Foreslåtte endringer i norskeksamen truer med å endre faget dramatisk

  • Lennart Jølle
  • Siv Sørås Valand
Føringene i det nye rammeverket kan bidra til at elevene får for lite kompetanse i å skape komplekse tekster, skriver kronikkforfatterne.

Rammeverket gir så stramme føringer for eksamensutformingen at fagenes egenart settes på spill.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

I skyggen av andre eksamensdiskusjoner foregår det i disse dager et hektisk arbeid med å utarbeide nye eksamensformer. Foreslåtte endringer i norskfagets avgangseksamen truer med å endre faget dramatisk.

Vi risikerer å dyrke frem en praksis der elevene øves i å skrive korte tekster som skal måle bestemte delferdigheter, på bekostning av arbeid med lengre, mer komplekse og fullendte tekster.

For stramme føringer i rammeverket

Eksamensrammeverket har fått for lite oppmerksomhet i eksamensdebatten. Rammeverket gjelder for alle fag og gjør rede for en rekke kvalitetskrav som må innfris av eksamensutviklerne.

Rammeverket gir imidlertid så stramme føringer for eksamensutformingen at fagenes egenart settes på spill.

Et eksempel er det nye kravet om minimum tre oppgaver til hvert eksamenssett, uavhengig av fag. Norskeksamen har frem til nå bestått av én langsvars- og én kortsvarsoppgave. Nå skal den deles inn i flere og mindre omfattende oppgaver.

Konsekvensen er at langsvarsoppgaven, slik vi kjenner den, forsvinner og erstattes med en mer hybrid delferdighetsoppgave.

Det finnes mye forskning på eksamens påvirkning på undervisningen. Påvirkningen er reell. Lærere ønsker naturligvis å forberede elevene til eksamen. Føringene i det nye rammeverket kan dermed bidra til at elevene får for lite kompetanse i å skape komplekse tekster, der det er plass til lange resonnementer, fremvisning av faglige sammenhenger og dybdekunnskap. Kort sagt det de trenger for å bli studieforberedt.

Føringene i det nye rammeverket kan bidra til at elevene får for lite kompetanse i å skape komplekse tekster

Utdanningsdirektoratet (Udir) har heldigvis definert rammeverket som dynamisk. Det vil si at det skal kunne utvikles og endres ut fra erfaringer.

Vi mener Udir må benytte seg av denne muligheten allerede nå. Rammeverket må få en form som gjør at de ulike skolefagenes egenart blir tatt større hensyn til.

Sensorpåliteligheten varierer mye

I arbeidet med eksamen ser Udir ut til å ha støttet seg på en bestillingsrapport som tar for seg påliteligheten til eksamenssensorenes vurderinger (Björnsson og Skar, 2021). Rapporten presenterer analyser av sensorsamsvar og sensorenighet ved skriftlig eksamen (2015-2019).

Hver eksamensoppgave sensureres av to sensorer som deretter, under den såkalte «fellessensuren», i fellesskap kommer frem til en endelig karakter.

Rapportens analyser tar utgangspunkt i de foreløpige karakterforslagene før fellessensuren. Den sier altså ikke noe om påliteligheten til den faktiske eksamenskarakteren.

Et hovedfunn er at sensorpåliteligheten varierer mye, også mellom fag. Ikke overraskende har matematikkfaget langt høyere samsvar og enighet blant sensorene enn språkfagene, norskfaget inkludert.

Et annet hovedfunn er at sensorene ikke ser ut til å klare å skille mellom de seks kompetansenivåene som i dag utgjør karakterskalaen.

Fundamental endring

Forfatterne bak rapporten understreker at den ikke er ment som et selvstendig kunnskapsgrunnlag for ny eksamens- og sensorordning. Til det er det altfor mye som er uklart og ikke undersøkt. Derfor er det oppsiktsvekkende hvordan både rammeverket for eksamen og et utkast til vurderingskriterier for norskeksamen for 10. trinn vanskelig kan forstås annerledes enn som en respons på hovedfunnene i rapporten.

Vårt hovedinntrykk er at hensikten bak det nye rammeverket først og fremst er å forbedre sensorsamsvaret der flere oppgavetyper og vurdering av delferdigheter er virkemidlene. Vi ser også hvordan det nevnte utkastet til vurderingskriterier følger opp rapportens andre hovedfunn ved å foreslå færre kompetansenivåer enn de seks vi er kjent med å bruke i dag.

Skal vi tro utkastet, legger Udir opp til en vurderingsordning der sensorene skal ta i bruk fire kompetansenivåer der hvert nivå scores med poeng. Alt dette representerer en fundamental endring av eksamens- og sensorordningen. Rapporten har fått stor direkte innflytelse, uten at det er satt av tid til å vurdere konsekvensene.

Totalinntrykket er at styrking av sensursystemet er prioritert i utviklingen av ny norskeksamen. I seg selv er dette ikke galt. Men når det går på bekostning av norskfagets egenart og mandat, bekymrer det oss.

Vi er også opptatt av å forbedre eksamensordningen, men har foreslått andre virkemidler.

Som alternative virkemidler har vi foreslått obligatorisk sensorskolering, videreføring av oppmannsordningen (et ekstra kvalitetssikrende ledd i sensurarbeidet) og initiativ for å styrke lærernes tolkningsfellesskap.

En lukket prosess

Til sist ønsker vi å rette oppmerksomheten mot det som for oss fremstår som en prosess uten offentlig hukommelse. Når nytt eksempelsett blir publisert, forsvinner det gamle.

Presentasjoner av eksamenskonstrukt blir plutselig gjort utilgjengelige på Udirs hjemmesider (eksamenskonstrukt er en beskrivelse av kompetansen og det faglige innholdet som skal prøves til eksamen, red.anm.)

Mulighetene for å komme med tilbakemeldinger på eksempelsettene begrenser seg til enkle og anonyme Questback-undersøkelser.

Det er også uheldig at arbeidsgruppen bak det nye rammeverket for eksamen er ukjent

Piloteringsrunder setter ikke andre spor enn dem man må gjette seg til, etter å ha funnet justeringer fra det ene eksempelsettet til det neste.

Og illustrerende nok opplever vi også at utkastet til vurderingskriterier etter 10. trinn som vi har kommentert over, blir gjort utilgjengelig på Udirs hjemmesider.

Det er også uheldig at arbeidsgruppen bak det nye rammeverket for eksamen er ukjent. Landslaget for norskundervisning opplever at dette til sammen gjør det svært vanskelig å innta en konstruktiv og kritisk posisjon til det beste for skolens eksamensordning.

Vi har stor forståelse for at en så omfattende endring av eksamen som Udir legger opp til, er en krevende prosess. Desto viktigere blir det at direktoratet gir seg selv muligheten til å lytte til innspill som tilfører prosessen flere perspektiver.

Vi ber derfor Udir om å utnytte tidsvinduet som avlyst eksamen har gitt. En ny, god start vil være å offentliggjøre arbeidet med ny eksamensordning, revidere rammeverket og invitere til åpne høringsrunder i det videre arbeidet.