Kronikk

Arkitekt Peter Butenschøn om nytt regjeringskvartal: En borg for et beskyttet byråkrati?

  • Peter Butenschøn

De fleste prosjektene viser høyhus og volumer store som fjell, skriver Peter Butenschøn. Her er ett av de seks prosjektene: «Folkefjellet» fra team BIG. Foto: Statsbygg

Seks prosjekter for et nytt regjeringskvartal gir solid grunnlag for å ta den store og viktige debatten: Kan en slik utbygging virkelig innlemmes i byen, til byens beste?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Prosjektene fra de seks gruppene, tre norske og tre utenlandske (med noe norsk bistand), gir en høyst profesjonell, grundig og særdeles omfattende belysning av hvilke konsekvenser det kan få dersom alle departementer, unntatt Forsvarsdepartementet, skal lokaliseres på Hammersborg – i området der Høyblokken nå dominerer.

Hvordan kan bygningsmassen formes?

De seks gruppene ble gitt en nokså presis bestilling fra Kommunaldepartementet via Statsbygg: Vis oss hvordan en så stor bygningsmasse, 200 000 km² kan formes i byen.

Peter Butenschøn. Foto: Trygve Indrelid

Det ble gitt krav til sikkerhet, tidligere etablert i fjorårets «konseptvalgutredning». I tillegg ble det gjort antagelser om arbeidsplassenes organisering og trafikkavvikling i strøket.Bestillingen til de seks prosjektene var ikke å fortelle oss hvordan et nytt regjeringskvartal vil se ut og hva det vil koste. Dette kan i seg selv være et problem å kommunisere, når datateknologien gir oss meget detaljerte og smektende fremstillinger av hus med mye folk, trær og fugler og blå himmel.

Ingen debatt i forkant

Programmet for et nytt regjeringskvartal ble skrevet ganske kjapt av Regjeringen i etterkant av terrorbomben 22. juli 2011 og uten noen forutgående offentlig debatt eller behandling i Stortinget.

Det materialet som nå er lagt frem, gir oss endelig en anledning til å studere hva konsekvensene av dette programmet vil være.

Nå kan det, endelig på et meget kvalifisert grunnlag, diskuteres om programmet er fornuftig, bærekraftig og byplanmessig akseptabelt.

I en slik grunnleggende debatt om regjeringskvartalets funksjonalitet og mulige integrering i byen vil det nokså raskt kunne ryddes unna en del vidløftig svada, om «byhager» og «åpenhet», «levende by», «demokratisk transparens» og «ikonografiske tårn som reflekterer demokratiet» og den slags.

Prosjekter som ser ut til å høre hjemme i Dubai eller Shanghai snarere enn i Oslo vil trolig nokså raskt falle fra som kuriositeter.

Men de mer ansvarlige besvarelsene gir oss mulighet til å diskutere i hvert fall tre overordnede problemstillinger:

1. En bymessig kontekst

Prosjektene viser uten unntak at bebyggelsen vil bli voldsomt dominerende.

De fleste viser høyhus og volumer store som fjell, og de reiser spørsmålet om hvilken målestokk som bør gjelde for byens sentrum. Høyblokken har i dag en dominerende posisjon i bybildet, i samsvar med dens symbolske betydning, men dette bygget vil i de fleste utkastene reduseres til en nokså ubetydelig bygningsblokk.

Kanskje det er i orden å innføre en slik ny skala? Kanskje blir det nyskapende og flott, med spisse og skjeve og høye bygningsvolumer som dominerer både byens fjernvirkning og nærmiljø, siden dette vil bli et særdeles viktig og moderne uttrykk for nasjonale ambisjoner?

Hittil har debatten om byens utforming i større grad tatt utgangspunkt i en eksisterende kontekst, en måte å bygge by på utviklet gjennom et par hundre år, med gater og plasser, kvartaler og bygningsfasader mot et brukervennlig og inviterende offentlig rom.

Presenteres det her en bystruktur, med frittstående bygningsobjekter, som egentlig hører hjemme på et større og friere område utenfor sentrum, slik som for eksempel La Defense ble en høyhusby i trygg visuell avstand til Paris sentrum?

2. Offentlige rom

Prosjektene viser store og vakre parker mellom bygningsvolumene. De har oppstått ikke minst fordi det, ut fra en sikkerhetsmessig begrunnelse, ikke vil bli tillatt å ha hus oppå Henrik Ibsens gate.

Det gis god argumentasjon for kvaliteten ved slike parkrom i byens sentrum. Men det kan oppstå et problem ved at regjeringskvartalets bygninger ikke får aktive fasader mot disse parkrommene. Trolig blir det heller ikke noen butikker eller kafeer på gateplan, fordi dette anses som en sikkerhetsrisiko.

Vi kjenner igjen dette problemet i betydelig mindre målestokk fra Barcode i Bjørvika. Der brukes nederste etasje i bygningene i hovedsak til videoovervåkede firmaresepsjoner. Regjeringskvartalet vil få meget få innganger, med full sikkerhetskontroll av dem som skal slippes innenfor.

Det blir nå viktig å diskutere om det vil være mulig å kombinere ønsket om folkeliv og åpenhet i et slikt område med sikkerhetskravene til lukkede og beskyttede fasader.

3. Er det plass nok?

Prosjektene belyser grundig hvor stort bygningsprogrammet er og hvilke voldsomme bygningsmessige konsekvenser det kan gi.

Kanskje det er for stort for området?

Det inviterer til den debatten som aldri ble tatt – om hvorfor alle departementene, med ett unntak, bør flyttes inn i ett kvartal. Det vil gi en uvanlig konsentrasjon, nokså ukjent fra land vi liker å sammenligne oss med.

Flere av departementene sitter nå i nyinnredede bygg i Kirkegaten og Kongens gate og i det viktige Viktoria terrasse. Kanskje dette er en ganske fornuftig, og ikke minst rimelig og trygg løsning også for fremtiden?

Det vil være interessant å få undersøkt hvor store fordelene ved samlokalisering faktisk blir – i en mer digital departemental hverdag.

Det er svært positivt at departementet og Statsbygg har invitert til en så grundig undersøkelse av hva et helt nytt regjeringskvartal vil bety for byens sentrum. Så blir det viktig at disse prosjektene nå brukes til fulle som undersøkelser og analyser av et teoretisk byggeprogram.

Kanskje prosjektene viser at dette blir en overmektig borg i byen for et velbeskyttet byråkrati? Eller kanskje de nettopp viser at dette kan bli en nytenkt, kreativ og spenstig fortolkning av statsforvaltningens rolle i det neste hundreåret? Kjør debatt!

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

  1. Les også

    Fortidsminneforeningen håper forslagene kan redde Y-blokken i Regjeringskvartalet

  2. Les også

    Tror forslagene kan redde Y-blokken

  3. Les også

    Nytt regjeringskvartal: - Viktig å unngå festning i sentrum

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Regjeringskvartalet: Vinnerforslaget er på lag med byen | Sarah Sørheim

  2. OSLO
    Publisert:

    Slik kan Regjeringskvartalet bli

  3. OSLO
    Publisert:

    Statsråd Nikolai Astrup (H): – Y-blokken skal rives, og det skal skje nå

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Y-blokken må rives. Tiden er kommet for å gjennomføre vedtaket.

  5. DEBATT
    Publisert:

    Nytt regjeringskvartal: Hyggelig og verdig bydel? | Ole Richard Høisæther

  6. OSLO
    Publisert:

    Erna Solberg vil flytte Statsministerens kontor tilbake til Høyblokken