikke bloggeren «Pilotfrue», Julianne Nygaard, som sier til VG at hun nekter å la sønnen være «prøvekanin».

«Vi vet jo at små barn har dødd i utlandet som en følge av koronasmitte. Jeg skjønner ikke hvordan de tenker», sier trebarnsmor Jannicke Bjordal til Dagbladet.

I denne konteksten er det uheldig at medisinske fagpersoner og andre med professortittel bidrar med upresis og unødig skremmende informasjon.

Den pensjonerte smittevernlegen Bjørg Marit Andersen – som i en rekke kronikker har mer radikale meninger enn sitt fagmiljø for øvrig – varslet i Dagbladet 13. april om katastrofe.

Og professor i informatikk, Dag Svanæs, som er mot letting av tiltak, sår i VG 14. april tvil hos foreldre om tryggheten i å sende barn til skolen og barnehage.

Barns helse og risiko

Andersens varsel om et «katastrofalt resultat» for barn er svært skremmende. Det er feil, og derfor ille.

Barn blir smittet. Og når svært mange smittes av virus, vil det finnes tragiske unntak. Likevel viser forskning og erfaring at barn og unge har mindre risiko for alvorlig covid-19-sykdom enn voksne, og svært lav risiko for å dø.

En studie publisert i Lancet Infectious Disease 30. mars antydet at ett av 60.000 smittede barn i alderen 0–9 år kunne dø. Dette er basert på kinesiske tall.

Det finnes barn med underliggende sykdom, som bør vernes mot smitte. Det må man huske på. Og foreldre bør generelt alltid ta barns symptomer alvorlig. Men koronaviruset er ikke spesielt farlig for barn.

Barn som smittespredere

Uten å dokumentere påstandene hevder Andersen at barn sprer smitten mer enn voksne, og at «ved åpning av smitte blant småbarn dobles- eller tredobles smittepresset i samfunnet».

Det som er ryddig å si her, er at det hersker usikkerhet. Det mangler forskning.

Men da svenske helsemyndigheter valgte ikke å stenge skoler og barnehager, var det blant annet fordi barn er mindre symptomatiske (hosting, nysing) og mindre smittespredende. I Sverige har man ifølge en rapport utarbeidet av en ekspertgruppe for Utdanningsdirektoratet, så langt ikke sett smitteutbrudd på grunnskoler i Sverige, og det er få eller ingen rapporter om dette fra andre land. I Islands massetesting finner man viruset hos relativt få barn.

Barn og unge har mindre risiko for alvorlig covid-19-sykdom enn voksne og svært lav risiko for å dø, skriver kronikkforfatterne. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

En forskningsgjennomgang fra Folkehelseinstituttet konkluderer: «Ut fra den foreliggende dokumentasjonen ser det ut til at smittede barn ikke utgjør en vesentlig smittekilde.»

Informatiker Svanæs gjør i VG et poeng ut av at danske myndigheter i en rapport tar høyde for at barn kan smitte like mye som voksne. Men danske Statens Serum Institut viser i et senere skriv 15. april til FHIs gjennomgang som den mest autoritative kilden.

Dette illustrerer usikkerheten. Men det er ikke grunn til å fremstille barn som smittebomber, og det er grunn til en forsiktig tro på at barn smitter mindre enn voksne.

Les også

Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim: Femteklassinger trenger også åpne skoler

Tiltak og forbehold

I VG gir Svanæs konkrete, medisinske råd om at småbarnsforeldre som «er bekymret for om man selv eller noen andre i ens hushold kan bli smittet av covid-19, bør vurdere nøye hvor trygt det er å sende barnet i barnehage eller på skole under en pågående pandemi».

Det er unødvendig å appellere til generell bekymring hos foreldre. Selv om man ser alvorlige forløp i alle aldre, har relativt unge og friske foreldre og lærere lav risiko for død. Derimot stemmer det at barn med familiemedlemmer med spesielle risikotilstander kan vurderes holdt hjemme.

Utdanningsdirektoratets ekspertgruppe anbefaler også at ansatte ved barnehager og skoler med høyere risiko for alvorlig covid-19-sykdom, bør få tilrettelagt arbeid for å unngå smitte. Skoler og barnehager skal generelt nå gjennomføre effektive smitteverntiltak.

Feilinformasjon om dødelighet

Andersen spår også katastrofe på samfunnsplan om vi «slipper løs smitten igjen ved å åpne barnehager og småskoleklasser». Som premiss for denne påstanden skriver hun først at viruset «fører til alvorlig sykdom hos hver femte pasient og til døden 1–2 av 100 syke personer i Norge».

Pandemien skal tas på dypeste alvor, men dette er feilinformasjon. Slike anslag tar ikke høyde for mørketall av smittede med ingen eller milde symptomer.

WHO og Folkehelseinstituttet har hele tiden anslått den totale dødeligheten (antall døde av alle smittede i befolkningen) til 0,3-1,0 prosent. Tall fra det danske Seruminstuttet antyder store mørketall, og tyske funn fra byen Gangelt en total dødelighet der på 0,37 prosent (sesonginfluensa har dødelighet rundt 0,1 prosent).

Les også

Aftenposten mener: Fakta, ikke frykt, må styre gjenåpning av skoler og barnehager

En katastrofe for samfunnet?

Når norske og danske helsemyndigheter åpner for barnehager og skoler, så er det nettopp fordi bekymringen for smitte er mindre her enn i andre deler av samfunnet. Hvis smitten øker for mye, kan man stramme inn igjen.

Det handler ikke om å bruke barn som «prøvekaniner».

Man vet at barn i liten grad blir alvorlig syke og dør og forhåpentlig smitter mindre enn hos voksne. Samtidig er barn kanskje gruppen som lider mest av stengningen i form av tapt sosial kontakt, tapt omsorg og tapt læring. Dette har også Barnevernet meldt sin bekymring for.

Vi er i denne tiden nødt til å ta innover oss et større perspektiv på denne pandemien. Et ensidig blikk på antall intensivsenger på sykehus er å gjøre urett mot mange svake grupper i samfunnet, med barn som det viktigste eksempelet.

Les også

Maryam Iqbal Tahir: Hvorfor er det lurt å sende treåringen i barnehage og holde 13-åringen hjemme?

Start på veien videre

Andersen og Svanæs er eksempler på aktører som ser ut til å fremme en slags nullvisjon for smitte og risiko over tid. I denne spesielle situasjonen har Folkehelseinstituttet understreket både at viruset ikke går bort før vi etter en lengre periode får en vaksine eller flokkimmunitet, og at Norges befolkning realistisk må forberedes på at epidemien vil komme, og at den vil ta liv.

De helsemessige og økonomiske konsekvensene ved dagens tiltak er enorme. Da må vi finne et sted å starte veien videre – i kontrollerte former.

Barn er lite utsatt og lider uten tvil under stengningen. Derfor støtter vi både som leger og foreldre åpningen, og vi er ikke redde for å sende våre barn til barnehager og skoler igjen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Folkehelseinstituttet
  4. Barnehage
  5. Falske nyheter

Koronaviruset

  1. NORGE

    Disse tabbene gjør at du lett kan smitte deg selv

  2. NORGE

    Kan du tvinges inn på karantenehotell? Dette sier jussen.

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. VERDEN

    67 koronadødfall i Sverige det siste døgnet. Myndighetene tror toppen ligger noen uker frem.

  5. ØKONOMI

    Regjeringen ble advart i mai. Først fem måneder senere ble ordningen med koronastøtte endret.

  6. NORGE

    Høie medgir at koronasmitte på sykehjem «gikk under radaren»: – Det er veldig beklagelig