Kronikk

Tilbake til den nye normalen

  • Siw Tone Innstrand
    Professor, psykologisk institutt, NTNU
  • Cristina Banks
    Direktør, Healthy Workplaces
La oss slå et slag for den nye, og kanskje bedre normalen, brette opp ermene på nytt, skriver kronikkforfatterne.

Samfunnet åpnes opp. Men vil alt være som før?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da pandemien slo innover oss mars 2020, var det mange som fikk sin arbeidshverdag endret over natten. Krav om sosial distansering for å redusere smitte medførte endringer i både hvor og hvordan vi kunne jobbe. Dette fikk store ringvirkninger for de ansattes helse og velvære.

Ansatte i yrkesgrupper med viktige funksjoner, slik som helse og omsorg, måtte møte på jobb med risiko for å bli smittet. Nye rutiner, omstruktureringer og høyt arbeidspress er bare noen av de endringene mange har stått overfor.

Andre yrkesgrupper måtte på kort tid omgjøre boder og kott til funksjonelle hjemmekontor. De måtte raskt sette seg inn i nye digitale løsninger for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver.

Mangel på støtte

For mange har dette vært en stressende prosess, og mange har kjent på ensomhet og mangel på sosial støtte fra leder og kolleger. Det er vanskelig å være kreativ gjennom et Zoom-møte. Engasjementet som ofte oppstår i samhandling med andre, uteblir.

Grensene mellom arbeid og hjem viskes ut. Spesielt for familier med små barn hjemme har situasjonen vært utfordrende. Noen har også mistet jobben eller blitt permittert. Andre har jobbet under en konstant frykt for å miste jobben.

På den andre siden har også mange opplevd en ny form for selvstendighet og mestring gjennom denne tiden. Mange har funnet nye oppgaver og løsninger for å kunne gjennomføre sitt arbeid.

Man har tilegnet seg ny kunnskap som ikke bare har vært funksjonell, men også tidsbesparende og mer effektiv i enkelte sammenhenger. Tid spart på pendling er blitt brukt på andre arbeidsoppgaver eller med familie og venner.

Fremtidens arbeidsplass

Så vil alt bli som før? Kan vi overse utvikling, teknologi, kunnskap, erfaringer og følelser som er blitt etablert gjennom denne tiden?

Da pandemien traff oss, hadde vi ikke noe valg. Ting skjedde fort, og få var forberedt på å håndtere denne endringen. I tråd med «kjemp eller flykt» brettet vi ermene opp i en kollektiv dugnad.

For mange har dette kostet. Utbrenthet er en tilstand som utvikles over tid etter langvarig stress på jobben. Vi ser bare toppen av de mentale kostnadene pandemien har medført mennesker i arbeidslivet. Noen behøver tid til å tilpasse seg den nye arbeidshverdagen igjen.

Siw Tone Innstrand, professor ved NTNU og leder for senter for helsefremmendeforskning, og Cristina Banks, direktør ved Interdisciplinary Center for Healthy Workplaces.

Selv om de fleste av oss ønsker seg tilbake til slik alt var før, ønsker også mange å bli hørt, sett og anerkjent. Det gjelder både for den innsatsen som er gjort, men også for de nye egenskapene og kunnskapen man har ervervet.

Nå har vi mulighet til å forberede oss til den «nye normalen» og tilrettelegge for et arbeidsliv som er tilpasset arbeidstagerne og organisasjonenes behov og som er i takt med tiden.

Hva skal til?

Så hva kan ledere gjøre nå som restriksjonene rundt pandemien letter? Selv om spørsmålet «Hvor mange dager vi vil jobbe hjemmefra kontra kontoret» er et godt spørsmål, kan det være vanskelig å svare på.

For hva kommer vi tilbake til?

Et bedre spørsmål ville være: «Hva skal til for at du ønsker å komme tilbake til kontoret?»

Svarene kan bidra til å bygge en arbeidsplass som ikke bare sikrer fortsatt forretningssuksess, men også skaper de forholdene som gjør at folk ønsker å komme tilbake.

Her er noen sentrale punkter for en vellykket retur til kontoret:

1) Sosial tilhørighet

De fleste har savnet kolleger og sosiale sammenkomster på jobb, både formelle og uformelle. Personlige møter med ledere, veiledere og medarbeidere er avgjørende for faglig utvikling, samarbeid, problemløsning og følelsen av å være inkludert.

Dette er ting som hjelper ansatte til å føle seg inspirert. Men det krever flere eller bedre møteplasser, mer avsatt tid og større verdi lagt på sosialt samvær og relasjonsbygging.

2) Sunn bedriftskultur

Forhold som gjenspeiler en usunn bedriftskultur, er blant annet: distraksjoner, trakassering, uløste konflikter, dårlig ventilasjon og dårlig arbeid-familie-politikk.

Dersom ingenting har endret seg når arbeiderne kommer tilbake etter pandemien, vil mange fortsatt føle at det er bedre å jobbe hjemme.

3) Tilknytning

I lang tid har vi skapt en arbeidsplass hjemme. Nå må vi se på hvordan man kan skape et «hjem» på arbeidsplassen. Det å ha en egen pult eller et område som man kan gjøre personlig, er viktig for mange. Grønne planter og elementer som gjør det hyggelig på jobb, gjør også arbeidsplassen mer attraktiv.

4) Prestasjonsforventninger

Mange gjorde sitt beste for å kunne innfri prestasjonsforventningene under pandemien. Det vil ta tid å gå over til en eventuell hybrid arbeidsplan. De ansatte må få tid til å tilpasse seg psykologisk og logistisk.

5) Kunnskapsoverføring

Med pandemien har mange tilegnet seg nye rutiner og arbeidsverktøy. Det å anerkjenne at ting kan gjøres på andre måter, og dele denne kunnskapen med de andre i bedriften vil kunne være med å sikre en bærekraftig bedriftsutvikling i fremtiden.

6) Pendling

Pendling er kontraproduktivt og bør reduseres så mye som mulig. Tilpassede arbeidsplaner som tar hensyn til rushtrafikken, alternative reisemuligheter eller organiserte arbeidsfellesskap i nærheten av der man bor, kan redusere tid brukt på pendling.

7) Sosial støtte fra leder

Det er viktig å føle kontakt med ledelsen. Fortell dem hvorfor det er viktig å ha dem til stede selv om de kan føle at de jobber mer produktivt og mer selvstyrt hjemme. Få de til å føle at de hører hjemme igjen.

Vi tror dette vil hjelpe oss alle til å få en ny og bedre start sammen. La oss slå et slag for den nye, og kanskje bedre normalen, brette opp ermene på nytt. Da kan vi skape et arbeidsliv som er bærekraftig også for fremtiden.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Hjemmekontor