Har barnet ditt blitt #youtubed? | Severin Zinöcker

Tidlig krøkes den som god forbruker skal bli?

Den norske skolen har kanskje aldri vært helt fri for reklame. Men frem til nå har vi hatt det som et viktig prinsipp, nedfelt i opplæringsloven, at skolen skal skjerme elever for markedsføring. Med inntog av digitale dingser i skolen møter våre barn en ny verden.

Skolen er ikke lenger et sted der barn kan slippe å bli påvirket av reklame for varer og tjenester. Vårt felles ideal om en mest mulig reklamefri skole finnes fremdeles på papiret, men virkeligheten i skolen er en annen.

To eksempler som kan synliggjøre dette, er Minecraft og Youtube.

Minecraft i skolen

Minecraft er et dataspill der en kan bruke verktøy til å bygge eller våpen til å ødelegge, plage dyr og slåss mot andre spillere. Med en aldersgrense på syv år er spillet først og fremst rettet mot barn i tidlig skolealder.

Det kan ikke være tvil om at en kommersiell aktør har funnet en ny vei inn i den norske skolen. Minecraft er det mest solgte dataspillet i verden, lastet ned over 200 millioner ganger på ti år. Utdanningsetaten har godkjent en såkalt «læringsutgave».

Enkelte skoler har tatt i bruk spillet. At hverken Microsoft, som eier dataspillet, eller UDE mener det er nødvendig å fjerne «overlevelsesfunksjonen» når spillet skal brukes i undervisningen, men tillater muligheten for krig og drap, forbauser meg. Men dette var tema for en annen kronikk.

Tidlig krøkes?

Microsoft har dermed fått direkte tilgang til norske skolebarn som nummer én blant tilbydere av dataspill. Datagiganten har nå mulighet til å verve og pleie sine mindreårige brukere helt fra skolestarten. Tidlig krøkes den som god forbruker skal bli?

Så til Youtube. Mine to barn har fått pensum og lekser på nettbrett i skoleåret som var. Under hjemmeskolen på våren la jeg merke til at den ene læreren sendte oppgavene med lenker til Youtube. Den andre læreren brukte ikke Youtube. At det i praksis var umulig å unngå reklamen (vanligvis er det skolen som har det ansvaret, ifølge opplæringslovens § 9-6), sier seg selv.

Et eksempel: I påvente av å gjøre en matteoppgave måtte jeg sammen med sønnen se en kort reklamefilm som det ikke var mulig å hoppe over. En veltrent mann i bar overkropp dukket opp på skjermen og introduserte seg med «Today, I'm going to teach you how to lose weight».

Hva er fordelen med at min sønn skal se denne reklamen før han går løs på et regnestykke? Reklamen virker i beste fall distraherende. I verste fall kan gutten på ni år få en idé om at han bør bedrive slanking, siden han ble fortalt det av en voksen på sin skole-Ipad.

En liten skandale

Når dette skjer i regi av skolen i undervisningssammenheng, er det en liten skandale. Det spørs om tusenvis av små skandaler til sammen blir en stor en?

Jeg spurte assisterende rektor, som har ansvar for barnetrinnet, hvorfor noen lærere brukte Youtube og hva hun syntes om uønsket reklame levert via Ipad i vårt hjem. Skolelederen tok dessverre ikke ballen og henviste i stedet til Utdanningsdirektoratet: «En variert og aktuell opplæring krever flere kilder i undervisningen enn tradisjonelle lærebøker, ikke minst internett hvor det er vanskelig å unngå reklame.»

Skoleledelsen bruker altså sitatet fra Udir til å forsvare sin praksis med å bruke Youtube. På en eller annen måte ble budskapet «det er umulig å unngå all reklame» forvrengt til «det er ikke til å unngå med alt mulig av reklame».

Unngå Youtube

Men det er slående enkelt å unngå den slags reklame – det er bare å la være å bruke Youtube. Læreren til min datter greide å legge ut oppgavene og korte instruksjonsfilmer til sine elever uten å ta omveien via Youtube.

Vår skole var nok ikke den eneste i landet som tok i bruk Youtube som assisterende hjemmeskolelærer. Det er kjent at Google, som har kjøpt Youtube, stadig utvikler sine algoritmer for å tilpasse reklame til brukeren, og for å gjøre det vanskeligere for deg å skru av.

Hvis man samtidig tar innover seg at et flertall av norske elever i en undersøkelse fra 2018 ikke evnet å skille mellom faktabasert kunnskap og ren reklame når de ble presentert begge deler i timen, blir konsekvensene enda mer alvorlig.

Den nye, dels digitale skolen har altså gått fra å skjerme barn fra kommersiell press til å bli et ledd i markedsføringsindustrien. Noen vil synes at det er uproblematisk at elever skal se på reklame før eller mens de skal gjøre en oppgave. Læreren som bruker Youtube og assisterende rektor som forsvarer praksisen, kan være to eksempler.

Ikke opprørt over problemet?

Det lå nemlig et indirekte svar fra skolelederen i hennes tilbakevisning av mine spørsmål. Hun mente at barna, under veiledning av deres lærere, ville lære å bedre håndtere reklame. Om dette betyr at skolen bevisst utsetter elevene for reklame som et pedagogisk virkemiddel, har jeg ikke klart å finne ut av. Jeg har til gode å høre fra ledelsen at dette er et uttalt mål.

I så fall kunne vi foresatte ta stilling til reklame som undervisning. Men heller ikke vårt FAU virker særlig opprørt over problemet. Etter at jeg hadde snakket med klassens FAU-representant om hyppig bruk av Youtube og reklame som følge, fikk jeg vite at foreldreutvalget ikke anså dette «som et stort og viktig problem som FAU er spesielt opptatt av for tiden» (e-post til meg).

Det kan hende at vi som samfunn kommer til den konklusjon at markedsføring i skolen er greit. Selv tviler jeg på at det vil skje. Men hvis den norske skolen skal ta på seg rollen som reklameleverandør, skulle jeg ønske at vi tok det valget bevisst i fellesskap, etter en åpen diskusjon og gjennom en demokratisk prosess. Ikke minst burde skoleeiere og politikere kunne gi et tydelig svar på om de ønsker å tillate kommersielle interesser i skolen.

Har også ditt barn blitt #youtubed? Da kan det være på tide å si fra.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter