Kronikk

Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing

Skaden kan ha skjedd under fødselen, ved fall mot hardt underlag eller ved at medisinske tilstander hos babyen er oversett.

De enkelte skader i skadebildet som blir lagt til grunn for å fastslå at et barn er blitt filleristet, kan også skyldes andre årsaker, skriver kronikkforfatterne. Foto: Tor Stenersen

  • Aslak Syse
  • Ulf Stridbeck
  • Knut Wester
Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dommere er legfolk ved vurdering av noen typer faktum i straffesaker. Ofte trengs sakkyndige vitner for å klargjøre tekniske, medisinske eller andre ikke-rettslige problemstillinger. Når dommerne er legfolk på det området som retten skal ta stilling til, tillegges sakkyndiges konklusjoner stor vekt.

5. oktober presenterer vi i Tidsskrift for Rettsvitenskap en analyse av norske straffedommer der spørsmålet er om mindre barn er blitt skadet på grunn av filleristing, også kalt shaken baby syndrome (SBS). Den medisinske sakkyndigheten blir da sentral.

Aslak Syse er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.

I medisinsk teori er det til nå lagt til grunn at når svært små barn ristes kraftig, utvikles et typisk skadebilde med tre komponenter. Det omtales som «triaden» og innebærer påviselige blødninger i indre øye, blødning under den harde hjernehinnen (subdurale blødninger) og en generell skade av hjernevev.

Andre årsaker enn filleristing

Dette skadebildet har vært vurdert som så typisk at det nærmest kan sluttes fra skadefølgen (triaden) til skadens årsak (filleristing). Det blir også lagt til grunn av norske sakkyndige i straffesakene. Synspunktet gjenspeiles på politiets nettsider og av helsepersonell som arbeider med forebygging av vold mot barn.

Det er like fullt tenkelig at noen blir filleristet uten at det resulterer i SBS eller andre alvorlige skadefølger. Da vil det ikke bli reist barnevernssak for fylkesnemnda eller straffesak mot utøveren.

Ulf Stridbeck er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.

Men triadens delkomponenter kan ha andre årsaker enn filleristing. Skaden kan ha skjedd under fødselen, ved fall mot hardt underlag eller ved at medisinske tilstander hos babyen er oversett, for eksempel vannhode med blødning utenfor hjernen, men under den harde hjernehinnen. En slik tilstand kalles benign external hydrocephalus, men er slett ikke så godartet (benign) som navnet tilsier.

Les også

Foreldre dømmes til fengsel. Barn blir tatt fra foreldre. Familier går i oppløsning. Diagnosen «filleristing» er en rettsskandale | Wester og Eriksson

Manglende vitenskapelig belegg

I 1971 formulerte den britiske barnenevrokirurgen Norman Guthkelch (1915–2016) hypotesen om filleristing som årsak til SBS. Den ble etter hvert lagt til grunn av rettsmedisinere verden over. Guthkelch selv ble etter hvert en tviler fordi det ikke finnes vitenskapelig belegg for hypotesen.

Knut Wester er professor emeritus ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen.

Det pågår en internasjonal debatt, så vel blant medisinere som jurister, om sikkerheten av SBS-diagnostiseringen. I Sverige er sterk tvil nedfelt i en offentlig rapport og i uttalelser fra den svenske Riksadvokaten og Högsta domstolen. I den svenske SBS-rapporten fastslås: «Det finns otillräckligt vetenskapligt underlag for att bedöma den diagnostiska träffsäkerheten av triaden för att identifiera skakvåld.»

Vår analyse av straffesakene dokumenterer dommeres avhengighet av sakkyndig kompetanse. Dette krever robust viten slik at faktum blir riktig vurdert. Vitenskap kan utdateres.

I den internasjonale debatten om årsakene til hjerneblødning, øyenbunnsblødning og hjernevevsskade gis også andre forklaringer enn filleristing. Hvis barnets skadebilde fører til domfellelse av en omsorgsperson for filleristing, mens årsaken er en annen, er domfellelsen basert på feil faktum.

Straffesaker gjennomgått

Dette var bakteppet for vår studie om det bevismessige grunnlaget i straffesaker om filleristing. I Lovdatabasen identifiserte vi alle dommer avsagt i tidsrommet 2004 til 2015, i alt 17 barn. De fleste sakene ble pådømt både i tingrett og – etter anke – i lagmannsrett.

Vår studie er gitt tittelen «Vurdering av filleristing av barn i straffesaker for norske domstoler» og har fem forfattere. I tillegg til oss tre som står for kronikken, har to svenske spesialister i henholdsvis nevrokirurgi og nevroradiologi bidratt i den medisinske ettervurderingen.

Fagartikkelen er flervitenskapelig, ikke tverrvitenskapelig, ved at de to juristene har analysert selve straffesakene, hvilke bevis som er ført, hva de sakkyndige har uttalt og hva retten har lagt vekt på i begrunnelse og resultat. Parallelt har de tre medisinerne gjennomgått billeddiagnostikk og andre medisinske funn hos de aktuelle barna, men uten å kjenne til sakens strafferettslige utfall.

Hvor mange er feilaktig dømt?

Mange vil sikkert spørre: Hvor mange personer er blitt feilaktig domfelt fordi barnets skadebilde er blitt koblet til «triadens» komponenter når årsaken er en annen?

Svaret er ikke entydig gitt. Billeddiagnostikken og de kliniske funn peker ikke nødvendigvis mot andre medisinske tilstander, selv om det i enkelte saker også gjør dette. I nesten halvparten av sakene synes funnene å peke mer mot benign external hydrocephalus enn mot filleristing. Dette er en medfødt tilstand som oftest rammer svært unge guttespedbarn. I vårt materiale er det en stor overvekt av gutter.

Hvis alle tre kjennetegnene foreligger, konkluderer sakkyndige og retten med at barnet er blitt filleristet. Også der bare to kjennetegn er konstatert, er det blitt domfellelse. Det konkluderes fra skadens art til skadens årsak. Men mangel av ett kriterium har, på den annen side, i ett tilfelle ført til frifinnelse. Triaden kan altså slå begge veier.

Les også

Vi har gode verktøy for å avdekke «filleristing» av barn | Austeng og Hellgren

Enkelte uriktige dommer

Bare i noen få saker er domfellelsen basert utelukkende på forekomst av triaden. Oftest foreligger det også andre skader: blåmerker, ribbeinsbrudd eller arm/beinbrudd. I noen saker er det opplysninger om fysisk vold mot det aktuelle barnet. Og i to saker foreligger tilståelse.

I flere saker uttrykker de sakkyndige tvil vedrørende årsaken til skadene. I enkelte saker har det vært tvil om hvem av omsorgspersonene som har utøvd volden, og da er ingen blitt domfelt for skadepåføringen. I enkelte tvilssaker har omsorgspersoner blitt dømt for ikke å sikre at et alvorlig sykt barn er brakt til legevakt eller sykehus. Noen av dommene er avsagt under dissens, noe som viser at sakene har vært vanskelige å bedømme.

Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt enkelte uriktige dommer, der det er tvil om robustheten i det sakkyndige grunnlaget for domfellelsen, og hvor tvilen ikke er kommet tiltalte til gode.

  1. Les også

    Kan filleristing forebygges? | Solveig Ude

  2. Les også

    Foreldrene ble anklaget for å ha filleristet «Tobias» (1) og trodde de aldri skulle få ham tilbake. Så begynte en pensjonert overlege å stille spørsmål.

  3. Les også

    Prinsippdom om filleristing av baby: Seks års fengsel

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barnemishandling
  2. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Filleristing av barn: Tvilen skal komme tiltalte til gode

  2. DEBATT

    Et tilsynelatende friskt barn som plutselig kollapser og utvikler alvorlig hjerneskade?

  3. KRONIKK

    Filleristing av barn: Dette kan gjøre det lettere for retten å komme frem til riktig avgjørelse

  4. KRONIKK

    Norge settes på harde prøver i spillet om Latin-Amerika

  5. KRONIKK

    Private barnehager: Arbeiderpartiet går fra pragmatisme til ideologi

  6. KRONIKK

    Pandemien truer jenters menneskerettigheter