Kronikk

Er meslingvaksinen farligere enn meslinger? | Vik, Nordbø og Døllner

  • Torstein Vik
  • Svein Arne Nordbø
  • Henrik Døllner

Siden meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner, og på grunn av de relativt hyppig forekommende alvorlige komplikasjonene, er det spesielt viktig at alle barn vaksineres, skriver kronikkforfatterne. Shutterstock, NTB scanpix

Dette sier forskningen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den siste tids medieoppslag om økning i antall meslingtilfeller i Norge, Europa og Nord-Amerika har igjen ført til debatt om det er fornuftig å vaksinere barn mot meslinger.

Skeptikerne er bekymret for bivirkningene og mener at det bare er bra for barn å få sykdommen.

Tilhengerne av vaksinering er bekymret for komplikasjonene til selve sykdommen, og at en lav andel vaksinerte i befolkningen skal føre til at spedbarn som enda ikke er vaksinert eller de som ikke kan vaksineres, skal bli alvorlig syke om de blir smittet.

Torstein Vik, professor emeritus i barnesykdommer, NTNU.

Svein Arne Nordbø, overlege, Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St Olavs Hospital og førsteamanuensis II, NTNU.

Henrik Døllner, professor i barnesykdommer og overlege Barne- og ungdomsklinikken, St Olavs Hospital/NTNU.

Milde, forbigående bivirkninger av vaksinen

Opptil hvert fjerde til femte vaksinerte barn får milde og forbigående bivirkninger som feber, utslett og leddsmerter, mens forstørrede spyttkjertler og lymfekjertler er sjeldnere.

Alle disse bivirkningene er uttrykk for naturlige immunologiske reaksjoner. En mer alvorlig bivirkning er feberkramper, som forekommer hos rundt tre til åtte pr. 1000 vaksinerte. Imidlertid er feberkramper like vanlig hos småbarn som får meslinger (syv pr. 1000), og enda vanligere ved andre febersykdommer (to til fem pr. 100 barn).

En sjelden komplikasjon som forekommer hos ca. én av 30.000 vaksinerte, er idiopatisk trombocytopeni (ITP), hvor antallet trombocytter (blodplater) i blodet blir for lavt.

ITP er noe vanligere i den generelle befolkningen (ca. én pr. 10.000), hvor den kan være en komplikasjon til forskjellige virusinfeksjoner. ITP som vaksinekomplikasjon går vanligvis over av seg selv, ubehandlet.

Alvorlige livstruende allergiske reaksjoner forekommer sjeldnere enn hos én pr. en million vaksinerte.

Les også

Visste du at flere vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet må tas hvert tiende år? Her er fem spørsmål og svar om vaksiner

Omfattende forskning over mange år har ikke kunnet dokumentere noen sammenheng mellom vaksinen og astma, autisme, andre alvorlige nevrologiske sykdommer, Crohns sykdom (en alvorlig tarmsykdom), leukemi eller diabetes.

Det er heller ikke påvist noen sikker sammenheng mellom vaksinen og akutt betennelse i hjernen (encefalitt), men basert på de tilfellene som er rapportert, har man beregnet at forekomsten, om det skulle være en sammenheng, er anslagsvis én per fem millioner vaksinerte.

Sykdommens komplikasjoner

De typisk akutte komplikasjonene ved meslinger er betennelser i ørene, lungene, hjernehinnene og i selve hjernen.

Én til to pr. 1000 dør av meslinger. Globalt er lungebetennelse den hyppigste dødsårsaken, og selv i vår del av verden dør noen av denne komplikasjonen.

Den alvorligste akutte komplikasjonen ved meslinger er hjernebetennelse som rammer rundt to pr. 1000 syke.

Det finnes ingen behandling, og 10–15 prosent dør, mens hver fjerde får varig hjerneskade.

I Tyskland, hvor vaksinasjonsdekningen er lavere enn i Norge, registrerte man 25.000 tilfeller med meslinger i perioden 2001–2017.

Av disse døde 25, og hjernebetennelse var her den hyppigste dødsårsaken. I Norge var det registrert 125 tilfeller av meslinger i samme tidsperiode, noe som i forhold til folketallet bare er en tiendedel så mange tilfeller.

Interessant nok ønsker den tyske helseministeren nå å påby vaksinen.

Les også

Skal du ta med babyen til utlandet i sommer? Sjekk om det er meslingutbrudd

Varige nerveskader

I tillegg til de akutte komplikasjonene, kan alvorlige komplikasjoner av meslinger i nervesystemet komme lenge etter at pasienten er blitt frisk. Noen uker eller måneder etter gjennomgått infeksjon får ca. én pr. 1000 en immunologisk utløst betennelse i hjerne og ryggmarg (encefalomyelitt).

Selv om man kan behandle disse med immunterapi, er det mange som får varige nerveskader. Denne komplikasjonen er beskrevet hos én til to pr. en million vaksinerte.

Den mest fryktede senkomplikasjonen av meslinger er imidlertid en annen alvorlig betennelse i hjernen, kalt subakutt, skleroserende panencefalitt (SSPE), som kan oppstå flere år etter at man har hatt meslinger.

Det er de yngste barna som har størst risiko for å få denne komplikasjonen som er 100 prosent dødelig. SSPE har vært oppfattet som en meget sjelden komplikasjon (én pr. 10.000), men blant dem som fikk meslinger i California i perioden 1998 til 2015, var SSPE mye hyppigere enn dette (én pr. 1500).

SSPE er aldri sett etter vaksinasjon.

En fjerde variant av hjernebetennelse rammer spesielt barn som har nedsatt immunforsvar, blant annet barn som behandles for kreft.

Komplikasjonen debuterer innen et år etter meslingene, gjerne med dramatiske nevrologiske symptomer som kramper som ikke lar seg behandle. Tre av fire barn dør. Heller ikke denne komplikasjonen er sett etter vaksinasjon.

Les også

Ingeborg Senneset: Populisme har gitt nytt liv for vaksinemotstand

Fordeler ved å gjennomgå meslinger?

Den eneste dokumenterte fordelen av gjennomgått infeksjon er varig immunitet. I de siste årene er spesielle virusstammer utprøvd i behandlingen av flere kreftformer.

Det er imidlertid ingen gode studier som viser at gjennomgått sykdom forebygger mot kreft.

Ut fra det vi i dag vet, er de fleste komplikasjonene til vaksinen milde og lite alvorlige. Alvorlige komplikasjoner med fare for senskader forekommer hos maksimalt to pr. en million vaksinerte. Blant dem som får meslinger, vil derimot anslagsvis én av 250 syke få alvorlige komplikasjoner, og én til to pr. tusen vil dø av meslinger.

De minste barna som ennå ikke er vaksinert, og personer med nedsatt immunforsvar, er mest utsatt for alvorlige komplikasjoner. Disse sårbare gruppene er derfor helt avhengig av at vaksinasjonsdekningen er god i befolkningen.

Dagens reisevirksomhet, inkludert flyktningstrømmer og innvandring fra land med lav vaksinasjonsdekning, vil fortsette i overskuelig fremtid. Norske barn og voksne vil derfor jevnlig bli eksponert for meslingviruset. Siden meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner, og på grunn av de relativt hyppig forekommende alvorlige komplikasjonene, er det spesielt viktig at alle barn vaksineres. Det er rett og slett usunt å være skeptisk til vaksinen!

Referanser:

  1. Bester JC. Measles and measles vaccination. A review. JAMA Pediatrics 2016;170:1209-15.
  2. Mccrorie K. et al. Arch Dis Child. 2019 Mar 29. Falling admissions to hospital with febrile seizures in the UK. [Epub ahead of print]
  3. Wormsbecker et al. Demonstration of background rates of three conditions of interest for vaccine safety. PLoS One 2019 Jan 15;14(1):e0210833. doi: 10.1371
  4. Cecinati V et al. Vaccine administration and the development of immune thrombocytopenic purpura in children. Human Vaccines & Immunotherapeutics 2013; 9:5, 1158-62.
  5. Buchanan R., Bonthius DJ. Measles Virus and Associated Central Nervous System Sequelae. Semin Pediatr Neurol 2012;19:107-114.
  6. Statistisches Bundesamt. Meldepflichtige Infektionskrankheiten. http://www.gbe-bund.de/gbe10/i?i=179:36391212D – sist besøkt 24.05.2019
  7. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), Folkehelseinstituttet http://www.msis.no/ - sist besøkt 24.05.2019
  8. Der Spiegle online 05.05.2019. https://www.spiegel.de/politik/deutschland/jens-spahn-legt-gesetz-zur-impfpflicht-gegen-masern-vor-a-1265812.html - sist besøkt 24.05.2019
  9. Campbell H. et al. Review of the effect of measles vaccination on the epidemiology of SSPE. Intern J Epidemiol 2007;36:1334–48
  10. Lundström K. RNA Viruses as Tools in Gene Therapy and Vaccine Development. Review. Genes (Basel). 2019 Mar 1;10(3).
  11. Stagnaro et al.  Childhood infectious diseases and risk of multiple myeloma: an analysis og the Italian multicentre case-control study. Epidemiology and Infection. 2018; 146: 1572-74.
  12. Jacqueline C et al. Infections and cancer: the ‘fifty shades of immunity’ hypothesis. BMC Cancer 2017; 17, 257.

Ytterligere referanser som har vært inkludert i forarbeidet:

  1. Lo Vecchio et al. Complications and risk factors for severe outcome in children with measles. Arch Dis Child. 2019 Jan 12. [Epub ahead of print]
  2. Robert A. et al. The measles crisis in Europe—the need for a joined-up approach. The Lancet 2019; 393:2033.
  3. Demicheli V. et al. Vaccines for measles, mumps and rubella in children (Review). Cochrane Database of Systematic reviews 2012, Issue 2. Art. No: CD004407.
  4. Ge YL. Et al. Chin Med J (Engl). Measles Outbreak in Pediatric Hematology and Oncology Patients in Shanghai, 2015. 2017 Jun 5;130(11):1320-1326.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Meslinger
  2. Vaksine
  3. Forskning og vitenskap
  4. Sykdom

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    «Meslinger! Alarm!» Kan vi ikke bare ta ett skritt tilbake og puste med magen?

  2. DEBATT

    Hvem villeder om meslinger?

  3. FAMILIE OG OPPVEKST

    Visste du at flere vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet må tas hvert tiende år? Her er fem spørsmål og svar om vaksiner

  4. KRONIKK

    Vi kan forebygge meslinger med frivillig vaksinasjon. 96 prosent av toåringer er vaksinert.

  5. NORGE

    Babyer bør vaksineres før ferie i utlandet

  6. NORGE

    Advarer flypassasjerer etter at person ble smittet av meslinger i Europa