Fra Guernica i 1937 til Aleppo i 2017. Frykten for den totale utslettelse fra luften | Vebjørn Sand
Traumet har hengt over oss siden Guernicas utslettelse. Den dagen kom en ny krig inn i menneskeheten.
Picasso skal en gang ha overhørt noen tyske offiserer som undrende betraktet hans maleri Guernica. En av dem utbrøt: Hvem har malt dette bildet? Da skal Picasso ha gått opp foran offiseren og lakonisk svart: Det er De som har malt dette bildet.
Maleriet er selve symbolet på krig og terror - og er blitt mer berømt enn skjebnebyen det skildrer. Picassos maleri har nok for ettertiden også overskygget hva fenomenet Guernica i sin tid skapte av frykt i hele den vestlige verden - og dermed også hvilke fordeler denne hendelsen var med på å gi Adolf Hitler i hans maktpolitiske spill i årene før utbruddet av andre verdenskrig.
Terrorbombingen av det religiøse og politiske hovedsete i det nordlige Spania ble førstesidestoff over hele verden.
En prolog til Den andre verdenskrig
I 2015 kom boken Gernika 1937, The Market Day Massacre (University of Nevada Press), skrevet av professor Xabier Irujo ved Senter for Baskiske Studier ved Universitetet i Nevada. Irujos bok er et nytt standardverk, som viser nye sider ved fenomenet Guernica, og hvilken storpolitisk og diplomatisk hodepine dette angrepet førte til i både Europa og USA.
Stormaktene var rystet over at Luftwaffe hadde potensiale til å jevne en hel by med jorden, og at det var en europeisk by som ble bombet. Men ingen blandet seg direkte inn i den spanske borgerkrigen, jevnfør med den vestlige ikkeintervensjonspolitikken.
Man visste at både Mussolini og Hitler nærmest i hemmelighet hjalp Franco, men det var noe man helst snakket lavt om, for å unngå at krigen i Spania skulle utvikle seg til en større konflikt. Hitlers terror-demonstrasjon var effektiv, og da hans tropper i 1938 gikk inn i Sudetenland og Østerrike, sto resten av Europa ettergivende stille og så på.
På taket av karmelittklosteret i Guernica satt nonner med kikerter og speidet etter fly. De var de første til å alarmere med kirkeklokker, da en flyvende armada bestående av 27 bombefly og 32 jagere kom inn over byen og slapp opp mot 41.000 kilo med brannbomber og høyeksplosive bomber om ettermiddagen den 26. april 1937. I løpet av tre og en halv time ble byen utslettet, i et luftangrep verden ikke hadde sett maken til.
Angrep forsvarsløse sivile
Mennesker som hadde klart å unngå flammehavet og bygninger som kollapset, løp ut i gatene og på åpne plasser. Der var de et lett bytte for Messerschmitt og Heinkel-jagerflyene, som med sine maskingevær meiet ned alt levende, før nye formasjoner av bombefly kom inn over byen.
Etter massakren sto mindre enn én prosent av bygningene igjen, og Wolfram Freiherr von Richthofen, som ledet angrepet, kunne notere i sin dagbok at operasjonen hadde vært en fullstendig teknisk suksess.
Det offisielle tallet på drepte er satt til 1654, men mange mennesker ble for alltid begravet under ruinene, og det totale antallet er derfor høyst sannsynlig betydelig høyere. Byer hadde blitt bombet tidligere under krigen i Spania, og også i historien forøvrig.
Men bombingen av Guernica er spesiell, fordi det var første gang en by var blitt totalt utslettet fra luften - og i tillegg var det et rent krigseksperiment, utført på en forsvarsløs sivilbefolkning.
Som USAs ambassadør til Spania, historikeren Claude Bowers uttrykte det: Det unge Luftwaffe, med elitestyrken Condor Legionen brukte den spanske borgerkrigen som treningsarena, og slik forberedte seg til en større krig. Dette var i realiteten en internasjonal krig: en prolog til Den andre verdenskrig.
Avgjørende for Hiters krigslykke
En annen oppsiktsvekkende og sjokkerende side ved Guernica-massakren er at det var Herman Görings bursdagspresang til Hitler. Göring ønsket bilder av en utbombet by, brakt til Berlin til Führertag den 20. april. Omstendigheter førte imidlertid til at byen ble bombet først seks dager senere, og Førerens fødselsdagsparade ble derfor holdt den 26. april i Berlin det året.
Historien bak bombefunnet i Vestfold: 53 sivile nordmenn drept i alliert bomberaid fem dager før Hitlers død
Hun festet i Hitlers bunker i Nazi-Tyskland. På sine siste dager advarte Goebbels' sekretær mot Trump og Erdogan
I sin skruppelløse streben etter å bli den nest mektigste i Det tredje rike ivret Göring etter å demonstrere slagkraften Luftwaffe hadde, og vise at hans flyvåpen ville bli helt avgjørende for Hitlers seier i en større krig.
Hitler ble overbevist, og Göring posisjonerte seg og fikk tilgang til betydelig større budsjetter etter bombingen av Guernica.
Slik ble hendelsen med på å styre Det tredje rikets interne pengefordeling, og var dermed også med på å forme den videre opprustningen.
De nye, revolusjonerende krigsteknikkene som tyskerne utviklet i Spania, og erfaringen de fikk der, skulle vise seg å bli helt avgjørende for krigslykken Hitler hadde de første årene av Andre verdenskrig. Og det var nettopp den ingeniør-utdannede Wolfram von Richthofen, som ble en av hovedpersonene i å finne opp teppebombing og blitzkrig- teknikkene, som med sine revolusjonerende kommunikasjonssystemer mellom fly og bakkestyrker ble utviklet fra grunnen av.
Fra tegnebrettet til slagmarken testet Richthofen ut nye typer fly og forskjellige type bomber, samt nye flyformasjoner, i alle mulige operasjoner - for så med tysk grundighet å analysere den psykologiske og materielle effekten.
Fra Spania vendte tusenvis av topptrente Luftwaffe-personell hjem til Tyskland, og etter Francos maktovertakelse i 1939 kunne Richthofen ta med seg sine nye fly og beste menn så å si direkte til Polen, der andre verdenskrig startet med en overveldende blitzkrig-oppvisning.
De allierte lærte av tyskerne
Tyskerene var ustoppelige. Etter Polen var Richthofens fly med på å «blitze» Belgia, Nederland og Frankrike - og deretter i «The Battle of Britain». Ja, han holdt frem til hans fly la Stalingrad i ruiner - men der snudde krigslykken.
Da de allierte senere begynte å teppebombe tyske byer, var det nettopp tyskerene de hadde lært denne teknikken av.
Richthofen kjørte ofte helt til frontlinjene med sin sportsbil for selv å se og lære av hvordan hans fly og menn presterte. På en høyde over Guernica, - som om han var dirigent for en stor operaforestilling, eller ledet et kjølig kalkulert droneangrep - så han sine fly komme i bølger inn over byen og forvandlet den til et inferno.
Den dagen Guernica ble utslettet, ble verden for alltid et annet sted å bo. Den dagen kom en ny krig og et traume inn i menneskeheten. Traumet har siden hengt over oss som en universell frykt for den totale utslettelse fra luften.
Det begynte med Guernica og fortsatte med Frampol, Warszawa, Rotterdam og Stalingrad, så senere Hamburg og Dresden - til Hiroshima og Aleppo.
Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
