Kronikk

En global tilnærming i kampen mot covid-19 | Bill Gates

  • Bill Gates
    Bill & Melinda Gates Foundation

Det vil sannsynligvis kun være et spørsmål om tid før en del av verden smitter en annen del av verden på nytt. Derfor trenger vi en global tilnærming i kampen mot denne sykdommen, skriver Bill Gates i denne kronikken. Denis Balibouse, Reuters

Det er minst tre steg verdens ledere, spesielt de i G20, kan ta med én gang.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste ukene har jeg snakket med flere titalls eksperter om covid-19, og det finnes tydelige bevis på at koronavirussykdommen diskriminerer på mer enn én måte: Den tar livet av eldre oftere enn unge, menn oftere enn kvinner, og den rammer fattige uforholdsmessig hardt.

Men det er også noe jeg ikke har sett bevis på: Covid-19 diskriminerer på grunnlag av nasjonalitet. Viruset bryr seg ikke om landegrenser.

Vil komme til å spre seg

Jeg nevner dette fordi helt siden verden ble oppmerksom på viruset i begynnelsen av januar, har myndigheter fokusert på sine egne, nasjonale tiltak: Hvordan kan de beskytte befolkningen innenfor sine egne landegrenser? Dette er forståelig. Men med et så smittsomt og utbredt virus må ledere også anerkjenne at så lenge covid-19 finnes ett sted, berører det folk overalt.

Hittil har ikke koronaviruset rammet hardt i mange lav- og middelsinntektsland. Vi er ikke helt sikre på hvorfor. Men vi vet at sykdommen etter hvert vil komme til å spre seg i disse landene, og at antall rammede og døde sannsynligvis vil være langt høyere enn det man hittil har sett hvis man ikke gjør mer.

Tenk på dette: Covid-19 har overveldet storbyer som New York, til tross for at tallene antyder at ett sykehus på Manhattan har flere intensivsenger enn de fleste afrikanske land har på landsbasis. Millioner kan komme til å dø.

Det første verdens ledere kan gjøre, er å sørge for rettferdig fordeling av verdens ressurser for å bekjempe pandemien – ting som munnbind, hansker og diagnostiske tester, skriver Bill Gates. Alessandro Garofalo, Reuters

Kan vende tilbake

Du trenger ikke å bo i et utviklingsland for å frykte at dette kan påvirke deg. Selv om rike land lykkes med å redusere hastigheten sykdommen sprer seg på i løpet av de neste månedene, kan covid-19 vende tilbake hvis pandemien fortsetter å være utbredt andre steder. Det vil sannsynligvis kun være et spørsmål om tid før en del av verden smitter en annen del av verden på nytt.

Derfor trenger vi en global tilnærming i kampen mot denne sykdommen. Akkurat hvordan denne tilnærmingen er, vil nødvendigvis endre seg etter hvert som pandemien utvikler seg. Men det er minst tre steg verdens ledere – spesielt de i G20 – kan ta med én gang.

Les også

Island massetester befolkningen. Funnene gir et innblikk i barns rolle som smittespredere.

Må ta tøffe, men kloke valg

Det første steget er å sørge for rettferdig fordeling av verdens ressurser for å bekjempe pandemien – ting som munnbind, hansker og diagnostiske tester. Med tiden håper vi at det vil være nok til alle. Men så lenge den globale tilgangen er begrenset, må vi ta tøffe, men kloke valg. Akkurat nå, er det dessverre ikke alltid det som skje.

Verdens ledere er i ferd med å bli enige om noen ting, for eksempel at helsepersonell i førstelinjen bør testes først og få tilgang til smittevernutstyr. Men tenk på alle valgene vi tar i en større sammenheng: Hvordan fordeles disse munnbindene og testene i et samfunn eller land i forhold til andre? Akkurat nå kommer bli svaret ofte fra et urovekkende spørsmål: Hvem betaler mest?

Les også

Debatt: «Vår sammenligning viser at det så langt ikke dør mange flere mennesker av covid-19 enn av influensa»

Vi må fordele ressurser

Jeg har stor tro på kapitalismen, men enkelte markeder fungerer ikke under en pandemi. Markedet for livreddende utstyr er et åpenbart eksempel. Privat sektor har en viktig rolle, men dersom vår strategi for å bekjempe covid-19 fører til en budkrig mellom ulike land, kommer denne sykdommen til å drepe langt flere mennesker enn den må.

Verdens ledere må sikre nødvendig finansiering av forsknings- og utviklingsarbeid for å fremstille en vaksine. Den eneste måten vi kan få fullstendig slutt på denne pandemien er ved å vaksinere folk mot den, skriver Bill Gates. Ted S. Warren, AP

Vi må fordele ressurser med utgangspunkt i folkehelsen og medisinske behov. Det er mange veteraner fra ebola- og hivepidemiene som kan bidra med å utarbeide de nødvendige retningslinjene. Ledere i både utviklede og utviklingsland bør samarbeide med Verdens helseorganisasjon (WHO) og deres samarbeidspartnere i dette arbeidet.

Etter dette bør alle landene som deltar i denne satsingen offentliggjøre sin enighet om disse retningslinjene, slik at alle parter ansvarliggjøres. Disse avtalene kommer til å være sentrale når en covid-19-vaksine endelig blir tilgjengelig, fordi den eneste måten vi kan få fullstendig slutt på denne pandemien er ved å vaksinere folk mot den.

Les også

«Vi kan ikke lenger vite hva som er sant og ikke når Trump åpner munnen», skriver Marianne Marthinsen

Øke farten på å teste vaksiner

Dette bringer meg til det andre steget ledere må ta: De må sikre nødvendig finansiering av forsknings- og utviklingsarbeid for å fremstille en vaksine.

Det har ikke vært så mange positive historier om covid-19, men én er fra forskningen. For tre år siden lanserte vår stiftelse, Wellcome Trust og flere regjeringer, Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI). Målet var å øke farten på prosessen for å teste vaksiner og å finansiere nye, raskere måter å utvikle vaksiner på. Dersom et nytt virus skulle begynne å spre seg i verden, ønsket vi å være klare.

CEPI er allerede i gang med å utvikle minst åtte potensielle vaksiner mot covid-19, og forskerne er trygge på at de kommer til å ha minst én vaksine klar innen 18 måneder. Hvis man får til dette, vil det være første gangen i historien at det er gått så kort tid fra det øyeblikket man er blitt møtt med et helt nytt patogen til man har utviklet en vaksine.

Mangler to milliarder dollar

Men et slikt tidsperspektiv avhenger av finansiering. Mange land har bidratt til CEPI de siste to ukene, men koalisjonen trenger minst to milliarder dollar til satsingen. Dette tallet er bare omtrentlig – innovasjon er et uforutsigbart foretak – men G20-lederne bør nå komme med betydelige tilsagn.

G20s ledere må også være klar over at disse midlene kun er nok til å utvikle vaksinen, og ikke produksjonen eller utrullingen av vaksinen. Dette vil kreve enda større beløp og mer planlegging. Dette er den tredje oppgaven G20 bør begynne å tenke på.

Les også

«FHI har trolig rett i at munnbind vil fungere dårlig i Norge», skriver Frank Rossavik

Hva skal vaksinen koste?

For det første er vi ikke sikre på hvilke vaksiner kommer til å være de mest effektive. For å produsere en unik vaksine krever en unik teknologi. Det betyr at land må investere i mange ulike produksjonsanlegg nå, vel vitende at noen av dem aldri kommer til å bli brukt. Hvis dette ikke gjøres, vil vi kaste bort flere måneder etter at vaksinen er blitt utviklet ved et laboratorium, mens vi venter på at den rette produsenten oppskalerer produksjonsvirksomheten.

Målet er å øke farten på prosessen for å teste vaksiner og å finansiere nye, raskere måter å utvikle vaksiner på, skriver Bill Gates. Bildet er fra University of Pittsburgh, én av mange steder der det jobbes med vaksinetesting. UPMC via Reuters

Et annet viktig aspekt er hva vaksinen skal koste. Dersom privat sektor er villig til å trå til og produsere vaksinen for eksempel, så bør de ikke tape penger på dette. Samtidig må enhver covid-19 vaksine klassifiseres som et «globalt, allment gode» og være prismessig overkommelig og tilgjengelig for alle. Heldigvis har vi organisasjoner som vaksinealliansen Gavi, som lenge har hjulpet lav- og middelinntektsland med å få tilgang til kritiske vaksiner.

Les også

Bønnemøter, afterski, karneval og fotballidenskap. Smittebombene som fikk Europa til å eksplodere.

Det trengs mer finansiering

De siste to tiårene har Gavi, mye takket være støtte fra Norge jobbet sammen med WHO og Unicef for å introdusere 13 nye vaksiner, inkludert ebolavaksinen, til verdens 73 fattigste land. Gavi er villige og kan gjøre det samme med en covid-19-vaksine, men der også trengs det mer finansiering. For å være nøyaktig trenger Gavi 7,4 milliarder dollar i løpet av de neste fem årene, og det bare for å opprettholde vaksineringsarbeidet som alt er i gang. Prislappen for å levere en covid-19-vaksine vil være enda høyere.

Disse prislappene på flere milliarder dollar kan virke som mye penger, spesielt når hele økonomier roet ned og stopper opp. Men sammenlignet med kostnadene forbundet med en feilslått satsing på vaksinering og et lengre utbrudd, er det ingenting.

Vi er alle knyttet til hverandre

De siste 20 årene har jeg bedt verdensledere investere i helsen til de fattigste menneskene i verden. Jeg har argumentert for at det er det riktige å gjøre – og det er det. Men pandemier påminner oss om at det å hjelpe andre ikke bare er det riktige, men det er også klokt.

Menneskeheten er nemlig ikke bare bundet sammen av felles verdier og sosiale bånd. Vi er også knyttet til hverandre gjennom biologiske, mikroskopiske nettverk av mikroorganismer som forbinder helsen til hver enkelt av oss sammen med alle andres helse.

I denne pandemien er vi alle knyttet til hverandre.

Vår respons må være det også.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Virus
  4. Bill Gates
  5. Kronikk
  6. Debatt
  7. Helse

Koronaviruset

  1. NORGE

    Da enda en pasient med karantene hadde løyet, satt legen seg ned og skrev om sin fortvilelse

  2. NORGE

    Forbud mot alle sosiale sammenkomster: – Ukontrollerbar smittespredning i Indre Østfold

  3. NORGE

    5300 ringte koronatelefonen i går. 360 fikk svar.

  4. NORGE

    FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind

  5. NORGE

    Direkteblogg om korona

  6. KRONIKK

    Slik ligger vi an: Dette er utfordringene med koronavaksinene