Kronikk

Frp inspireres av danske «gettolover» – helt uten å sette spørsmålstegn | Stein Lillevolden

  • Stein Lillevolden
    Sosialarbeider i København

Tegning: Arne Nøst

De danske erfaringene, hvor «gettoloven» og Ungdomssanktionen har forverret alt de skulle motvirke, nevnes ikke.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den danske juristen Ole Krarup utga i 1982 diktsamlingen «Paragraffer har ingen spørgsmålstegn». Der beskriver han jusens evne til å illudere rettferdighet og handlekraft uten at det stilles kritiske spørsmål, til tross for at lovbudenes tilblivelse ofte bygger på manglende samfunnsanalyse, politiske hestehandler, fordommer og den groveste urettferdighet.

Fremskrittspartiets hurtig skiftende justisministre har gjennom år søkt inspirasjon hos den særlige danske sammenblanding av kriminal-, sosial- og integrasjonspolitikk, og da særlig i den såkalte «Ghettolov», Lov 38. Her er lovens formål definert etter etnisitet.

Stein Lillevolden Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

Hvis «andelen med ikke-vestlig baggrund» og etterkommere, selv om de så skulle være danske statsborgere født og oppvokst her, overstiger 50 prosent i et avgrenset område, og det er en viss prosentandel utenfor arbeidsmarkedet, lav gjennomsnittsinntekt, lav utdannelsesgrad og forhøyet andel dømte for lovovertredelser, kommer gettostempelet og påfølgende sanksjoner som dobbeltstraff, tvangsflytting og nedrivning av området.

Ungdoms- og gjengkriminalitet

Det danske innslaget i Fremskrittspartiets politikk har både historisk og ideologisk vært sterkt, men ble fornyet med de senere års politiske fascinasjon for tidligere utlendings-, integrasjons- og boligminister Inger Støjberg.

I et nylig representantforslag til Stortinget fra Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos skisseres en rekke tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet som er direkte oversatt fra dansk politisk virkelighet, og med en rekke henvisninger til danske forhold.

Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) var justisminister fra desember 2016 til januar 2018. Terje Pedersen/NTB scanpix

Frps justispolitikere lister opp ti punkter som i korthet omfatter økt bruk av fengsel for kriminelle under 18 år, opprettelse av lukkede institusjoner for barn under den strafferettslige lavalder, generell bevæpning av politiet, fjerne «strafferabatt» for flere lovbrudd, strengere straff for gjentagelse, senke terskelen for å ilegge oppholds- og besøksforbud for kriminelle i områder hvor de tidligere har begått kriminalitet, strengere straff for kriminalitet utført i kriminalitetsbelastede områder, senkning av den kriminelle lavalder til 14 år og til slutt ansvarliggjøring av foreldre for barns lovbrudd.

De danske erfaringene, hvor «ghettoloven» og den særlige «Ungdomssanktionen» har forverret alt den skulle motvirke, nevnes ikke i pressemeldingen om dokument 8-forslaget.

Per-Willy Amundsen deler i stedet på Facebook et entusiastisk rosende oppslag fra Hege Storhaug, hvor hun særlig fremhever den viktige inspirasjonen fra danske gettolover.

Vaterlandsparken i Oslo Vidar Ruud/NTB scanpix

Etnisitet som lovgrunnlag

Både Amundsen og Kjønaas Kjos er medlemmer av Frps såkalte innvandrings- og integreringsutvalg, under ledelse av Sylvi Listhaug.

De la i 2019 frem sin første delrapport som skal danne grunnlaget for programarbeid frem til stortingsvalget i 2021.

Rapporten er i stor grad en oppdatering av Storhaugs tidligere arbeider, supplert med nyere dansk inspirasjon. Rapporten munner ut i et glansbilde av en dansk sosialpolitisk lovgivning som stempler allmenne leieboligområder som gettoer, med hensikt å privatisere de mest salgbare delene og skifte ut beboere med sosiale problemer og «fremmedkulturell bakgrunn». Og, om nødvendig, gjennomføre fysisk nedrivning av de sosialt mest utsatte boligområdene.

Pr. i dag står mer enn 11.000 dansker i fare for å miste sin nåværende bolig etter lovens getto-definisjon (Ugebrevet Mandag Morgen).

Les også

Dette vil politikerne gjøre for å stoppe unge kriminelle

Går enda lenger enn de danske

Men de inngrepene Frps innvandrings- og integrasjonsutvalg skisserer, går faktisk enda lenger enn de danske. De danske kriteriene omfatter fysisk sammenhengende allmenne leieboligavdelinger med minst 1000 beboere, beskrevet med så detaljerte krav i definisjonen av «getto» at hvis bare én enkelt belastet person eller familie flytter inn i et utsatt område, kan boligområdet plutselig bli utdefinert, med alle de sanksjoner som følger med dette.

Allmenne boligområder er en eiendomsform og konstruksjon av leieboliger som ikke finnes i Norge. Fremskrittspartiet går så langt som å omgjøre de avgrensede danske reglene for allmenne leieboliger til å gjelde beboersammensetning i hele bydeler.

Bolig- og eiendomssituasjonen, og ikke minst den sosiale situasjonen, er en helt annen i Groruddalen, Oslo indre øst og Søndre Nordstrand, områder med over 100.000 innbyggere som Fremskrittspartiet med helt feilaktig bruk av den danske målestokk, ender opp med å definere som «gettoer», eller «på vei til å bli det».

Les også

Hamza (15) og Ahmed (16) er politianmeldt 136 ganger. Mange er redde for dem. Ingen har klart å stoppe dem.

Straffebudenes uutholdelige letthet

Den såkalte «Ungdomssanktion» ble innført i Danmark i 2001 etter en medieopphausset moralsk panikk over ungdomskriminalitet, til tross for synkende antall lovbrudd i aldersgruppen, slik det også er i Norge utenom Oslo. Oslo skiller seg ut her fordi det, i motsetning til det forgubbede Norge, er vekst i ungdomsaldersgruppene. Med flere unge er det flere som er i kjernegruppen for lovbrudd begått av unge gutter/menn i by, med svak tilkobling til skole og arbeid, og med fattigdom og sosial overlast i bagasjen.

I Danmark ble det opprettet syv sikrede institusjoner for å ta seg av Ungdomssanktionen. Disse institusjonene ligner til forveksling vanlige fengsler, med seks meter høye gjerder, overvåking, innlåsing på enkeltceller om natten og hele kontrollapparatet man ellers kjenner fra lukkede fengsler. Det er ikke en begrenset sanksjon, men gjenopprettelse av det brutale og samfunnsskadelige Ungdomsfengselet.

Ungdomssanktionen omfatter de 14-18-årige som ellers, i verste fall, ville bli idømt bøter eller en betinget fengselsstraff. Som i det gamle ungdomsfengselet regnes Ungdomssanktionen som «behandling», slik at dommen kan settes til to år, uansett forbrytelse. Det betyr at disse ungdommene får mye lengre straffetid enn voksne for samme lovbrudd, fordi det blir regnet som behandlingsforløp, selv om det har alle fengselets straffepåvirkning og skadevirkninger.

Stadig mer lukket

De unge må i utgangspunktet «kun» sitte to måneder i en lukket institusjon før de skal overføres til en «åpen» institusjon, men med tiden er også de åpne blitt stadig mer lukket. I tillegg er det ikke uvanlig med tilbakeføring til lukket institusjon innenfor den idømte toårsperioden.

Det er ikke et fargeblindt system eller uten sosial slagside. Og med den danske «gettoplan» kan straffen uansett dobles hvis forbrytelsene skjer i de definerte «getto»-områdene.

Gradvis begynner nå egne straffeinstitusjoner og særreaksjoner for unge å gjeninnføres også i Norge. Her i Danmark er erfaringene med sammenblandingen av gettoplanen og de særlige ungdomssanksjonene eksplosiv.

Frp får ikke flertall for sitt danske forslag denne gangen, men kontrolltanker har en tendens til å smitte og bli til paragrafer, helt uten spørsmålstegn.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Ekskriminelle reagerer på manglende vilje til å styrke ungdomsfengslene: – Langt fra godt nok

  2. Les også

    Her soner Norges farligste barn. Nå fyller gutter fra Oslo fyller opp ungdomsfengslene.

Les mer om

  1. Ungdomskriminalitet
  2. Innvandring
  3. Per-Willy Amundsen
  4. Kari Kjønaas Kjos

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norge etter koronaen? Det handler først og fremst om våre politiske valg.

  2. KRONIKK

    Aggresjon er forståelig i møte med urettferdighet og rasisme, men det løser ingenting

  3. KRONIKK

    Tre byråd med ulik politisk farge har båret frem nye Deichman. Det forplikter.

  4. KRONIKK

    Vi trenger Akson for å digitalisere helse- og omsorgssektoren

  5. KRONIKK

    Norske universiteter må også ta opp kampen mot rasisme

  6. KRONIKK

    Rusreformen: Vi trenger et ombud, ikke et barnepoliti