Kronikk

Påkledd i dusjen

  • Wenche Bjørnebekk

Å dusje etter trening og svømmehall, uten klær, kan være smertefullt, men gir samtidig en oppdragelse til kroppsnaturlighet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Kallestad, Gorm

Å dusje med klær på blir stadig mer vanlig og skjer ikke bare av hensyn til muslimer. Det gir ufrihet, og rammer jenter hardest.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I garderoben på Melløs stadion i Moss luktet det mugg. De hvite murveggene hadde et lett, svart mønster i hjørnene og oppunder taket.

Trebenkene var engang grønnmalte, og metallknaggene hang så høyt på veggen at jenter i tolvårsalderen måtte stå på benken for å rekke opp. Vannet i dusjen var stort sett varmt. Og hvis vi ikke dusjet, så var det fordi vi heller badet i Vannsjø på varme sommerdager.

afp000456593.jpg

Disse minnene treffer meg mens det raser en polarisert debatt om norsk kultur. Samtidig leser jeg om feiringen av kvinners stemmerett og at vi venter på den første stortingsmeldingen om likestilling på 20 år. Hvordan bidrar kulturen både uttalt og mer uskrevet til hvordan jenter (og gutter) er i kroppene sine? Og hvorfor betyr det noe?

Frigjøring og puritanisme

Å vokse opp i en norsk småby på 1970-tallet var ikke en reise i seksuell frigjøring; det var snarere motsetningsfylt. Kulturen var i forandring, med trykk fra norsk likestillingspolitikk og med motstand fra østfoldingenes røtter i haugianernes puritanske religiøsitet. Alle visste for eksempel hvem de få damene som solet seg toppløse var, og kanskje også hvor og når det skjedde. Og blikkene de fikk var ikke attraktive for jenter i puberteten. Samtidig var det så imponerende at de torde.

Det første minnebildet følges av et annet; fra køen i svømmehallens damedusj på lørdager. Den tette, dampende luften fylt opp av skravlende jenter og damer fra tre til åtti. Nakne. Og ikke en eneste brasiliansk voksing i sikte. Som vi fniste av alle de rare damekroppene.

Vi visste hva vi skulle gjøre både i svømmehallen og etter friidrettstreningen. Vi skulle vaske oss. Med såpe og uten klær. Denne lærdommen kunne selvfølgelig være smertefull der vi vokste i ulikt tempo og var både for lange, for tykke og for flate, og der vi fikk mensen på forskjellig tidspunkt. Men fra første gymtime var gymlæreren der; passet på at alle gjorde som de skulle og at vi ikke somlet. Det ble en oppdragelse til kroppsnaturlighet. Vi kunne se med egne øyne at det var stor variasjon i hva som var vanlig.

Praktiske forklaringer

Å bo på Grünerløkka har gitt rike erfaringer med kulturelt mangfold og spennende diskusjoner både i skole og idrettsmiljøer om hvordan ting bør være. Med ujevne mellomrom har vi foreldre snakket om hvorfor barna sjelden eller aldri dusjer rett etter gymmen og treningen. Når vi spør skole og idrettsklubb kommer det alltid opp forskjellige praktiske forklaringer knyttet til manglende tid, for dårlige garderober og at det ikke er en pedagogisk oppgave å passe på at ungene dusjer. Mon det. På skoler der lærerne har presset på dusjingen, fortelles det om gutter og jenter som dusjer med undertøyet på.

Unge jenter har sett Trekant, og mens de vet alt om analsex har de aldri sett klassevenninnene nakne

Den franske filosofen Mearleau-Ponty hevder i Kroppens fenomenologi at kroppen er mer enn dens fysiske attributter— det er gjennom kroppen og dens relasjoner vi tilegner oss verden. Da blir det viktig hvordan vi har det med kroppen. Gjennom hele ungdomstiden forandrer kroppen seg, og det er ikke bare gøy. Kroppsforandringene gjør oss sjenerte og ofte litt i utakt med oss selv.

Samtidig er dette forandringer som vi alle, ja alle, skal gjennom for å bli voksne. Selv om strenge religiøse miljøer alltid har lagt vekt på kroppslig hemmelighold og kontroll av medfødte lyster. Kanskje er det en sammenheng mellom hvordan en møter og gjennomlever disse kroppslige og mentale forandringene og hvordan livet oppleves. Det kan være mindre risiko for skamfulle kropper og overgrep og mer glede med en kropp man liker og er trygg på.

Mer nakenhet – og mer puritanisme

Idealene til hvordan kroppene skal være endres i takt med tidens krav og muligheter. I dag har vi andre premisser for seksualitet i det offentlige rom enn på 70-tallet. Det er mer nakenhet og seksuelle hentydninger, og seksuelle teknikker er bare et tastetrykk unna. Samtidig er deler av vår kroppslige praksis mer puritansk. Også på den andre siden av Akerselva skjules kroppene. Unge jenter har sett Trekant, og mens de vet alt om analsex har de aldri sett klassevenninnene nakne.

Der jeg trener i dag er det duftelys og låsbare skap i rett høyde. Det er badstuer av flere slag og alltid varmt vann i dusjen. Og det er mange påkledde kvinner i sin beste alder. Den første gangen jeg så en ung jente som dusjet med trusen på tenkte jeg: Stakkars henne – hun har sikkert problemer selv om hun har en lekker kropp. Slik tenker jeg ikke lenger. For jeg ser så godt som ingen uten klær hverken i garderobe eller dusj. Skiftingen skjer som på badestranden, og håndkleet rundt kroppen fjernes ikke før dusjavlukkets vegger tar over beskyttelsen.

Som vi fniste av alle de rare damekroppene

Den norske kulturen er sammensatt av mange små hverdagspraksiser. Noen få personlige erfaringer betyr ikke at en hel kultur er i endring. I diskusjoner om den påkledde dusjingen pekes det ofte på at dette skjer av hensyn til muslimenes bluferdighet. Det er ikke så enkelt. Mediehverdagen vår preges av en amerikansk kultur som fortsatt legger stor vekt på puritanske og pietistiske verdier- og det gjenspeiles i TV-serier og filmer.

Jenter rammes hardest

Det er også godt mulig at manglende nakenhet i garderobe og dusj har like mye med pornoindustriens behov for bluferdighet som med religiøs strenghet å gjøre. Men uansett gir det ufrihet. Og denne ufriheten rammer gutter og jenter forskjellig. Det er jenters kropper som fortsatt har størst krav til et perfekt ytre og oftest utsettes for overgrep og selvtortur i form av spiseproblemer og kutting. Guttene kan fortsatt erobre verden gjennom kroppens aktiviteter.

Likestilling mellom kjønnene har i flere tiår vært en del av først den offentlige og politiske, og så den personlige, norske kulturen. Politikken forandret oss. Kvinners rett til kontroll over egen kropp var en helt sentral del av dette. Det ble ikke bare overlatt til enkeltindividene, men ble systematisk arbeidet inn i praktisk politikk og i pedagogiske tilnærminger. Vi erobrer verden gjennom kroppen. Hvordan kan kvinner erobre verden med usynlige og tabubelagte kropper?

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Oslos ukjente sexfester for kvinner: – Gøy å ha god sex. Dette er en arena for det.

  2. KRONIKK

    Stollek i Moskva: Hva betyr Putins reformer?

  3. KRONIKK

    Derfor støtter jeg Bannon-boikotten

  4. KRONIKK

    Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt

  5. KRONIKK

    Verdens største land har sunket ned i en myr av mismot. Russland er på randen av nervesammenbrudd

  6. KRONIKK

    Et liberalt demokrati kan ikke nekte besøkende politikere å drive valgkamp | Thomas Hylland Eriksen