Kronikk

Vaksinerer du ikke barnet ditt, setter du andre barn i fare. Min sønn var ett av de barna | Torgeir W. Skancke

  • Torgeir W. Skancke, forfatter, fotograf og foredragsholder

Som 12-åring fikk Mikkel vanlig sesonginfluensa. Han ble innlagt på intensivavdelingen, og var en hårsbredd fra å dø, skriver Torgeir W. Skancke om sin nå avdøde sønn. På bildet er Mikkel sammen med sin storesøster.

Har vi lett for å tenke «pytt, pytt, det går bra» om «ufarlige» sykdommer, fordi de ikke rammer akkurat oss?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange tenker at MMR-vaksinen er et privat valg. At du har rett til å velge det beste for dine barn. At det offentlige ikke kan påtvinge deg noe som kjennes galt.

Jeg er sikker på at du handler ut fra en overbevisning om å gjøre det etisk riktige for barnet ditt.

Men handler vaksine bare om hver enkelt?

I vaksinedebatten er det sjelden snakk om hvilke andre barn som settes i faresonen: Det er barn med nedsatt immunforsvar; som er organtransplanterte, som er under kreftbehandling, som har immundefekt eller andre kroniske sykdommer.

Det er disse barna du utsetter for risiko.

Jeg har erfaring med dette fordi jeg har levd 16 år med et kronisk og alvorlig sykt barn, og jeg kjenner mange i samme situasjon.

Disse mammaene og pappaene lever i konstant frykt for å miste barnet sitt. Ikke bare grunn av hoveddiagnosen, men også fordi de er redde for infeksjonssmitte fra nærmiljøet.

Vi slapp det vi hadde i hendene

Gutten vår, Mikkel, var et av disse barna. Som organtransplantert hadde han nedsatt immunforsvar.

Å få operert inn en ny lever var det som reddet livet hans, 11 måneder gammel.

Torgeir W. Skancke.

Endelig hadde vi et barn som orket å spise, som ikke var sliten, mager eller gul i huden. Han var en helt vanlig gutt som ville leke og gå. Legene reddet ham fra å dø.I motsetning til vanlige barn, kunne han ikke få MMR-vaksine ved 15 måneders alder.

Mikkel begynte i barnehagen da han var fire år. Vi delte ut et brev om nødvendige hensyn. Hver gang noen eksempelvis fikk vannkopper, måtte vi ha umiddelbar beskjed.

Ved melding om smitte, slapp vi det vi hadde i hendene, og kjørte til sykehuset

Ved melding om smitte, slapp vi det vi hadde i hendene, og kjørte til sykehuset for en injeksjon med immunglobulin – et antistoff som måtte tas innen få timer.

Forteller historien i bok

Som 12-åring fikk Mikkel vanlig sesonginfluensa. Normalt ville han fått influensavaksine, men ikke akkurat dette året.

Han ble innlagt på intensivavdelingen, og var en hårsbredd fra å dø.

Overlevelsen hos levertransplanterte i Norge i dag er over 80 prosent etter fem år. Mikkel ble blant disse. Men senere fikk han ny leversvikt, og deretter en alvorlig hjerneskade.

Mikkel døde fra oss 4. juli i fjor, dagen etter at han fylte 16 år.

Hele historien om det dramatiske livet hans kommer i bokform til høsten; I Mikkels lys på Pax forlag. I boken reflekterer jeg rundt en rekke relaterte temaer, som sykdom, sorg og tap.

Har du fått med deg dette forslaget?

Les også

Ap vil teste vaksinepåbud i Oslo

Inspirert av Steiner

Har vi lett for å tenke «pytt, pytt, det går bra» om «ufarlige» sykdommer, fordi de ikke rammer akkurat oss?

Av og til kunne jeg tenke meg å invitere et og annet vanlig menneske til barneavdelingen. Eksempelvis homeopat Gro Lystad, som ble intervjuet av NRK for noen år siden.

Hun uttalte at meslinger er bra for barn, og viste til at Rudolf Steiner mente det var en «transformerende sykdom» som gjør at du vokser som menneske.

Journalisten spurte: «Er du helt sikker på at dette er positivt for barna?»

Hun svarte: «Jeg er helt sikker på at det er positivt for et barn som er friskt. Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd»

Er det greit an noen må dø av hensyn til andres «transformasjon»?

Rom for ulike syn

Jeg tar ikke noens parti. Jeg tilhører ingen bestemt gruppe, er ikke for noen og mot noen andre.

Jeg faller ikke på knærne for noen autoritet, enten vedkommende heter Rudolf Steiner eller astronomen Carl Sagan.

Jeg tror det finnes mulighet for å balansere et åndelig eller religiøst livssyn med en vitenskapelig tilnærming.

Jeg tror at det både kan være rom for empiri og personlige erkjennelser — i praksis å være åpen og skeptisk på samme tid.

Noen vil være svært uenig med meg i disse påstandene. Det er helt i orden.

Livet og døden er fremdeles i høyeste grad et mysterium. Bør det ikke da være plass til undring og personlige erkjennelser, uten å bli bedømt som enfoldig.

På den andre siden: Hadde ikke opplysningsfilosofien oppstått, er det mulig at skapelsesberetningen hadde vært en bokstavelig sannhet i dag.

Alle bør ha en kritisk og selvstendig tenkende tilnærming til verden rundt seg.

Samfunnet er fullt av personlige motiver, vinnings hensikt, og selverklærte sannheter.

Opplevelse av å bli sett

Min opplevelse er at alternative behandlere og skolemedisinere sjelden gir rom for hverandre.

Da Mikkel hadde sin første leversvikt, tok vi ham med til en homeopat. Han lo av sykehuslegene.

Han mente at remediene hans ville hindre leversvikt og transplantasjon. Det viste seg å være feil.

Vi gikk aldri til vedkommende igjen. Jeg og Mikkels mamma ville aldri takket nei til sykehusbehandling eller transplantasjonskirurgi.

Min opplevelse er at alternative behandlere og skolemedisinere sjelden gir rom for hverandre.

Jeg har likevel besøkt andre alternative behandlere en rekke ganger, med åpent sinn. Noe har ikke gitt effekt overhodet. I andre tilfeller har jeg merket en markant forskjell.

Jeg synes ikke det er rart at en kroniker med usynlige smertesykdommer velger alternativt.

Ikke fordi behandlingen nødvendigvis virker bedre, men fordi pasienten ofte i større grad føler seg sett og anerkjent for sine smerter.

Les også

Vet du hvordan barnevaksinene fungerer?

Her får svaret

Nyttige idioter

Både realister og alternativttroende bruker sarkasme i sin argumentasjon. Jeg savner en større grad av ydmykhet for det vi ikke nødvendigvis forstår.

Jeg savner en større grad av ydmykhet for det vi ikke nødvendigvis forstår.

Jeg er ikke sikkert på om det virker brobyggende når professor Kristian Gundersen sier om filmen Snåsamannen, at: «pasientene som Olin følger, har opplagt veldig mye å stri med som ikke er sykdommer»

Underbygger ikke slike utsagn endel pasienters opplevelse av ikke å bli trodd? At plagene bare er noe de innbiller seg?

Jeg er heller ikke sikker på at det bringer større forståelse for hverandre når skeptiker Gunnar Tjomlid uttaler til Aftenposten at det er et sykdomstegn at mange tror på Snåsamannen, og at det gjør befolkningen litt dummere.

Utspill som fra Gard Gulbrandsen på nettstedet Nyhetsspeilet, er bare trist lesning: «Skeptikere og humanister herjer hemningsløst i Nyhetsspeilets kommentarfelt med sin monotone ensidighet. Med sin urokkelige autoritetstro og lavere bevissthet er de nyttige idioter for myndighetene og autoritetene.»

Vi må ikke nødvendigvis forstå logikken i andre menneskers valg.

Vi kan likevel bli flinkere til å akseptere at andre tar andre valg enn oss selv, uten at vi nødvendigvis må fordømme eller prøve å endre dem.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Mer vaksinedebatt?

Ny undersøkelse:

Les også

Én av fem tror barn tar skade av vaksiner

Forsker Øivind Bergh:

Les også

Stygge teorier spres på den lukkede Facebook-siden «Vaksineaksjon.no». Som at HPV-vaksinen mot livmorhalskreft gjør kvinner sterile.

Forfatter Tine J. Sir vaksinerte ikke datteren sin:

Les også

Kjære jenta mi: Unnskyld, jeg tok feil

Lege og søster Eli Fjeld Falnes:

Les også

« I 1986 mistet jeg min lillebror. Han ble rammet av strupelokksbetennelse. I dag er det vaksine mot det»

Journalist Ingeborg Senneset:

Les også

Nei, obligatorisk vaksine er ikke tvangsmedisinering. Og ja: Nå er det på tide å innføre det.

Doktor Dag V. Poleszynksi skriver:

Les også

Vaksiner gir ingen garanti mot sykdom.

Les også

«Hver dag dør 16.000 barn under fem år. Vaksiner kan redde én tredjedel av disse barna fra å dø»

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Vaksine
  3. Helse