Uklar straffebestemmelse for voldtekt er farlig

Bekymringer fra en forsvarer.

Straffelovrådet fremla i desember 2022 et forslag til reform av straffelovens kapittel 26 om seksuallovbrudd. I etterkant har det versert en debatt særlig knyttet til hvordan en ny voldtektsbestemmelse basert på fravær av frivillighet bør utformes.

Det er bred enighet om at sex skal være frivillig. Spørsmålet er hvordan denne frivilligheten kan nedfelles i en straffebestemmelse på en måte som både ivaretar ofre for seksuelle overgrep og Norges rettsstatlige prinsipper.

Straffelovrådet kritisk til alternativ løsning

Straffelovrådet foreslår at fornærmede må ha gitt uttrykk for at hen ikke ønsker å gjennomføre samleie i ord eller handling for at det skal være tale om en voldtekt. På den måten vil den andre ha mulighet til å forstå at hen ikke vil.

Straffelovrådet har likevel, i tilfelle lovgiver «ønsker at det alltid skal være straffbart å ha seksuell omgang med en person som ikke på noen måte gir uttrykk for om vedkommende vil eller ikke», utformet et alternativt forslag. Rådet er selv kritisk til denne løsningen.

Med en slik løsning må fornærmede ha gitt uttrykk for at hen ønsker samleie for at det skal være lovlig. Er ikke det aktivt formidlet og partene likevel har samleie, så er det rent objektivt sett en voldtekt. Det er nå noen som mener at det er denne løsningen som bør vedtas som ny voldtektsbestemmelse.

Seksualitet er komplekst

I lovgivningsspørsmål som griper inn i borgernes privatliv, er det viktig ikke å behandle livet enklere enn det er. Seksualitet er komplekst. Hva et samtykke er kan være nesten like komplekst. Den svenske voldtektsbestemmelsen sier at den som gjennomfører et samleie med en person som ikke deltar frivillig, kan dømmes for voldtekt.

Den danske voldtektsbestemmelsen lyder noe annerledes og sier at begge parter må samtykke til samleie. Ved vurderingen av om samleie er frivillig eller om det er gitt samtykke, vil spørsmålet om hvorvidt partene har gitt uttrykk for samtykke i ord eller handling bare være ett av flere momenter.

Et uttrykkelig samtykke er altså ikke et eksplisitt vilkår for at samleie skal anses som frivillig, slik det norske straffelovrådets alternative forslag krever.

Etter både svensk og dansk rett kan også total passivitet under visse omstendigheter anses for å være samtykke. Lovgivningen fra disse landende illustrerer at seksualitet ikke er svart/hvitt, og at spørsmålet om samtykke i stor grad overlates til hvordan den enkelte forstår situasjonen.

Vil ramme barn og unge mennesker hardt

Det er grunn til å tro at en uklar voldtektsbestemmelse som gir rom for mye skjønn, vil ramme barn og unge mennesker særlig hardt. Det skyldes blant annet at de har lite erfaring, og at det ofte er spesielt vanskelig både å vise og tolke kroppsspråk i ung alder.

Et praktisk eksempel er det 15 år gamle barnet som debuterer tidlig, og som utforsker sin seksualitet med en annen. Partene deltar begge i utforskende seksuelle handlinger, men den ene parten forholder seg passiv under samleie.

Dagen etterpå sier denne ene at hen egentlig ikke samtykket til samleie, samtidig som hen erkjenner at hen ikke ga noe som helst uttrykk overfor den initiativtagende parten at hen ikke ville. Den andre hadde altså ingen foranledning til å forstå at hen ikke ville.

Situasjonen som skapes, hvis straffelovrådets alternative voldtektsbestemmelse legges til grunn, er at 15-åringen rent objektivt da har begått en voldtekt. For at straff skal ilegges, må lovovertrederen rett nok også oppfylle et subjektivt krav.

Men jeg spør likevel: Er det rimelig at norsk strafferett skal kreve at den initiativtagende part i en slik situasjon skal forstå at den passive parten ikke ønsket å gjennomføre samleie, og at en slik misforståelse skal kunne straffes med fengsel – kan hende i mange år?

Må gjøre kontinuerlige samtykkevurderinger

Samtykkevurderingen må gjøres kontinuerlig, fra den seksuelle situasjonen er innledet til den er avsluttet. Hver gang situasjonen endrer karakter, for hver ny handling, vil et mulig straffeansvar kunne oppstå.

Da den svenske regjeringen vurderte hvordan deres såkalte samtykkebestemmelse skulle utformes, var nettopp denne utfordringen ett av momentene som veide tungt for ikke å ha en bestemmelse som krevde eksplisitt samtykke. Heller ikke vi burde det.

Mennesker kan oppfatte de samme situasjonene ulikt. Det betyr at den nye voldtektsbestemmelsen bør utformes med et krav om at den andre parten har gitt uttrykk for at hen ikke vil ha samleie på en forståelig måte.

Alternativet er en straffebestemmelse som gir rom for å dømme borgerne våre for alvorlig kriminalitet, selv om de ikke har hatt foranledning til å forstå at de begikk et lovbrudd og dermed heller ikke hadde grunn til å stoppe.

Vi må være sikre når vi dømmer

Jeg minner om at de situasjonene hvor den passive part ikke har hatt mulighet til å motsette seg seksuell omgang på grunn av sterk frykt, såkalt frystilstand, uansett vil være dekket av voldtektsbestemmelsen.

En uklar straffebestemmelse er alltid farlig. Spesielt farlig er den når det dreier seg om alvorlige lovbrudd. Normalstraffen for voldtekt etter dagens straffelov er fengsel i fire år for voksne.

Selv når gjerningspersonen er et barn, skal straffen for voldtekt i utgangspunktet være fengsel, selv om den delen som skal sones, da er betydelig mindre. Dette til tross for at hovedregelen er at barn ikke skal straffes med fengsel.

En straffedom for voldtekt får enorme konsekvenser for den enkelte, både fordi den medfører straff, men også fordi det får store sosiale konsekvenser. Det betyr at vi som samfunn må være sikre når vi dømmer.