På tide med en bibliotekmilliard
De hjelper samfunnet å tenke stort. Tør vi å tenke stort om bibliotekene?
Har du vært på biblioteket i det siste? Det er ikke usannsynlig, rundt halvparten av oss bruker biblioteket jevnlig. Hvis ikke, er du kanskje en av dem som spør deg selv om vi fortsatt trenger biblioteket når alt ligger på nett.
Jeg foreslår at du tar en tur på biblioteket og ser deg rundt. Du vil se en levende samfunnsinstitusjon som brukes massivt av folk flest, på tvers av alle samfunnslag. Et sted der barn, unge, voksne og eldre søker og finner kunnskap og litteratur, lærer seg å lese eller lærer seg norsk, og har et uunnværlig sted å være og lære.
Stavanger Aftenblads Sven Egil Omdal kalte nylig seg selv en bibliotekunge, og skrev at biblioteket var hans andre barndomshjem. I det egentlige hjemmet var det for lite plass og nesten ingen bøker.
Det er fortsatt mange som har det sånn. Bibliotekene sikrer alle like muligheter, uavhengig av bakgrunn eller foreldres kunnskap, utdanning, nettilgang eller boksamling.
Nøkkel til integrering
Biblioteket har vært et viktig sted for flerkulturelle siden før de første asylmottakene kom i Norge. Jeg har hørt mange fortelle om hvordan biblioteket var deres inngang til samfunnet, der de gjorde lekser, møtte andre, leste, lærte norsk og der de møtte det norske samfunnet med tillit.
Forskning viser at bibliotekbruk er helt annerledes enn de fleste offentlige kulturtilbud: Landets bibliotek brukes mest av grupper med lav utdanning og lav inntekt. Og grupper med ikke-vestlig bakgrunn er overrepresentert. Kort sagt: biblioteket er viktigst for dem som trenger det mest.
Møtes på tvers
Hvilken annen samfunnsarena når barn, voksne og eldre fra alle samfunnslag – samtidig? I biblioteket oppstår uventede møter. Ikke bare møtet med en bok du ikke visste om eller en uventet perle av et dikt. Biblioteket lever opp til sitt rykte som en av de siste virkelige møteplassene i samfunnet.
En nylig undersøkelse viser at nesten halvparten av alle aktive bibliotekbrukere er kommet i snakk med ukjente i biblioteket. Og 75 prosent av disse igjen er kommet i snakk med folk fra en annen bakgrunn enn sin egen. Ganske imponerende tall i grunnen.
Folket har talt
Tilliten til biblioteket er helt på topp, det er den offentlige tjenesten vi er aller mest fornøyd med, foran alle andre offentlige tjenester – det viser den nye Innbyggerundersøkelsen fra Direktoratet for forvaltning og IKT.
«Det nytter ikke med all verdens nye lesestrategier og leseløft hvis bibliotekene mangler bøker»
Spør du folk flest hva de mener, viser forskningen til og med at de vil at det skal brukes mer penger på bibliotekene! Både bibliotekbrukere og folk som ikke bruker biblioteket hadde vært villig til å betale en ekstra skatt for å beholde bibliotekene.Forsker Svanhild Aabø har spurt hvorfor, og hele 40 prosent begrunnet det med samfunnsnytte: Fordi bibliotekene tar vare på litteraturarven og at det er en institusjon som fremhever likhet.
Kulturell grunnmur og budsjett-taper
Allikevel er det over lang tid kuttet i bibliotekbudsjettene i landet, en bekymringsfull og kortsynt tendens. Kulturutredningen 2014 trakk frem bibliotek som unike lokale kulturarenaer og en del av den kulturelle grunnmuren i Norge, men samtidig som en klar budsjettaper i kulturløftene.
Kulturutredningens utvalgsleder, Anne Enger, brukte sterke ord om satsingen på bibliotek: Folkebibliotekene er systematisk nedprioritert og underfinansiert, og "Det er hevet over tvil at en oppgradering av de mange folkebibliotekfilialene rundt om i landet til å fylle rollen som formidlings— og møteplasser, vil kreve en større ressursinnsats enn i dag".
Hvem vil svinge sverdet?
Når jeg treffer politikere og folk flest, møter jeg en nærmest unison støtte til satsing på bibliotek, men vi ser altså en reell nedbygging av bibliotektilbudet. Stilt overfor spørsmål om hvorfor, skylder lokale politikere på nasjonale politikere og nasjonale politikere på lokale prioriteringer.
Er det sånn at våre politikere er helt enige om hvor viktige og sentrale bibliotekene er som virkemiddel for å spre kunnskap og kultur, men at de ikke har verktøy til å ivareta og ruste opp en samfunnsinstitusjon som er så viktig og brukes så mye?
Deichman må kvitte seg med 300.000 bøker
De fleste har varme følelser for bibliotekene, men man har ikke sterke følelser for dem. Er det et problem? Tja, det kan virke som om biblioteket er et avpolitisert felt: Ingen hater biblioteket – og når ingen går hardt ut mot dem, er det få som går på barrikadene for dem. Kanskje er det én av grunnene til at bibliotek ofte havner langt bak i køen når kommunale kroner skal fordeles?Det kan være en slags forbannelse for bibliotekene at alle er så enige i at det er fint og flott, og ingen føler behovet for å svinge sverdet når det kommer til stykket.
Kjære velgere
Si ifra i deres lokalsamfunn om at det er på tide å bygge opp bibliotekene som en del av grunnmuren for demokratiet. Gi beskjed om at kroner brukt på bibliotek og andre kulturtiltak ikke forsvinner ut i det blå, men gir samfunnet mye tilbake gjennom alle som lærer å lese, blir kunnskapsrike og smartere av å bruke biblioteket.
Demokratiet trenger dette stedet hvor alle kan lære og være, og bli større, mentalt sett.
Kjære lokalpolitikere
Dere har alltid et valg. Jeg mener det er idioti å kutte i et tilbud som brukes så mye, gir så mye igjen til kommunen og er så populært. Jeg insisterer på at vi i Norge har råd til både gode biblioteker, sykesenger og kunstgressbaner. Ærlig talt! Kommunene finansierer bibliotekene i Norge, og vil rå over egne midler. Da må ikke alltid bibliotekene komme til kort når nye skoler, sykehjemsplasser, eller kunstgressbaner skal finansieres.
Dere må våge å satse på bibliotekene. Ikke for bibliotekenes egen skyld, men på grunn av alt vi oppnår med dem. Bibliotekene er verktøy i samfunnet, de er med på å utvikle mennesker, samfunnet, et levende demokrati og levende kultur.
Kjære kulturminister
Tør du å satse på en nasjonal plan for oppbygging av norske folkebibliotek? På å bygge opp kompetanse, øke ressurser og presse på for at e-bøker skal kunne være en naturlig del av folkebibliotekenes tilbud til befolkningen? Er det på tide med en bibliotekmilliard?
