Kronikk

Han du ikke hører. Hun du ikke ser. De som ikke er til bry. De er de stille barna, og vi svikter dem | Lisbeth G. Kvarme

  • Lisbeth G. Kvarme, Høgskolen i Oslo og Akershus

Tause barn kan oppfattes som avvisende og vanskelige av medelever og voksne. Dette kan bidra til dårligere kontakt og samspill med jevnaldrende, skriver kronikkforfatteren, som har forsket på sårbare barn. Foto: Arne Nøst

Stille skolebarn sviktes.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke alle barn som opplever skoleomgivelsene som positive. Stille skolebarn kan oppleve at de blir oversett og får liten oppmerksomhet.

Å være stille betyr ikke at man er sjenert, men for ca. 10 prosent av stille barn kan det føre til at de ikke tør å ta ordet i timen eller at de har problemer med å få venner. Disse barna bør bli oppdaget tidlig av skolen og skolehelsetjenesten, slik at de kan få nødvendig hjelp til å bli mer aktive så de kan trives bedre i skolen.

Ifølge Opplæringsloven har alle barn, inklusive stille barn, krav på tilrettelagt hjelp i skolen. Et godt samarbeid med hjem, skole og skolehelsetjenesten er nødvendig for å få til dette.

Stille elever bør få hjelp på lik linje med utagerende barn, da forskning viser at tilbaketrukkethet og sjenanse kan gi økt risiko for sosial angst og frafall i skolen på sikt.

Stille barn risikerer å bli oversett. Å bli oversett kan hindre utvikling av sosial kompetanse som er nødvendig for å mestre skolen og livet ellers. Særlig i overgangsfaser fra barnehage til skole og å komme inn i nye ukjente miljøer kan være utfordrende for barn som er stille og sjenerte.

Lisbeth G. Kvarme er forsker, helsesøster og førsteamanuensis, og arbeider ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forfatter av boken «Sårbare skolebarn» (2017). Foto: HiOA

Dessverre opplever en del foreldre at det ikke tilrettelegges tiltak overfor deres stille barn. Dette kan bidra til at de blir utrygge, engstelige og noen velger å trekke seg bort fra skolen.

Det er svært problematisk når foreldre ikke blir tatt på alvor av skolen når de rapporterer om problemer med barnet sitt, på tross av at de har klaget til fylkesmann og fått medhold.

Stille adferd er ikke til plage for andre

Barn har ulik personlighet, noen er utadvendte og de retter ofte oppmerksomheten utover, mens de innadvendte ofte retter oppmerksomheten innover.

Å være stille kan være situasjonsbestemt. Dersom barnet er lei seg, og opplever en krise eller har en dårlig omsorgssituasjon, kan de bli tause.

Stille barn synes å vekke liten oppmerksomhet og bekymring hos omgivelsene, trolig fordi denne typen adferd ikke er til plage for andre. Barn som plutselig endrer adferd, bør vises spesiell oppmerksomhet. Derfor er det nødvendig å kartlegge om det er en spesiell grunn til deres tause adferd.

Stille barn kan være en ressurs i skolen. De kan være skoleflinke, særlig i skriftlige fag, mens noen av dem strever med muntlige fag og gruer seg til fremføring i klassen. I tillegg kan de ha problemer med å få venner. Vennskap med jevnaldrende er viktig for barns utvikling. Selvutvikling og positiv bekreftelse fra omgivelsene skjer i fellesskap med andre.

Les også

Slik oppdager du om barnet ditt er en mobber

Stille og tilbaketrukne barn er mer utsatt for mobbing. Latterliggjøring og mobbing skal stoppes med en gang det skjer. Avvisning, utestengelse og mobbing forsterker tilbaketrukket adferd. En nær venn kan gi bekreftelse og støtte.

Å være synlig øker også mulighetene for å etablere vennskap, som er en av de viktigste beskyttelsesfaktorer i barnets liv.

Taushet kan oppfattes som avvisning

Sjenanse kan være naturlig i nye situasjoner. Å være stille behøver ikke å være et problem, men det kan påvirke deres prestasjoner og trivsel på skolen. I tillegg kan det gå utover karakterer i muntlige fag dersom de aldri tar ordet i timene.

Sjenerte barn blir ofte stille når de er sammen med andre. De kan unngå øyekontakt, være anspente og bekymre seg for hva slags inntrykk de gjør på mennesker rundt seg. Det kan også være vanskelig for dem å be om hjelp fra læreren, og de kan bli usikre på barn som ikke svarer og gir respons.

Det å kjenne seg usikker sammen med andre er en vanlig følelse, og noe vi alle kjenner på i visse situasjoner. Problemet oppstår først når dette hindrer vanlig livsutfoldelse.

Tause barn kan oppfattes som avvisende og vanskelige av medelever og voksne. Dette kan bidra til dårligere kontakt og samspill med jevnaldrende. Vi speiler oss i andres tilbakemeldinger på oss selv, og danner oss et selvbilde og en sosial rolle ut fra de reaksjoner vi får i omgivelsene.

Stille barn kan oppleve at de hemmes både faglig og sosialt.

Lag en trinnvis plan med overkommelige mål

Mestring kan læres i trygge omgivelser. Stille barn ber sjeldent om hjelp. Det er viktig at de får utfordringer som er tilpasset dem slik at de får mulighet til å oppleve mestring. De bør få tilrettelagte tiltak på linje med utagerende barn.

Det kan være både universelle tiltak til alle elever i klassen, som bidrar til et positivt klassemiljø i tillegg til selektive tiltak som vennegrupper.

Les også

Si ;D-innlegg: Ingen kunne henge med meg. Så fikk jeg snap fra turen jeg ikke var invitert til

Stille barn bør oppmuntres til gradvis eksponering av frykten gjennom å ta sosiale initiativer som gir positiv respons fra andre. Dette skaper mestring og kontrollfølelse som gradvis øker den sosiale tryggheten. Det bør lages en trinnvis plan med små, overkommelige, mål. Det er viktig å gi realistisk ros for det som er oppnådd.

Hjem, skole og skolehelsetjeneste må samarbeide

Stille barn bør oppdages tidlig, så de kan få hjelp så raskt som mulig. Slik kan de få mulighet til å utvikle frimodighet og tillit. Barn trenger positiv oppmerksomhet når de tar nye utfordringer, så de kan blomstre og trives.

Voksne må ikke tillate at barn blir holdt utenfor eller ekskluderer seg selv fra fellesskapet.

De må unngå å snakke for dem, men heller snakke med dem, selv om de ikke svarer med ord.

Les også

Psykolog Peder Kjøs:– «Barnets beste»- diskusjoner kan øke konflikt mellom foreldre

Det er avgjørende at det skapes et inkluderende miljø for alle. Et godt samarbeid med hjem, skole og skolehelsetjeneste er nødvendig. Dersom barnet viser alvorlig tilbaketrukkethet eller har problematiske hjemmeforhold, bør det henvises videre i hjelpeapparatet.

Twiter: @kvarmeg

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Mobbing
  2. Barn og unge

Relevante artikler

  1. FORELDRELIV

    Eksperter: – Stille barn trenger hjelp på lik linje med utagerende barn

  2. NORGE

    Nå har forskere fulgt barn med ulik personlighet. Studien avliver myter om overaktive barn.

  3. FORELDRELIV

    Nekter barnet ditt å gå på skolen etter ferien? Her er tipsene.

  4. FORELDRELIV

    Mistenker du at barnet ditt blir mobbet? Dette er tegnene du bør se etter.

  5. FORELDRELIV

    Lærerne trodde Zabine (15) var lat og uinteressert. Ingen skjønte at hun hadde en variant av ADHD.

  6. FORELDRELIV

    Dette gjør du hvis barnet ditt mobber – syv konkrete tips