Toget for å koble seg fra Kina er gått
Mange vestlige selskaper vil tape stort på å forlate det kinesiske markedet.
Krigen i Ukraina betyr sannsynligvis spikeren i kisten for den globaliseringen som har brakt Kina inn i verdensøkonomien, og som vi i Norge har profittert stort på i flere tiår.
Kinas autoritære utvikling skremmer. Vestlige politikere har i flere år manet til mindre økonomisk avhengighet av Kina.
Presset på vestlige selskaper til å koble seg fra Kina vil utvilsomt øke om Russland og Kinas «grenseløse vennskap» fortsetter i samme spor.
Mange vestlige selskaper vil derimot tape stort på å forlate det kinesiske markedet. Svekkede vestlige selskaper truer Vestens globale posisjon og påvirkningskraft.
Kina er et kraftsenter for innovasjon
De siste tiårs åpne verdensøkonomi muliggjorde en storstilt flytting av produksjon til Kina og med det også overføring av teknologi og kompetanse.
Det globale handelsregimet, skapt av USA og Vesten, har bidratt stort til at Kina i dag er et kraftsenter for innovasjon. Det er en undervurdert konsekvens av globaliseringen som kunne vært til å leve med så lenge det var håp om demokratisk utvikling i Kina.
Når det håpet ikke lenger eksisterer, er det enkle svaret for mange at utviklingen må reverseres, og produksjon må flyttes hjem igjen.
Utfordringen er at for mange selskaper er det nær innpå umulig, selv med en stadig mer automatisert industri.
Frakobling vil svekke vestlige selskaper
Kinas økonomiske vekst og industrialisering har gitt tre hovedgrunner til vestlige selskapers satsing i det kinesiske markedet:
- Produksjonsevne og -kapasitet
- Kjøpesterkt marked
- Teknologisk utvikling
Noen selskaper, som Apple og Tesla, treffer på alle tre. For begge selskapene er Kina det nest største markedet. Kinas teknologiske utvikling muliggjør en produksjonskapasitet som plasserer selskapene som globale markedsledere.
Apple produserer brorparten av sine produkter i Kina. Selskapet slik vi kjenner det i dag, ville være truet om det ble tvunget til å forlate Kina.
Ingen andre asiatiske land står klare til å ta over den høyteknologiske skalaproduksjonen vi her snakker om. Produksjon i Vesten er helt urealistisk.
Haakon Bryhni, research professor ved Simula Centre for Resilient Networks and Applications, uttalte følgende i 2020: «Det er utenkelig at Apples Iphone kan produseres i USA, amerikanerne har hverken kunnskapen, produksjonsmidlene eller kapasiteten som kreves.»
I 2019 fikk Tesla-sjef Elon Musk bygget en gigafabrikk i Shanghai på 168 dager. Fabrikken produserer nå 800.000 elektriske biler i året for det kinesiske og for det globale markedet. Teslas veksteventyr er ikke mulig uten Kina.
En rekke vestlige selskaper vil betydelig svekke sin globale posisjon uten satsing i det kinesiske markedet.
Det er vanskelig å se for seg hvordan ledende norske selskaper innen shipping skal beholde sin globale posisjon uten å lykkes i Kina – verdens ledende skipsbygger.
Kinas innovasjonskraft skremmer
USAs teknologikrig med Kina startet for alvor med frykten for at kinesiske teknologiselskaper truer nasjonal sikkerhet i USA og Europa. Kjernen i denne frykten er kinesiske miljøers ledende posisjon som leverandører av 5G mobilnett, med telekomselskapet Huawei i spissen.
Det er lett å forstå logikken i at selskaper fra det autoritære Kina ikke skal være hovedleverandører for vår mobile infrastruktur.
Det ble derimot mindre logisk da USAs handelsminister Gina Raimondo i september i fjor uttalte at USA må samarbeide med Europa for å bremse Kinas innovasjonstakt.
I stedet for at det handler om nasjonal sikkerhet, så ber altså verdens mektigste land om hjelp fra det rike Europa i kampen mot kinesisk innovasjon per se.
Kina har omkring 600 millioner mennesker med en inntekt på under 1300 norske kroner i måneden som higer etter utvikling og økt velstand.
Kina blir mer autoritært og mer innovativt. For mange i Vesten er det både skremmende og krevende å tro på.
Ifølge Belfer Center for Science and International Affairs ved Harvard kan Kina snart være ledende innenfor nær sagt alle fundamentale teknologier i dette århundret. Kina har allerede globalt ledende posisjoner innenfor flere områder, som kunstig intelligens og mobilteknologi.
I den årlige undersøkelsen som det europeiske handelskammeret i Kina gjennomfører, er innovasjon et sentralt tema. I 2021 vurderte 72 prosent av de 585 selskapene sine kinesiske konkurrenter til å være like innovative eller mer innovative enn europeiske selskaper.
Denne prosentandelen har vist jevn stigning hvert år de siste fem årene. I 2018 var den for første gang over 50 prosent.
Kina blir mer autoritært og mer innovativt. For mange i Vesten er det både skremmende og krevende å tro på. I Washington er det en trussel for USAs verdenshegemoni. USA frykter ikke et Kina som kopierer, men er – som handelsminister Raimondo illustrerer – krampaktige overfor et Kina som innoverer.
Sterkere polarisering ikke til å unngå
Putins krig i Ukraina fremskynder en mer polarisert verden. Den kan godt ende opp med noe som ligner to digitale sfærer: Én der USA og Vesten sitter i førersetet, og én der Kina i langt større grad bestemmer industrielle standarder for produksjon av høyteknologi. Det er ikke gitt at den første blir den mest avanserte.
En storskala industriell frakobling fra Kina vil begrense selskapers vekst og teknologiske utvikling. Derfor har utenlandske satsinger i det kinesiske markedet økt parallelt med Kinas autoritære utvikling. Utenlandske direkteinvesteringer i Kina var i 2021 på sitt høyeste nivå noensinne.
Kina har profittert stort på en åpen, regelstyrt verdensøkonomi. Selv om Beijing ønsker langt større påvirkning på fremtidens globale handel, har Kina mye å tape på en mer polarisert og proteksjonistisk verden. Det har også Vesten og ikke minst Norge, som et lite land med en åpen økonomi.
Å skape en mer bærekraftig globalisering i den geopolitiske spenningen som nå råder, vil være ytterst krevende. Desto større grunn til at vestlige politikere bruker kreftene i den retning, snarere enn å fortsette med urealistiske formaninger om storstilt frakobling.
