Kunstig intelligens truer lønnen din, men...

Fagforeningen kan hjelpe.

En stillingsutlysning fra Netflix skapte nylig oppstyr blant Hollywoods manusforfattere, som for tiden er i streik. Stillingen har tittelen «ekspert i kunstig intelligens». Den medfører ansvar for Netflix’ algoritmer for filmsøk, og lønnen er opp mot ni millioner kroner. Gjennomsnittslønnen for manusforfatterne som skaper filmene algoritmene søker i, er 480.000 kroner. Det er kun 5 prosent av det Netflix-eksperten vil tjene.

Differansen illustrerer et sentralt tema i dagens debatt om kunstig intelligens (KI).

På grunn av den raske spredningen av generativ KI, kan hvem som helst be en chatbot, som ChatGPT, om å skrive et filmmanus i stilen til en vellykket, erfaren manusforfatter og få et relativt godt utkast de kan jobbe videre med.

Manusforfatternes kritikk går på at språkmodellen er trent på eksisterende manus som ligger tilgjengelig på nettet. For erfarne forfattere oppleves det som et ran når KI-eksperter uten tillatelse trener opp språkmodeller på deres tekster, og i neste omgang lanserer tjenester som hjelper alle andre med å skrive som dem.

Når evnenivået som kreves for å skrive filmmanus, går ned, øker konkurransen om skrivejobbene – og lønningene presses ned.

Saken gir et interessant innblikk i hvordan KI kan påvirke arbeidslivet og kunnskapsarbeideres forutsetninger for å forhandle om lønn i årene fremover.

Finjusterte modeller

KI-bedrifter som OpenAI og Google bygget tjenester som ChatGPT ved å sope opp enorme mengder informasjon i form av tekst, bilder, videoer og lydfiler fra nettet og deretter trene opp algoritmer som kan produsere ny informasjon. I og med at arbeidet til manusforfatterne i Hollywood allerede var tilgjengelig på nettet, var det disse kunnskapsarbeiderne som først ble påvirket.

Det neste steget i utvikling av språkmodeller er såkalte finjusterte modeller. De trenes på virksomheters egne beskyttede data som ikke er fritt tilgjengelige på nettet. Disse nye modellene vil gjøre det mulig å forenkle og automatisere et mye større antall kunnskapsjobber.

For eksempel lanserte mediekonsernet Bloomberg nylig en finjustert modell som er trent opp på all digitalisert tekst produsert av Bloomberg-ansatte de siste 40 årene. Forventningen er at modellen vil gjøre det mye enklere å produsere Bloomberg-nyhetsartikler, og dermed redusere behovet for erfarne menneskelige skribenter.

Er du en erfaren byråkrat som har skrevet mange rapporter? En journalist som har skrevet mange artikler? En kommunikasjonsrådgiver som har publisert mange pressemeldinger? Eller en kundemedarbeider med flere tusen kundesamtaler i lydopptak? Da vil sjefen innen kort tid være i stand til fôre disse dataene til en finjustert språkmodell som kan hjelpe dine mindre erfarne kolleger å gjøre jobben like bra som deg.

Viktig streik

I likhet med manusforfatterne i Hollywood kan en slik utvikling på sikt svekke din evne til å forhandle lønn og trygge arbeidsbetingelser. For hvorfor skal egentlig sjefen kompensere deg for din lange erfaring når en lavere betalt KI-støttet junior kan gjøre jobben like bra?

Dette er ikke noe nytt. Helt siden starten av den industrielle revolusjon har innføring av ny teknologi og automatisering på arbeidsplassen skapt drastiske endringer for arbeidere i manuelle yrker.

De siste 200 årene har innføring av ny, tidsbesparende teknologi som hovedregel bidratt til å presse ned lønninger. Det viser stjerneøkonomene Daron Acemoglu og Simon Johnson i den nyutgitte boken «Power and Progress». Unntak fra denne regelen har kun oppstått der fagforeninger har hatt en sentral rolle i å forhandle frem rettferdige løsninger hvor gevinster fra den nye teknologien også kommer de ansatte til gode.

Dette er også grunnen til at utfallet av streiken i Hollywood er så viktig. De tusenvis av arbeidere som er engasjert i denne enorme streiken med flere fagforeninger, representerer frontlinjen i en kamp mot et KI-styrt arbeidsliv og mot økende ulikhet.

Fire tips

Vi har fire tips til deg som frykter at KI kan automatisere jobben din og presse ned lønnen din på sikt.

1. Gå i dialog med ledelsen og fagforeningen på arbeidsplassen din om spilleregler for bruk av KI. Dersom en finjustert språkmodell trenes med utgangspunkt i data skapt fra ditt arbeid, kan det være aktuelt at du kompenseres for dette lønnsmessig.
2. Bruk KI til å forbedre og effektivisere arbeidet ditt. Bare i løpet av sommeren er det skjedd en rekke forbedringer i KI-verktøy og praktiske anvendelser innenfor en rekke yrkesområder som du kan lære av på nett. Et godt utgangspunkt er en omfattende liste over KI-anvendelser, nylig lansert av nettpublikasjonen Medium.
3. Samarbeid med kollegene dine om å finne de beste felles anvendelsene av KI i din virksomhet. Dersom du aktivt deler KI-erfaringer med kollegene dine, vil du raskere finne anvendelser som er relevante, og som hjelper deg å gjøre jobben din bedre.
4. Diskuter også hvorvidt måten dere bruker KI på jobben, er trygg, etisk forsvarlig og lovlig. En bred dialog om disse temaene er like viktig for ledelsen som for den ansatte. I Deloitte har vi utviklet et rammeverk for tillitsbasert bruk av KI i virksomheter. Du, dine kolleger og lederen kan bruke det som inspirasjon.

Spredningen av generativ KI er fortsatt i en tidlig fase. Vi kan vente at den vil skape store endringer i arbeidslivet fremover. Heldigvis har vi i Norge en sterk tradisjon for tillitsbasert trepartssamarbeid mellom arbeidstagere, arbeidsgivere og staten. Sistnevnte kan hjelpe til med både produktivitetshevinger og en rettferdig fordeling av gevinstene disse fører med seg.