Kronikk

Lov om fordommer (fordomsloven) : «Den som får flest likes, ansees å ha rett og kan omtale seg som den som forvalter sannheten»

  • Ottar Grepstad
    Forfatter, språk- og litteraturviter

Denne loven skal gi fordommer økt status, fremme utbredelsen av fordommer og motvirke kunnskaps- og forskningsbasert offentlig debatt, skriver Ottar Grepstad om sitt forslag til fordomslov. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Lova burde ha vore ute på høyring. Om berre nokon ville høyre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Faktum og pålitelege kjelder kjem til kort mot livets skule. Der rår generalisering og anekdotisk argumentasjon. Berre lov om fordomar blir respektert fullt ut.

Det siste året har eg snoka rundt i kommentarfelt. Formelt sett har dei alle vore redigerte, eller modererte som det heiter i bransjen. Det etablerte prinsippet er likevel at alle skriv offentleg det dei vil til nokon meiner dei gjekk for langt.

Ottar Grepstad er forfatter, språk- og litteraturviter.

Ein demokratisk styrke

Dei som ytrar seg i kommentarfelta, er jamt over andre enn dei som kjem på trykk i avisspaltene eller i nettavisene. Nokre kommentarfelt blir ekkokammer, men det skjer like gjerne i Facebook-grupper fylte av akademikarar som i dei opne kommentarfelta.

Å lese alle ytringane kan vere eit ork, men at fleire kjem til orde, er ein demokratisk styrke. I eit samfunn med allmenn røysterett kan ikkje ytringsretten vere noko ein berre får bruke bak eit forheng i eitt minutt annakvart år.

Rettar seg mot alt som kan minne om elite

Det har aldri vore slik at alle like lett har kunna kome til orde. Mange av dei som no ytrar seg i kommentarfelta, har ei sterk oppfatning om at der er nokon som helst ikkje vil høyre på dei. Desse «nokon» har mange namn, men kritikken rettar seg mest mot folkevalde, offentleg tilsette og alt som kan minne om elite.

Ideen med kommentarfelt var at der kunne folk ytre seg offentleg utan at nokon vurderte ytringa redaksjonelt på førehand. Det var eit merkeleg påfunn frå medieverksemder som levde av prinsippet om at røynda må redigerast for å kunne forståast.

Sjølv det minste møtet har ein ordstyrar. Den nye publiseringsfridomen kom mest dei til gode som hadde minst røynsle med å kome på trykk, men truleg mykje røynsle med å bli refusert. Det gav gratispoeng i ei verd av anekdotisk argumentasjon.

Ei lovfesta oppfatning

Mange lover er rettsreglar som regulerer åtferd. Røykelova, rettare sagt kapittel 5 i lov om vern mot tobakksskadar, endra på få år folks røykevanar sjølv i deira privatliv. I lover står det gjerne mest om kva ein ikkje skal gjere, og kva som ikkje er lov. Slik har det vore like sidan ti bodord blei hogde i stein, og den malen følgde Aksel Sandemose då han fekk trykt jantelova i 1933.

I januar 2019 gjekk Nettavisen tilbake til prinsippet om at det som blir publisert, skal først ha vore vurdert redaksjonelt. Det endrar neppe sjølvforståinga i kommentarfelta. På ganske få år har det bygt seg opp ei ganske sterk norm i den førestilte fellesskapen som kommentarfelta ofte formar. Den norma er som ei lov, og lov om fordomar som no ligg føre, gjeld fleire enn folk flest trur.

Handlar om kva andre gjer feil

Forarbeida til fordomslova har avdekt at i kommentarfelta handlar det om kva andre gjer feil, ikkje om kva ein sjølv ikkje må gjere. Lova seier difor meir om påbod enn om forbod.

Bokmål med mange feilskrivingar dominerer meir enn i allmenta, og lova er difor skriven på bokmål.

Definisjonane i paragraf 2 er henta frå Det Norske Akademis Ordbok, Nynorskordboka og Bokmålsordboka.

Lova burde ha vore ute på høyring. Om berre nokon ville høyre.

Lov om fordommer (fordomsloven)

§ 1 Formål

Denne loven skal gi fordommer økt status, fremme utbredelsen av fordommer og motvirke kunnskaps- og forskningsbasert offentlig debatt.

§ 2 Definisjoner

Med fordom menes forutfattet (fordømmende) mening eller oppfatning, tradisjonsbestemt, inngrodd vaneforestilling, bornert uvilje, mening som bygger på en fastlåst overbevisning, og ikke på (nøktern) kunnskap om angjeldende sak, gjerne forkortet til forhåndsmening, vanetro.

Den som får flest likes blant dem som ytrer seg i en sak, ansees å ha rett og kan omtale seg som den som forvalter sannheten.

§ 3 Saklig virkeområde

Denne loven gjelder uavhengig av publiseringsplattform og for alle typer meningsfremsettelser.

I særskilte tilfeller kan unntak gjøres for publikasjoner med ansvarlig redaktør.

§ 4 Geografisk virkeområde

Denne loven gjelder for Kongedømmet Krenkeriket.

§ 5 Prioriterte objekt

Loven kommer særlig til anvendelse i omtale av folkevalgte, offentlig ansatte, innvandrere, flyktninger, etniske minoriteter, personer med høyere utdannelse, enkeltpersoner og grupper som på ulike måter skiller seg ut språklig eller estetisk.

Uten nærmere bestemmelser er noen unntatt for kritikk. Dette gjelder særlig drosjesjåfører og personer som har bestått livets skole.

§ 6 Nærmere om utsagn

Den som gjør krav på å være allvitende, kan fritt kritisere bedrevitere uten å utsettes for noen form for sanksjon i henhold til denne loven.

Nyanser oppmuntres ikke.

Kritikk av demokratiske institusjoner og folkevalgte er påbudt.

Ytringer som etter lov om likestilling og forbud mot diskriminering er forbudt, formuleres så nær forbudsgrensen som mulig.

Bare nyheter og opplysninger som er forskningsbaserte, er falske nyheter. Alt annet som omtales som falske nyheter, er fake news.

Kritikk av meninger som ytres innenfor denne lovens rammer, avvises som fanatisme.

Norsk rettskrivning gjelder ikke for ytringer som faller innenfor denne loven.

§ 7 Argumenterende form

I forsøk på resonnement bør en anekdotisk form tilstrebes. Personlige erfaringer fra livets skole regnes som uovertrufne og utgjør grunnlaget for generalisering.

Trykte kilder ansees som heft, og referanser til forskning unngås. Henvisning til noe man har hørt, eller tror noen andre har hørt, er til vanlig tilstrekkelig.

Andres kommentarer til noe tredjepart har ytret, er tilstrekkelig til å si noe sikkert om tredjepart.

Hersketeknikker bør finne sted.

§ 8 Særskilt om folkevalgte

Folkevalgte er valgt av folket og kan til vanlig bare uttale seg i henhold til det mindretallet som til enhver tid er uenig med flertallet.

§ 9 Sanksjoner

Det offentlige rettsvesen settes til side til fordel for selvjustis. Forhåndsdømming er en uinnskrenket rettighet og etterprøves ikke.

Overtredelse av denne loven utløser dertil egnet kritikk fra det til enhver tid rådende mindretall som uttaler seg på vegne av flere, vanvittig mange eller folk flest. Kritikken fremsettes i valgfri form og valgfritt format.

Kritikk kan ikke påklages.

§ 10 Lovendring

Denne loven endres med simpelt mindretall i dertil egnet forum. Eventuelle omkostninger ved lovendringer belastes Statens pensjonsfond utland.

§ 11 Ikrafttredelse

Denne loven har tilbakevirkende kraft.

  1. Les også

    Men kommentarfeltet var ikke dødt | Erik Tornes

  2. Les også

    Den virkelige samfunnsdebatten skjer på lukkede Facebook-kontoer | Anders Høimyr

  3. Les også

    Kommentarfelt-motstand er uansvarlig, selvmotsigende og risikabelt snobberi | Kristian Bjørkdahl

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Fordommer
  2. Falske nyheter
  3. Lov og rett
  4. Kommentarer
  5. Sosiale medier
  6. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Folkeopprørene om klima er en gavepakke til russisk påvirkning. Trollene kan bare ta frem popcornet

  2. KRONIKK

    Vakkert eller stygt, menneskelig eller kald. Kjennes arkitektur på kroppen?

  3. KRONIKK

    Kongeparet er på statsbesøk i et land som aldri var planlagt opprettet

  4. KRONIKK

    Det er massevis av plager folk bringer til legen, som medisinen rett og slett ikke kan forklare

  5. KRONIKK

    Boken «Dette landet er også vårt» er en viktig advarsel fra Amerika | Sylo Taraku

  6. KRONIKK

    Hvorfor innførte Norge krav om synlige ører på pass? Hva skjedde?