EU nøler foran kanten av stupet | Ørstavik og Kobbeltvedt

Om Polen ikke føyer seg, risikerer vi at korrumperingen av EU-retten sprer seg gjennom Europa, skriver kronikkforfatterne.

Norge må si sin mening når Polen demonterer sin egen rettsstat i konflikt med EU-traktaten.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Norge har sin EØS-skandale, og England vil ut av EU. Den virkelige bomben under den europeiske rettsorden er imidlertid Polen, som demonterer sin egen rettsstat i konflikt med EU-traktaten. EU nøler foran kanten av stupet.

19. november besvarte EU-domstolen spørsmål om lovligheten av den polske regjeringens opprettelse av et disiplinærkammer i Høyesterett, som kan straffe alle dommere, og omorganisering av Det nasjonale domstolsrådet, som avgjør hvem som skal ansettes som dommere.
Flertallet i begge organer er oppnevnt av regjeringspartiet PiS, via parlamentet under kontroll av partiformann Jarosław Kaczyński, via president Andrzej Duda, eller via justisminister Zbigniew Ziobro. Sistnevnte er også øverste påtalemyndighet, med makt til å styre disiplinærkammeret i enkeltsaker. PiS bestemmer altså hvilke lover som skal gjelde, hvem som skal anvende dem, og kan straffe dem som ikke dømmer slik de ønsker. Europarådets juridiske ekspertråd Veneziakommisjonen påpeker at likheten med Sovjet-systemet er slående.

Polens president Andrzej Duda (til høyre) og justisminister Zbigniew Ziobro.

EU-domstolen overlot til arbeidsrettskammeret i polsk høyesterett å vurdere om de aktuelle organene tilfredsstiller EUs kriterier for uavhengighet. 5. desember erklærte Høyesterett at hverken disiplinærkammeret eller Det nasjonale domstolsrådet er tilstrekkelig uavhengige.

Organiserer hatkampanjer

Dette har ledet til en åpen konflikt i Polens rettsvesen. Konstitusjonstro dommere anvender EU-retten i strid med lover gitt av parlamentet og dommer felt av regjeringslojale dommere. De første forfølges av de siste med disiplinærtiltak som reprimander, lønnskutt, og suspensjon – for sin bruk av ytringsfriheten utenfor rettssalen, for innholdet i konkrete dommer de har felt, for å rette spørsmål eller henvise til EU-domstolen i sine egne dommer. Slike opprørske dommere trakasseres i regjeringskontrollerte medier, ja til og med i hatkampanjer på sosiale medier, som har vært organisert av personer i justisministeriet.

(Justsiminister) Ziobro må gå, mente demonstranter i august. En av Ziobros medarbeidere var involvert i hatkampanjer på sosiale medier mot dommere som kritiserte regjeringen.

Hvorfor farlig for Polen?

Hvorfor er denne utviklingen så farlig for Polen? Domstolsrådet har oppnevnt mer enn 300 dommere, som har avsagt over 7000 dommer, tall som stiger for hver dag som går, på alle nivåer og rettsområder. Å rydde opp i dette langsomt eksploderende kaoset vil bli et mareritt.

Regimet i Polen forfekter også en ideologi som går på tvers av grunnleggende borgerrettsprinsipper. PiS har ført en aggressiv retorikk mot seksuelle, religiøse og nasjonale minoriteter. Alminnelige arbeidstagere og særlig Polens én million ukrainske arbeidsinnvandrere har svakt sikrede rettigheter. Parlamentet har forsøkt å gjøre det umulig å få utført abort. Regjeringen støtter begrensninger av ytringsfriheten for liberale og venstreorienterte grupperinger, men organiserer offentlige markeringer samen med høyreradikale grupper.

Hvorfor farlig for EU/EØS?

Hvorfor er utviklingen farlig for EU/EØS? Polske myndigheter har ikke bare sviktet i sin anvendelse av EUs lover, men nekter å føye seg etter dem. Rettssystemet produserer motstridende beslutninger, slik at hverken polske borgere eller partnere i andre land lenger kan vite hva som er gjeldende rett. Hvilken dom man kan vente seg, vil avhenge av hvem dommeren er og hvilke forbindelser vedkommende har til politiske myndigheter.

Særlig problematisk vil det bli å forholde seg til polske partnere i statskontrollerte bedrifter og på rettsområder hvor regimets holdninger skiller seg fra andre lands, som for eksempel barnefordelingssaker. Aktører i EU/EØS-området vil måtte ta høyde for den risiko som dette medfører, for eksempel ved å kreve høyere profittmargin, eller ved å sørge for at avtaler inngås utenfor polsk jurisdiksjon. Noen vil sikre seg velvilje gjennom korrupsjon.

Når tilliten ryker

Det er lite andre europeiske lands myndigheter kan gjøre for å hindre dette, når mistilliten først har fått tak. Rettssystemet i Europa fungerer analogt med rettssystemet her hjemme. Vi har tillit til at domstoler i et annet distrikt enn vårt eget følger de samme lover, at rettspraksis er den samme, og at vesentlige avvik blir korrigert av høyere instans. Denne gjensidige tilliten og arbeidsdelingen er helt nødvendig for at rettssystemet skal fungere. Om tilliten ryker, er konsekvensene uoverskuelige.

Og problemet er ikke bare Polen: Ungarn, Romania, og Tsjekkia har også myndigheter som presser rettsstatens grenser meget hardt. Det finnes selvsagt også andre aktører i alle land som ser seg tjent med et rettssystem med dommere og politikere som lar seg kjøpe.
At Polen nekter å rette seg etter EU-domstolen, er en eksistensiell krise for hele EU/EØS. EU er et rettsfellesskap basert på samarbeid, men uten effektive rettslige mekanismer for å ekskludere stater som bevisst bryter medlemskapsbetingelsene.

Artikkel 7 i EU-traktaten, den såkalte «atomparagrafen», kan nemlig bare brukes ved enstemmighet, og Polen har støttespillere. Om Polen ikke føyer seg, risikerer vi at korrumperingen av EU-retten sprer seg gjennom Europa, med mindre de tyngste aktørene går sammen om å kaste Polen ut av EU med rå politisk makt. Det første vil være et knusende nederlag for Polens regjering, det andre et tidevannsskifte hvor stormaktene igjen tar hardhendt kontroll over Europas utvikling.

Klokken tikker

Uavhengige dommere byttes ut én etter én, ettersom den eldre garde går av, og de gjenværende slites ut av anklager og trakassering. Førstepresidenten i høyesterett Malgorzata Gersdorf går av i april 2020, og da vil regjeringen overta Høyesterett. PiS-flertallet i parlamentet har fremmet et lovforslag som vil frata dommere enhver politisk ytringsfrihet om en knapp måned. PiS’ justisminister har bedt statsadvokater reagere mot alle dommere som følger EUs dom av 19. november og Høyesteretts dom av 5. desember.

Lille julaften ble neste skritt tatt i prosessen mot dommer Pawel Juszczyszyn, som i overensstemmelse med disse dommene har bedt parlamentets president om å utlevere dokumentasjonen som ligger til grunn for nominasjonen av medlemmer til Det nasjonale domstolsrådet, blant dem hans egen sjef, som har suspendert ham for denne forespørselen.

Norge må følge med og si sin mening om dette.