Kronikk

Forskere: Frykten for å varsle gjør ny gransking nødvendig

  • Marie Smith-Solbakken, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger
  • Hans-Jørgen Wallin Weihe, professor, Høgskolen i Lillehammer

Flere overlevende og involverte etter «Alexander L. Kielland»-ulykken var redde for å fortelle hva de visste. De fryktet å miste jobben og å bli stemplet som illojale av arbeidsgivere, kolleger og fagforeningen, skriver kronikkforfatterne. Foto: Erik Thorberg

Fortellingene fra dem som holdt tilbake opplysninger etter «Alexander L. Kielland»-ulykken av frykt for sanksjoner, viser behovet for en kritisk gjennomgang av tidligere granskinger.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har vært en omfattende debatt rundt varsling i arbeidslivet. Ord som fryktkultur har vært brukt for å beskrive årsakene til at uheldige forhold ikke er blitt tatt opp. I denne kronikken ønsker vi, som historikere og samfunnsengasjerte mennesker, å komme med noen av våre erfaringer fra arbeidet med den største katastrofene som har rammet norsk arbeidsliv.

Marie Smith-Solbakken, Universitetet i Stavanger

Da boligplattformen «Alexander L. Kielland» veltet i 1980, var det Norges største industrielle ulykke. Etter en omfattende hjelpeoperasjon og stor innsats fra skip, helikopter, mannskapet på naboplattformen «Edda» og de som var på ulykkesplattformen, reddet 89 mann livet. Det omkom 123 mann, men det kunne ha blitt adskillig verre.

I løpet av flere år har vi som forskere arbeidet med «Alexander L. Kielland»-ulykken. En rekke personer har vært involvert i dette arbeidet både for å dokumentere minner, ta bilder og gjennomgå arkiver som kan gi opplysninger om ulykken.

Hans-Jørgen Wallin Weihe, Høgskolen i Lillehammer

Fryktet stempel som illojale

Flere av dem vi har intervjuet, forteller at de var redde for å fortelle det de hadde kunnskap om etter ulykken. Grunnene har vært sammensatte. Noen var redde for at forklaringer kunne oppfattes som illojal kritikk av arbeidsgivere og kolleger. Frykten for å miste jobben og å bli utestengt fra arbeidslivet var en del av dette, men også hensynet til at man ikke ønsket å belaste andre eller deres pårørende.

I flere tilfeller blir det uttrykt at man ikke ønsket å fortelle om erfaringene fra ulykken og å komme med vurderinger rundt sikkerhet før man selv var ute av arbeidslivet. Først uten frykt for konsekvenser i form av reaksjoner fra arbeidsgiver, ønsket man å forklare seg.

Vi tror ikke at noen av partene i arbeidslivet er tjent med en slik frykt. Vi trenger å oppklare årsaker til alvorlige ulykker og svikt. Det er avgjørende for et godt arbeidsmiljø og for å redusere risikoen for ulykker.

Samtidig skjønner vi at solidaritet og fellesskap noen ganger fører til at man nøler med å komme med forklaringer som kan belaste andre eller deres pårørende.

Ett av Kielland-plattformens fem ben brakk av, og plattformen veltet. Foto: Finn Eirik Strømberg

Omfattende arkiver om ulykken

Det har vært en norsk og en fransk gransking etter «Alexander L. Kielland»-ulykken. Det finnes omfattende arkiver og det har vært flere tekniske granskinger etter ulykken. Ved siden av dette har det vært gjennomganger innen redningstjenesten og andre berørte. Det er få ulykker som i så stor grad har påvirket HMS-arbeidet som ulykken i 1980.

Private bedrifter, produsenter av redningsutstyr, klassifiseringsselskaper som Veritas og Lloyds, marinen og en rekke andre har trukket erfaringer og gjennomgått sine rutiner.

I 1988 hadde man en enda større ulykke i britisk sektor. Da brant «Piper Alpha»-plattformen opp og 167 mann omkom. Det har vært gjennomganger i alle nordsjølandene, og erfaringene fra ulykken har hatt betydning både i Norge og internasjonalt.

Vi har fått se klausulerte dokumenter

Pontongene på de fire gjenværende bena på Kielland-plattformen, med Edda-plattformen i forgrunnen. Foto: Finn Eirik Strømberg

Arbeidet fra den norske granskingskommisjonen er oppbevart i Riksarkivet. Dokumentene er klausulert, men vi har som historikere fått adgang til å se igjennom arkivene. De viser et imponerende arbeid utført under høyt arbeidspress.

Dokumentene inneholder en omfattende teknisk gjennomgang av ulykken, vurdering av materialtretthet, vurderinger av forhold rundt forhaling, redningsutstyr, redningsaksjonen og en rekke politiavhør.

Statsarkivet i Stavanger, bedriftsarkiver, redningssentralen, den norske redningstjenesten, marinen og tilsvarende tjenester i andre land har også dokumentert sitt arbeid med ulykken. Offentlige instanser i alle de involverte landene har etterlatt seg arkiver, og det finnes ganske sikkert omfattende materiale i form av logger fra helikopter, skip og andre berørte.

Fra redningsoperasjonen etter Kielland-ulykken, der 123 mann omkom. Foto: Knut Snare

Tidligere storulykker bør granskes på ny

Noen bedriftsarkiver er fremdeles klausulert, vi kan ikke vurdere grunnlaget for det og vet ikke hva de inneholder fordi vi ikke har hatt tilgang.

Frankrike hadde en egen granskning. Denne konkluderer annerledes enn den norske, men baserte seg på mye av det samme materiale som den norske kommisjonen.

Fortellingene fra dem som sier at de ikke kom frem med sine forklaringer etter ulykken av frykt for konsekvensene, illustrerer behovet for at vi foretar en kritisk gjennomgang av tidligere granskinger.

Da plattformen ble snudd i 1983, fant man seks omkomne - og denne skoen ved en ventil. Foto: John H. Myhre

Vi bør, etter større ulykker eller ved alvorlig svikt i sikkerhet, ta oss tid til å foreta nye gjennomganger. Grunnen er ikke kun at det kan dukke opp nye opplysninger, men også at ny kunnskap kan sette oss i stand til å vurdere forhold på en ny måte.

Frykten for sanksjoner er trolig reell

De som ikke fortalte, har hatt gode grunner til å vente med å komme med sine forklaringer. Frykten for å miste sin arbeidsplass og for sanksjoner i arbeidslivet, var antagelig høyst reell.

En person forteller også at han fra sin fagforening ble advart mot å fortelle. Den advarselen kom fordi fagforeningsrepresentanten ikke ønsket å ofre en person i kampen for et bedre og tryggere arbeidsliv.

Fagforeningen ville arbeide for bedre sikkerhet, men uten å ofre enkeltpersoner. En slik vurdering er forståelig, men den kan naturligvis kritiseres.

Kielland-plattformen ble til slutt slept til Nedstrandsfjorden og senket på 700 meters dyp høsten 1983. Foto: Knut S. Vindfallet

Nye gjennomganger bør ikke ha som hensikt kun å avdekke fortidens unnlatelser og svikt, men å trekke erfaringer som kan ha betydning for å bygge et sikkert arbeidsliv. Betydningen av fortiden er at den er et fundament for fremtiden. Vi trenger også å forstå de mekanismer som ligger til grunn for at vi får frem kunnskap og for at vi ikke får frem kunnskap.

En god sikkerhet i arbeidslivet er en avgjørende del av både vår humanitet og vår produktivitet. Nye granskinger av ulykker er et bidrag for å sikre at vi ivaretar sikkerhet og arbeidsmiljø.

Selv 36 år etter «Alexander L. Kielland»-ulykken, bør vi verdsette og lytte til dem som har noe nytt å bidra med. Vi bør også verdsette det omfattende arbeidet som ble gjort etter ulykken ved å vurdere materialet på nytt.


Kronikkforfatterne har gjennomført et større forskningsprosjekt om «Alexander L. Kielland»-ulykken i 1980. Granskningsrapporter og annet skriftlig kildemateriale er gjennomgått, i tillegg er en lang rekke overlevende og andre involverte intervjuet. Prosjektet vil bli presentert i to bøker; «Alexander L. Kielland»-ulykken. Hendelsen, etterspillet, hemmelighetene som utkommer i høst og «Alexander L. Kielland»-ulykken. Ringene i vannet som kommer til våren.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Her kan du lese mer om Kielland-ulykken:

  1. Les også

    «Alexander L. Kielland»-ulykken: - Feil bruk rev Kielland-plattformen i stykker

  2. Les også

    Da olje-eventyret kostet 123 liv

Les mer om

  1. Varsling
  2. Arbeidsmiljø
  3. Arbeidsulykker
  4. Statsarkivet

Relevante artikler

  1. NORGE

    SV og Ap krever innsyn i Kielland-arkiver

  2. KRONIKK

    Kielland: Plattformen som ikke kunne kantre

  3. ØKONOMI

    123 mennesker døde i Kielland-ulykken. Det hemmelige forliket viser at Norge tapte alt.

  4. NORGE

    Fagforening vil ha ny Kielland-gransking

  5. ØKONOMI

    123 mennesker døde da plattformen veltet i Nordsjøen. Nå vil etterlatte ha flere svar om hva som skjedde.

  6. KRONIKK

    Kielland-katastrofen som utfordret demokratiet