Russlands ambassadør skriver: Seieren ble skapt av felles innsats

Vi opplever stadig forsøk på å nytolke og forvrenge de historiske hendelsene og dermed svartmale innsatsen til en hel generasjon av mennesker som brakte oss seieren og forsvarte freden på vår jord.

Det finnes en strofe fra en sang: «Hvis vi glemmer krigen, vil krigen komme igjen til oss». På 70-årsdagen for frigjøringen av Europa fra fascismen og avslutningen på den andre verdenskrig høres denne strofen særlig symbolsk ut. Den understreker ansvaret som er blitt lagt på våre skuldre for å bevare den historiske sannheten.

Det er svært viktig at både Russland og Norge nøye verner minnet om de tragiske hendelsene i krigsårene. I oktober i fjor feiret våre folk 70. årsdagen for Den Røde armés frigjøring av Øst-Finnmark. Mange festlige begivenheter fant sted på begge sider av den norsk-russiske grensen. Hver eneste en av dem ble en bekreftelse på at Den røde armés heltemodige handlinger ikke bare blir æret i Russland, men også i Norge, hvor man fortsatt har den oppriktige takknemlighetsfølelsen overfor sovjetiske soldater.

Forvrengning av historiske hendelser

Men langt fra alle er fornøyd med sannheten om den blodigste krigen i Europas historie. Vi opplever dessverre i dag stadig vekk forsøk på å nytolke og forvrenge de historiske hendelsene og dermed svartmale innsatsen til en hel generasjon av mennesker som brakte seieren og forsvarte freden på vår jord.

I en rekke land er det lansert en kampanje for å revidere utfallet av den andre verdenskrig. Kyniske og utilslørte løgner brukes til å rettferdiggjøre en nytolkning av hendelsene samt for å beskytte skamløse konklusjoner og observasjoner som ikke har noe med den historiske sannheten å gjøre.

Deres mål er klart:Undergrave makten og den moralske autoriteten til det moderne Russland, frata landet statusen som den seirende stat som sørget for krigens vendepunkt, skille folkeslagene og spre uvennskap mellom dem samt bruke historiske spekulasjoner i kortsiktig geopolitisk spill. Det foregår et forsøk på å plante farlige tendenser og perverse syn på historien i hodet på først og fremst millioner av unge mennesker.

Vi har opplevd slike historieforfalskningsfakta tidligere, men i den siste tiden har hyppigheten av dette virkelig tatt av.

Vi hører for eksempel stadig oftere om forsøk på å sette et likhetstegn mellom politikken til Stalin og Hitler. Ifølge den tolkningen som er foretatt av enkelte vestlige «eksperter», er de nesten like ansvarlige for utbruddet av den andre verdenskrig og for krigens ofre. I fullt alvor snakkes det om at Nazi-Tyskland angrep Sovjetunionen utelukkende som et forebyggende tiltak. Hvis det ikke hadde vært for invasjonen av tyske tropper, ville Sovjetunionen selv gått til en offensiv «ved utspekulert å angripe fredelige europeiske stater».

Fascismen var den viktigste årsaken

Det absurde i slike uttalelser bekreftes best av de tyske arkivdokumenter som inneholder klare bevis på at angrepsplanen på Sovjetunionen, utarbeidet av den tyske overkommandoen, ble laget uten å ta høyde for et slikt alternativ, og utelukkende var basert på nazistenes aggressive erobringsambisjoner. Man må ikke glemme at den viktigste årsaken til krigen var fascismens destruktive vesen, som ble sterkere og dristigere takket være vestlige lands ettergivende politikk.

Man forvrenger nøye kjernen i kollaboratørbevegelsen, hvis medlemmer nå blir betraktet nesten som nasjonalhelter og frigjørere. I enkelte baltiske stater er det blitt ganske vanlig med årlige tog bestående av lokale veteraner i SS-bataljoner. I Ukraina er det nasjonalister fra bataljonene «Azov», «Aydar» og «Donbass», samt andre militære formasjoner, som åpenlyst kjemper under faner med fascistisk og nasjonalsosialistisk symbolikk. Rettighetene til veteraner fra den andre verdenskrig som kjempet på Den røde armés side, blir derimot stadig krenket. Disse menneskene blir frarøvet sin hellige rett til å feire seiersdagen som de har kjempet for med eget blod.

Med stor iherdighet forringer man fortjenesten til de sovjetiske troppene i frigjøringen av Europa.

Hvis man skal følge logikken i uttalelsene fra enkelte vestlige politikere i forkant av 70-årsdagen for frigjøringen av den tyske konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau, så viser det seg at Den røde armé hadde nesten ingenting med denne hendelsen å gjøre. Men det var jo nettopp Den røde armés soldater som først gikk inn på dødsfabrikkens område og ga frihet til tusenvis av mennesker som var dømt til døden.

Sjekker ikke historiske fakta

Videre tar ikke enkelte massemedier seg bryet med å sjekke de historiske fakta og trykker skjødesløst ubekreftede påstander om massegrusomheter begått av sovjetiske soldater i Tyskland og andre europeiske land som de frigjorde. Det fantes utvilsomt tilfeller av umoralske handlinger, men de var ikke av så skremmende proporsjoner som man forsøker å gi inntrykket av. Og viktigst av alt – dette betraktet alltid Den røde armé som forbrytelser, og de ble straffet strengt.

Er det rart at Russland, i den vestlige pressen, fra å være den seirende stat blir gradvis forvandlet til en aggresjonsstat, en trussel som henger over det fredelige Europa?

Selv i Norge, som nylig markerte 75-årsdagen for Hitlers okkupasjon av landet, dukket det opp artikler i sentrale aviser 9. april som nærmest ropte opp om at den største trusselen mot landets nasjonale sikkerhet nå utgjøres av «den store naboen i øst.»

Og dette til tross for vår felles historie, lange tradisjoner for fredelig sameksistens og seieren over fascismen.

Ved å minnes de heltemodige handlingene til dem som for 70 år siden beseiret «den brune pesten», altså fascismen, er det ønskelig å understreke at seieren kun ble oppnådd takket være felles innsats fra mange mennesker som kjempet for å bevare sin frihet og mulighet for å bestemme sin videre utviklingsretning selv. Kampen mot hatideologier, uansett navn, er et felles anliggende, og nye trusler og utfordringer kan kun bli nøytralisert ved hjelp av felles tiltak fra hele verdenssamfunnet.

En felles verdi for menneskeheten

Oppfatningen av seieren i 1945 som en felles verdi for hele menneskeheten ble bekreftet 26. februar 2015 da FNs generalforsamling, etter initiativ fra Russland, enstemmig vedtok resolusjonen «70-års dagen for avslutningen av den andre verdenskrig». Norge var også blant medforfatterne til denne resolusjonen. Vi fikk føle faren for intoleranse, diskriminering, ekstremisme og hat på etnisk, raserelatert og religiøst grunnlag gjennom våre historiske erfaringer.

Det er viktig å unngå videreføring og fremvekst av nye skillelinjer og stengte grenser, kilder til fiendtlighet, spenning og konfrontasjon i verden.

Seiersdagen markerer også starten på arbeidet til det internasjonale militærtribunalet i Nürnberg, som befestet fascismens endelige nederlag og fordømte dens hatefulle ideologi. Nürnbergprosessen dannet grunnlaget for etterkrigstidens internasjonale juridiske dokumenter som skal hindre utbrudd av krig, krigsforbrytelser, folkemord, tortur og andre overgrep.

La oss fortsette å respektere og ivareta prinsippene i folkeretten, som ble utarbeidet under Nürnbergprosessen, som et uatskillelig og nødvendig grunnlag for den moderne verdensorden, et grunnlag som ikke kan revideres.